Leksikon:Tyfus: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: '''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. ...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (typhus abdominalis)).
{{allmenning|Flekktyfus}}
Flekkfeber og flekksott viser begge til et av de første symptomene på t., et rødt utslett i huden. Danske (og mnty.) betegnelser av samme art var bl.a. plakfeber, plettsott og sprinkelsott.
'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og [[mellomnedertysk]]) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.
T. hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som krigs-t., leir-t. og soldatersjuken (Setesdal). Fordi t. særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt hunger-t.


T. førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen råtnefeber (dansk forrådnelsesfeber). Endelig ble t. av og til kalt hode-  
Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gresk ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign|H.W.}}
eller hovudsott; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med.
Betegnelsen t. henger etymologisk sammen med et gr. ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: Vår gl. trolldomsmedisin III s. 131f.) H.W.


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}
[[Kategori:Sjukdommer|{{PAGENAME}}]]