Leksvik Tøndefabrik og sagbruk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


== Tilgang til råvarer ==
== Tilgang til råvarer ==
I 1917 <ref>Nidaros 5 mai 1917</ref>får fabrikken en leveranse på 200 tonn båndjern fra Tyskland. Leksvik tønnefabrikk skal ha hoveddelen av denne leveransen som det følger en klausul med. Hva denne klausulen er er usikkert. Det må ha vært godt gjort å få kjøpt jernprodukter fra Tyskland under 1. verdenskrig.
I 1924 bestilte de i underkant av 100 kbm med tømmer fra Åfjord.
I 1924 bestilte de i underkant av 100 kbm med tømmer fra Åfjord.


Linje 28: Linje 30:


== Ansatte ==
== Ansatte ==
Disponent - Fredr. Bauck  
Disponent - Fredrik Bauck  


{{spire1}}
{{spire1}}

Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 09:24

Denne artikkelen trenger kjelder.
Arbeiderbladet.png

A/S Leksvik Tønnefabrikk lå i Leksvik i nåværende Indre Fosen kommune.

Det var Peter Vanvik (f. 1850) som startet og drev fabrikken. Fabrikken lå på Hammerberget.

Konsesjon[1]

Fabrikken får i statsråd konsesjon i 1924. Det er usikkert hvilken type konsesjon dette er.

Tilgang til råvarer

I 1917 [2]får fabrikken en leveranse på 200 tonn båndjern fra Tyskland. Leksvik tønnefabrikk skal ha hoveddelen av denne leveransen som det følger en klausul med. Hva denne klausulen er er usikkert. Det må ha vært godt gjort å få kjøpt jernprodukter fra Tyskland under 1. verdenskrig.

I 1924 bestilte de i underkant av 100 kbm med tømmer fra Åfjord.

Fabrikken brenner[3]

I 1925 brant fabrikken ned til grunnen. Alle maskiner og inventar gikk tapt. Et lager på 1500 tønner ble også ødelagt i brannen. Skaden fikk en verdi på 80.000 kr.

Brannen startet antageligvis pga et lynnedslag i firetiden om morgenen. Nasjonalbladet melder den 13 aug at alt var nedbrent på 30 minutter men det må vel tas med en klype salt.

Det var Ole Hansen Grande (f. 1849) som oppdaget branden da han var uten en tur om morgenen. Mange kom for å bidra i slukking men det ble hovedsakelig jobbet for at ilden ikke skulle spre seg til nabobygg. Her fikk de hjelp av vinden som stå utover sjøen.

Fabrikken hadde 20-30 ansatte som da ble uten arbeid.

Bygningen var assurert for kr 48.000,- i Norges Brandkasse mens inventaret var assurert for kr 20.000,- i Tellus.

Bygges ikke opp igjen

I følge artikkel i Nasjonalbladet 11 nov 1925[4] er ikke fabrikken bygget opp igjen.

Det er sendt andragende om dispensasjon fra byggeplikten.

Ansatte

Disponent - Fredrik Bauck

Mal:Spire1

  1. Nidaros 19 jan 1923
  2. Nidaros 5 mai 1917
  3. Nasjonalbladet 13 aug 1925
  4. Nasjonalbladet 11 nov 1925