Leksikon:Lott: Forskjell mellom sideversjoner

Lott (gno. hlutr, m., del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper:  

I. L. etter arbeidsinnsatsen innen båtlaget (s.d.). Det normale var her kars-l. eller manns-l., dvs. full l., også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 l. (se halvkar).  

II. L. etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og utreder. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk l. uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk l. i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-l. delt mellom utreder og fisker (se halvlotteskar). Båt-l. eller jekte-l. ble også beregnet, likeså eventuell l. til bruket (seinot og sildenot). Før l.beregningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk l.), fartoll (s.d.), segelleie, rorbu- og hjell-leie osv. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 l., i sildefisket 2–3 l. til notbas og underbas, og i ishavsfangsten f.eks. skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 l. Bruks-l. var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. F.eks. tok synkenota (s.d.) gjerne 1 1/2–2 l., sildnota f.eks. halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (f.eks. slep, landslott (s.d.)), varsko-l. (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), ­losjifartøy osv. Om godtgjørelse til båteiere, se båtleie. For båter som drev samfiske (s.d.) ble l.oppgjøret foretatt under ett. H.D.B.