Leksikon:Dukat: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som intern...) |
(formatering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i | '''Dukat''', eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i [[1285]]. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i århundrenes løp. | ||
Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst [[1325]], nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i [[Danmark-Norge]] i [[1500-årene]]; 1528–33 regnet like 4 ''[[Leksikon:mk.|mk.]]'' dansk (''NRJ'' IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra [[1586]], fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa. | |||
I Danmark-Norge ble | I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang [[1563]]–[[1564|64]] (som ''[[Leksikon:klipping|klipping]]'', s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. ''[[Leksikon:kurantdukat|kurantdukat]]''). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til [[1802]], med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i [[1660-årene|1660-]] og [[1670-årene]] preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før [[1874]]. | ||
Forordn. 25. juni 1602 satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 speciedlr. Senere steg verdien, slik at det fra 1640-årene også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i 1620-årene. H.W. | Forordn. 25. juni [[1602]] satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 ''[[Leksikon:speciedlr.|speciedlr.]]'' Senere steg verdien, slik at det fra [[1640-årene]] også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i [[1620-årene]]. {{sign|H.W.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Mynt|{{PAGENAME}}]] | |||
Sideversjonen fra 18. aug. 2008 kl. 17:14
Dukat, eg. en venetiansk gullmynt som ble slått første gang i 1285. Den ble snart etterlignet i mange land, og også betegnelsen fulgte med. Mynttypen fikk etter hvert stort ry som internasjonal verdimåler fordi den ikke ble nevneverdig forringet i århundrenes løp.
Dukatmynt, slått av gull fra Siebenbürgen (tidligst 1325, nå Transilvania i Romania, hvor en stor del av befolkningen er ungarsk) og kalt ungarsk gylden sirkulerte i Danmark-Norge i 1500-årene; 1528–33 regnet like 4 mk. dansk (NRJ IV s. 292, 431). Nederlandsk dukat, som ble utmyntet fra 1586, fikk likeledes stor utbredelse i det nordlige og østlige Europa.
I Danmark-Norge ble dukatlignende mynt slått første gang 1563–64 (som klipping, s.d.), men regulær utmynting av dukater som rundmynt kom ikke i gang før i 1600-årene. Også disse myntene ble i begynnelsen kalt «ungarsk gylden», men etter hvert ble dukat eller speciedukat den vanlige betegnelsen (jf. kurantdukat). I Danmark ble det slått dukatmynt fram til 1802, med pålydende verdi fra 1/4 til 10 d. I Norge ble det i 1660- og 1670-årene preget en del gullmynter på fra 1/2 til 4 dukat pålydende verdi. Dette var den eneste gullutmynting her i landet før 1874.
Forordn. 25. juni 1602 satte verdien av 1/1 d. til 1 5/8 speciedlr. Senere steg verdien, slik at det fra 1640-årene også offisielt ble regnet 1/1 d. = 2 speciedlr., en kurs som i praksis trolig var vanlig allerede i 1620-årene. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |