Leksikon:Skomakerne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.)
Linje 1: Linje 1:
'''Skomakerne''' var både i middelalderen og i nyere tid en av de tallrikeste håndverkergruppene. På bygdene, der det var vanlig at bøndene selv barket sitt lær (jf. ''[[Leksikon:garving|garving]]''), omfattet skomakernes arbeid som regel bare tilskjæring og sying av fottøy, mens det i byene opprinnelig omfattet hele arbeidsprosessen fra og med garving av huden til og med omsetting av de ferdige produktene. Garvingen ble imidlertid etter hvert overtatt av spesialister (se ''[[Leksikon:garver|garver]]''). Ca. 1600 inntrådte det også en indre spesialisering i faget i byene, idet skolappere eller skoflikkere i praksis ble skilt ut som en egen gruppe. Økonomisk og i alminnelig anseelse sto nok denne gruppen under de eg. skomakerne. I en rekke byer var skomakerne organisert i laug (jf. ''[[Leksikon:laugsvesen|laugsvesen]]''). {{sign|H.W.}}
'''Skomakerne''' var både i [[middelalderen]] og i nyere tid en av de tallrikeste håndverkergruppene. På bygdene, der det var vanlig at bøndene selv barket sitt lær (jamfør ''[[Leksikon:garving|garving]]''), omfattet skomakernes arbeid som regel bare tilskjæring og sying av fottøy, mens det i byene opprinnelig omfattet hele arbeidsprosessen fra og med [[Leksikon:Garving|garving]] av huden til og med omsetting av de ferdige produktene. Garvingen ble imidlertid etter hvert overtatt av spesialister (se ''[[Leksikon:garver|garver]]''). Cirka [[1600]] inntrådte det også en indre spesialisering i faget i byene, idet skolappere eller skoflikkere i praksis ble skilt ut som en egen gruppe. Økonomisk og i alminnelig anseelse sto nok denne gruppen under de egentlige skomakerne. I en rekke byer var skomakerne organisert i laug (jamfør ''[[Leksikon:laugsvesen|laugsvesen]]''). {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}

Sideversjonen fra 24. jul. 2009 kl. 08:26

Skomakerne var både i middelalderen og i nyere tid en av de tallrikeste håndverkergruppene. På bygdene, der det var vanlig at bøndene selv barket sitt lær (jamfør garving), omfattet skomakernes arbeid som regel bare tilskjæring og sying av fottøy, mens det i byene opprinnelig omfattet hele arbeidsprosessen fra og med garving av huden til og med omsetting av de ferdige produktene. Garvingen ble imidlertid etter hvert overtatt av spesialister (se garver). Cirka 1600 inntrådte det også en indre spesialisering i faget i byene, idet skolappere eller skoflikkere i praksis ble skilt ut som en egen gruppe. Økonomisk og i alminnelig anseelse sto nok denne gruppen under de egentlige skomakerne. I en rekke byer var skomakerne organisert i laug (jamfør laugsvesen). H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.