Sideversjon per 22. jun. 2008 kl. 17:22 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalder...)
Hjemmedåp, dåpshandling (se dåp) foretatt i hjemmet. H. omfatter bl.a. nøddåp (s.d.), men også mer ordinære tilfeller der de pårørende lot barnet døpe i hjemmet. I middelalderen var det åpnet adgang for at stormannsbarn kunne døpes med h. Etterreformatorisk rett aksepterte i prinsippet bare h. som nøddåp, men i praksis var mer ordinær bruk av h. økende i høyere sosiale lag helt fra 1500-tallet av. I slike tilfeller kunne h. innebære dåp med fullt kirkelig ritual. C.5. no. lov (2-5-2) forbød prestene under straff å medvirke ved h. som ikke var nøddåp. Dette ble ytterligere innskjerpet ved forordn. 19/3 1745.
H. måtte senere stadfestes i kirken; ifølge etterreformatoriske bestemmelser skulle da fadderne bekrefte at og hvordan dåpshandlingen var utført, og menigheten også i dette tilfelle minnes om hvor viktig dåpen var til frelse. Forordn. 27/7 1771 overlot til foreldrenes skjønn å avgjøre om h. var tilrådelig og når stadfestelse best kunne finne sted, mens reskr. 22/6 1814 (senere regnet som ugyldig) satte en frist på 9 måneder på å la h. stadfeste. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
