Leksikon:Tyfus: Forskjell mellom sideversjoner

'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og [[mellomnedertysk]]) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.

Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gresk ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign|H.W.}}