Leksikon:Gotisk skrift: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:NHL129 1.jpg|Skriftprøver (tekst fra NHL s. 143 kommer)]]
{{Thumb|NHL143A.jpg|A. Thuszind Dieffle. Du og din fader haffuer Althid førdt Løgen for meg. Och saa haffuer din Fader Beseiglet Falske Breffue paa meg. Jeg sagde Ney (Herredagsdombok 1585.)}}
[[Bilde:NHL059 1 (14).jpg|thumb]]
{{Thumb|NHL059 1 (2).jpg|B. Kongens person er hellig, han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad. (Grunnloven 1814.)}}
'''Gotisk skrift''' blir brukt både om bokskrift, trykkskrift (fraktur) og diplomskrift (kursiv). Betegnelsen stammer fra renessansen. Humanistene brukte ordet gotisk i nedsettende betydning (barbarisk). G. oppsto i Nord-Frankrike på 1100-tallet, og var i Norden fullt utviklet i slutten av 1200-årene. G. var mer spiss og vinklet enn karolingisk minuskelskrift. G. slo først gjennom som bokskrift, mest særpreget i de liturgiske håndskriftene. Denne strenge formen av g. ble ved boktrykkerkunstens oppfinnelse trykkskrift.
{{Thumb|NHL143C.jpg|C. Bergenske Kiøbmænd som indfinde sig paa Fiskeværene og fylde den gemene Mand med brændevin for at træffe desto fordelaktigere Contract. (Generalkirkeinspeksjonskollegiet. Visitasberetning Bergen stift 1748.)}}
{{Thumb|NHL129 1a.jpg|D. For det fjerde bekiende forschreffne Christoffer, att Gudmund Theigs Quinde aff Ennebachsogenn, Kunde gjøre ontt, och Redt til filde fieldt paa en Roch. (Akershus lensregnskap 1624–25-.)}}
{{Thumb|NHL143E.jpg|Bokstaver}}
{{Thumb|NHL059 1 (14).jpg|Forkortelser og tall}}
'''Gotisk skrift''' blir brukt både om bokskrift, trykkskrift (fraktur) og diplomskrift (kursiv). Betegnelsen stammer fra [[renessansen]]. Humanistene brukte ordet gotisk i nedsettende betydning (barbarisk). Gotisk skrift oppsto i Nord-Frankrike på [[1100-tallet]], og var i Norden fullt utviklet i slutten av 1200-årene. Gotisk skrift var mer spiss og vinklet enn [[karolingisk minuskelskrift]]. Gotisk skrift slo først gjennom som bokskrift, mest særpreget i de liturgiske håndskriftene. Denne strenge formen av gotisk skrift ble ved [[boktrykkerkunsten]]s oppfinnelse trykkskrift.


Kursivskriften ble forenklet og gjort jevn og lettlest i tyske skriveskoler i 1500-årene, og fikk i denne form straks innpass også i Norden. Enkelte bokstaver, særlig blant de store, endret form senere, men hovedprinsippene var de samme. Skriftens skiftende utseende skyldes mest vekslende hellingsvinkel, proporsjoner og penneskjæring, dels bestemt av allmenne smaksretninger, dels personlig farget. G. var i alminnelig bruk til etter 1850, men ble raskt avløst av moderne skråskrift, som har sitt opphav i italiensk humanistskrift. Skrift av denne typen ble alltid brukt her i stedet for g. når man skrev latin, fransk og engelsk, og ved enkeltord av slik opprinnelse, og ofte ved person- og stedsnavn.
Kursivskriften ble forenklet og gjort jevn og lettlest i tyske skriveskoler i 1500-årene, og fikk i denne form straks innpass også i Norden. Enkelte bokstaver, særlig blant de store, endret form senere, men hovedprinsippene var de samme. Skriftens skiftende utseende skyldes mest vekslende hellingsvinkel, proporsjoner og penneskjæring, dels bestemt av allmenne smaksretninger, dels personlig farget. Gotisk skrift var i alminnelig bruk til etter 1850, men ble raskt avløst av moderne skråskrift, som har sitt opphav i italiensk humanistskrift. Skrift av denne typen ble alltid brukt her i stedet for gotisk skrift når man skrev latin, fransk og engelsk, og ved enkeltord av slik opprinnelse, og ofte ved person- og stedsnavn.


Tall. Romertall ble avløst av arabertall i løpet av 1600-årene.
''Tall''. [[Romertall]] ble avløst av arabertall i løpet av 1600-årene.


Forkortelser i skrift (abbreviaturer). Deler av middelalderens høyt utviklede forkortelsessystem finnes ennå i skrift fra ca. 1600. Senere opptrer forkortelser mest i faste sammenhenger, ved mynt, mål og vekt, titler osv. Se ill. P.Ø.S./K.J.
''Forkortelser i skrift (abbreviaturer)''. Deler av [[middelalderen]]s høyt utviklede forkortelsessystem finnes ennå i skrift fra cirka 1600. Senere opptrer forkortelser mest i faste sammenhenger, ved mynt, mål og vekt, titler og så videre Se illustrasjon. {{sign|P.Ø.S.}}/{{sign|K.J.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}
[[Kategori:Skrift|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:10

A. Thuszind Dieffle. Du og din fader haffuer Althid førdt Løgen for meg. Och saa haffuer din Fader Beseiglet Falske Breffue paa meg. Jeg sagde Ney (Herredagsdombok 1585.)
B. Kongens person er hellig, han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad. (Grunnloven 1814.)
C. Bergenske Kiøbmænd som indfinde sig paa Fiskeværene og fylde den gemene Mand med brændevin for at træffe desto fordelaktigere Contract. (Generalkirkeinspeksjonskollegiet. Visitasberetning Bergen stift 1748.)
D. For det fjerde bekiende forschreffne Christoffer, att Gudmund Theigs Quinde aff Ennebachsogenn, Kunde gjøre ontt, och Redt til filde fieldt paa en Roch. (Akershus lensregnskap 1624–25-.)
Bokstaver
Forkortelser og tall

Gotisk skrift blir brukt både om bokskrift, trykkskrift (fraktur) og diplomskrift (kursiv). Betegnelsen stammer fra renessansen. Humanistene brukte ordet gotisk i nedsettende betydning (barbarisk). Gotisk skrift oppsto i Nord-Frankrike på 1100-tallet, og var i Norden fullt utviklet i slutten av 1200-årene. Gotisk skrift var mer spiss og vinklet enn karolingisk minuskelskrift. Gotisk skrift slo først gjennom som bokskrift, mest særpreget i de liturgiske håndskriftene. Denne strenge formen av gotisk skrift ble ved boktrykkerkunstens oppfinnelse trykkskrift.

Kursivskriften ble forenklet og gjort jevn og lettlest i tyske skriveskoler i 1500-årene, og fikk i denne form straks innpass også i Norden. Enkelte bokstaver, særlig blant de store, endret form senere, men hovedprinsippene var de samme. Skriftens skiftende utseende skyldes mest vekslende hellingsvinkel, proporsjoner og penneskjæring, dels bestemt av allmenne smaksretninger, dels personlig farget. Gotisk skrift var i alminnelig bruk til etter 1850, men ble raskt avløst av moderne skråskrift, som har sitt opphav i italiensk humanistskrift. Skrift av denne typen ble alltid brukt her i stedet for gotisk skrift når man skrev latin, fransk og engelsk, og ved enkeltord av slik opprinnelse, og ofte ved person- og stedsnavn.

Tall. Romertall ble avløst av arabertall i løpet av 1600-årene.

Forkortelser i skrift (abbreviaturer). Deler av middelalderens høyt utviklede forkortelsessystem finnes ennå i skrift fra cirka 1600. Senere opptrer forkortelser mest i faste sammenhenger, ved mynt, mål og vekt, titler og så videre Se illustrasjon. P.Ø.S./K.J.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.