276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lott''' ( | '''Lott''' ([[norrønt]] ''hlutr'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]'', del), det økonomiske utbyttet den enkelte fisker (eventuelt også eier av båt eller bruk) fikk etter utrodd fiske. Beregningen rettet seg etter to hovedprinsipper: | ||
'''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget|båtlaget]]'' ( | '''I.''' Lott etter arbeidsinnsatsen innen ''[[Leksikon:båtlaget|båtlaget]]'' (se dette). Det normale var her kars-lott eller manns-lott, det vil si full lott, også for høvedsmannen, men for yngre gutter og eldre menn som ikke ytte full tjeneste kunne det gis 1/2 eller 2/3 lott (se ''[[Leksikon:halvkar|halvkar]]''). | ||
'''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll|fartoll]]'' ( | '''II.''' Lott etter kapital- og risikoforholdet mellom fisker og ''[[Leksikon:utreder|utreder]]''. Det normale var at fiskeren selv bar risikoen ved fisket og fikk lotten uavkortet. Hvis han var forhyrt for en fast sum for fisket, gikk lotten i sin helhet til utrederen. Fikk fiskeren full utrustning ble den fulle kars-lotten delt mellom utreder og fisker (se ''[[Leksikon:halvlotteskar|halvlotteskar]]''). Båt-lott eller jekte-lott ble også beregnet, likeså eventuell lott til bruket (seinot og sildenot). Før lottberegningen ble det imidlertid trukket tiende og generelle fellesutgifter som båtleie (hvis båten ikke fikk lott), ''[[Leksikon:fartoll|fartoll]]'' (se dette), segelleie, [[rorbu]]- og hjell-leie og så videre. Ved fiske eller fangst som krevde mer individuell ekspertise var det for enkelte vanlig med mer enn 1 lott, i sildefisket 2–3 lott til notbas og underbas, og i ishavsfangsten for eksempel skipper 3, maskinist og skytter 2, kokk 1 1/2, mannskapet ellers 1 lott. Bruks-lott var vanlig der mannskapet ikke stilte med hvert sitt bruk. For eksempel tok ''[[Leksikon:synkenota|synkenota]]'' (se dette) gjerne 1 1/2–2 lott, sildnota for eksempel halvdelen av nettoen når fellesutgifter var gått fra (for eksempel slep, ''[[Leksikon:landslott|landslott]]'' (se dette)), varsko-lott (andel til dem som varslet om sildeforekomsten), losjifartøy og så videre Om godtgjørelse til båteiere, se ''[[Leksikon:båtleie|båtleie]]''. For båter som drev ''[[Leksikon:samfiske|samfiske]]'' (se dette) ble lottoppgjøret foretatt under ett. {{sign|H.D.B.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fiske|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Fiske|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Økonomiske termer|{{PAGENAME}}]] | ||