276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skipreide''' ( | {{allmenning|Skipreide}} | ||
'''Skipreide''' ([[norrønt]] ''skipreiða'' ''[[grammatisk kjønn|f.]]'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål. | |||
Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]''.) | Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]''.) | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag|tinglag]]''. {{sign|S.I.}} | Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag|tinglag]]''. {{sign|S.I.}} | ||
<gallery> | |||
Fil:12.png| | |||
Bilde:12a.png|Vestfold | |||
Bilde:12b.png|Aust-Agder | |||
Bilde:12c.png|Vest-Agder | |||
Bilde:12d.png|Rogaland | |||
Bilde:12e.png|Hordaland | |||
Bilde:12f.png|Sogn og fjordane | |||
Bilde:12g.png|Møre og Romsdal | |||
Bilde:12h.png|Fylker og skipreider i Trøndelag | |||
</gallery> | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Leidang|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Leidang|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Sjøforsvaret|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Sjøforsvaret|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skipreider|{{PAGENAME}}]] | ||