Leksikon:Spiss-slede: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Spiss-slede''', lett, én-hests stasslede for én person. Det fantes særskilte manns- og kvinnesleder. Forskjellen var hovedsakelig at damesleden hadde en mer rommelig og bekvem fating ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Spiss-slede''', lett, én-hests stasslede for én person. Det fantes særskilte manns- og kvinnesleder. Forskjellen var hovedsakelig at damesleden hadde en mer rommelig og bekvem fating med plass for beina; på mannssleden var det vanlig å holde beina på meiene. Begge typer kunne ha kuskesete bak (hundsvott). (N. Jarmann: Hestekjøretøyer, By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.
'''Spiss-slede''', lett, én-hests stasslede for én person. Det fantes særskilte manns- og kvinnesleder. Forskjellen var hovedsakelig at damesleden hadde en mer rommelig og bekvem fating med plass for beina; på mannssleden var det vanlig å holde beina på meiene. Begge typer kunne ha kuskesete bak (''[[Leksikon:hundsvott|hundsvott]]''). (N. Jarmann: Hestekjøretøyer, ''By og Bygd'' XIII s. 75–136.) {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Kjøretøy|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 3. jul. 2008 kl. 09:21

Spiss-slede, lett, én-hests stasslede for én person. Det fantes særskilte manns- og kvinnesleder. Forskjellen var hovedsakelig at damesleden hadde en mer rommelig og bekvem fating med plass for beina; på mannssleden var det vanlig å holde beina på meiene. Begge typer kunne ha kuskesete bak (hundsvott). (N. Jarmann: Hestekjøretøyer, By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.