Leksikon:Utredningspenger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Utredningspenger''' var fra 1666 en avgift som oppsitterne i soldatlegder og ''[[Leksikon:utrederkvarterer|utrederkvarterer]]'' (s.d.) betalte direkte til soldaten eller dragonen når han var innkalt til mønstring. Satsen var 8 sk. pr. dag. Tidlig på 1700-tallet ble utredningspenger omgjort til en fast, årlig avgift, som via legds- eller dragonkassen kom soldaten til gode. Ved rentekammerskrivelse 25. juni 1768 (Wessel Berg II s. 451) ble utredningspenger en avgift utlignet på skylda, med 48 sk. pr. skippund tunge (63 sk. pr. spann nordafjells) inntil avgiften ble opphevet ved forordn. 1. okt. 1802. (A. Holmsen: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 123; J.P. Magnus: Utredervesenet i Norge, i Stort.forh. 1910, 1 c, hovedpost XI A s. 73f.) H.W.
'''Utredningspenger''' var fra [[1666]] en avgift som oppsitterne i ''[[Leksikon:soldatlegder|soldatlegder]]'' og ''[[Leksikon:utrederkvarterer|utrederkvarterer]]'' (s.d.) betalte direkte til soldaten eller ''[[Leksikon:dragon|dragon]]en'' når han var innkalt til mønstring. Satsen var 8 sk. pr. dag. Tidlig på [[1700-tallet]] ble utredningspenger omgjort til en fast, årlig avgift, som via legds- eller dragonkassen kom soldaten til gode. Ved rentekammerskrivelse [[25. juni]] [[1768]] (''Wessel Berg'' II s. 451) ble utredningspenger en avgift utlignet på skylda, med 48 sk. pr. ''[[Leksikon:skippund|skippund]]'' tunge (63 sk. pr. spann nordafjells) inntil avgiften ble opphevet ved forordn. [[1. okt.]] [[1802]]. (A. Holmsen: Skyld og skatt, ''Årsskr. for Agder hist.lag 1953'' s. 123; J.P. Magnus: Utredervesenet i Norge, i ''Stort.forh. 1910'', 1 c, hovedpost XI A s. 73f.) {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Bm}}
[[Kategori:Avgifter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Militærvesen|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:15

Utredningspenger var fra 1666 en avgift som oppsitterne i soldatlegder og utrederkvarterer (s.d.) betalte direkte til soldaten eller dragonen når han var innkalt til mønstring. Satsen var 8 sk. pr. dag. Tidlig på 1700-tallet ble utredningspenger omgjort til en fast, årlig avgift, som via legds- eller dragonkassen kom soldaten til gode. Ved rentekammerskrivelse 25. juni 1768 (Wessel Berg II s. 451) ble utredningspenger en avgift utlignet på skylda, med 48 sk. pr. skippund tunge (63 sk. pr. spann nordafjells) inntil avgiften ble opphevet ved forordn. 1. okt. 1802. (A. Holmsen: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 123; J.P. Magnus: Utredervesenet i Norge, i Stort.forh. 1910, 1 c, hovedpost XI A s. 73f.) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.