Sideversjon per 19. jun. 2008 kl. 12:37 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: '''Skoskatten 1711''', vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. feb...)
Skoskatten 1711, vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordn. 21. februar 1711. Skattelistene for selve skotøyskatten inneholder sjelden navn på flere enn hovedpersonen i husholdet, men nevner de øvrige medlemmene summarisk, og kan derfor brukes til å beregne folketallet. Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, bl.a. husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel. Satsen var 3 skilling pr. skopar (6 sk. for sko laget i byene) forferdiget i året 1711, og ifølge forordn. skulle dette betales av skomakerne. I praksis ser det imidlertid ut til at skatten ble betalt av skoenes innehavere. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet f.eks. to par pr. person i gårdbrukerfamilie og ett par pr. person i husmannsfamilier o.l. Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen. Satsene for karosser og chaiser og andre overdekkede vogner var 20 rdlr., for karjoler og lystbåter (spiljakter) 4 rdlr., for parykker og fontanger 4 rdlr. dersom bæreren var rangsperson, ellers 3, 2 eller 1 rdlr. etter stand og vilkår. Jf. manntall. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
