Sideversjon per 26. jun. 2008 kl. 10:50 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: '''Tjuende dag jul''' (lat. octava epiphania domini), 13. jan., ble mange steder regnet som siste dag av julefeiringen. I Norge, Sverige og deler av Finland ble den også kalt knutsdag e.l....)
Tjuende dag jul (lat. octava epiphania domini), 13. jan., ble mange steder regnet som siste dag av julefeiringen. I Norge, Sverige og deler av Finland ble den også kalt knutsdag e.l. og var knyttet til minnet om den danske helgen Knud (se Kanuti ducis): «Tjuende dag Knut kjører jula ut». Primstavtegn: klokke (jula ringes ut), svepe (jula kjøres ut), tønne eller omsnudd drikkehorn (jule¬ølet er drukket). I Nord-Norge er t. kalt tjuant¬helg, som i enkelte strøk allerede på 1500-tallet var fast avreisedag til Lofot-fisket. Enkelte steder ble t. regnet for «gamle nyårsdag», noe som passer med betegnelsen «gamle juledag» på trettende dag jul (jf. kalender). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
