Leksikon:Hjemmedåp: Forskjell mellom sideversjoner

'''Hjemmedåp''', dåpshandling (se ''[[Leksikon:dåp|dåp]]'') foretatt i hjemmet. Hjemmedåp omfatter  bl.a. ''[[Leksikon:nøddåp|nøddåp]]'' (s.d.), men også  mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I [[middelalderen]] var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med hjemmedåp. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare hjemmedåp som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av hjemmedåp økende i høyere sosiale lag helt fra [[1500-tallet]] av. I slike tilfeller kunne hjemmedåp inne­bære dåp med fullt kirkelig ritual. [[C.5. no. lov]] (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.

Hjemmedåp måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om hjmmedåp var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la hjemmedåp stadfeste. {{sign|A.B.A.}}