Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
m
Skrevet forkortelser helt ut og lenket.
(formatering) |
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak|avtak]]'' ( | '''Skyldsetting''' (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra [[1600-tallet]]) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles ''[[Leksikon:avtak|avtak]]'' (se dette). | ||
Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6. | Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn ([[Landsloven]] VII, 53; [[C.4. no. lov]] VI, 51). ''[[Leksikon:Sorenskriver|Soreskriveren]]'' kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i [[C.5. no. lov]] (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6. | ||
Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke. | Fra [[1660-årene]] har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye [[Leksikon:Matrikkel|matrikler]]. I [[1700-årene]] ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på [[Østlandet]] ifølge reskript [[1751]]). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra [[1818]]. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra [[1909]] krevd departementets samtykke. | ||
Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. | Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i ''[[Leksikon:tingbøker|tingbøker]]'' og ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller|ekstrarettsprotokoller]]''. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i [[Riksarkivet]]. Jamfør ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]'' og ''[[Leksikon:skylddeling|skylddeling]]''. {{sign|K.J.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Landskyld|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Landskyld|{{PAGENAME}}]] | ||