Sideversjon per 9. jun. 2008 kl. 19:15 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Dominica (dies), eg. Herrens dag, dvs. søndag. Enkelte søndager ble gjerne betegnet med ordet d. samt begynnelsesordet (-ordene) i vedk. søndags introitus. Det gjaldt særlig disse: d. e...)
Dominica (dies), eg. Herrens dag, dvs. søndag. Enkelte søndager ble gjerne betegnet med ordet d. samt begynnelsesordet (-ordene) i vedk. søndags introitus. Det gjaldt særlig disse: d. esto mihi (fastelavnssøndag), d. invocavit (1. søndag i faste), d. reminiscere (2. søndag i faste), d. oculi (3. søndag i faste), d. laetare (4. søndag i faste, midtfastesøndag), d. judica (5. søndag i faste), d. quasi modo geniti (1. søndag etter påske), d. misericordia (2. søndag etter påske), d. jubilate (3. søndag etter påske), d. cantate (4. søndag etter påske), d. vocum jucunditatis (5. søndag etter påske), og d. exaudi domine vocem meam (6. søndag etter påske). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.