Lensmannsgården på Seljestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.|Johan Kristiansen.}}
{{Thumb|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann [[Carl August Strøm]]. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på [[Sandtorg bygdemuseum]] i Sørvik.|Johan Kristiansen.}}
'''Lensmannsgården på Seljestad''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde br. nr. 4, Seljestad. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. [[1829]]) i Verdalen. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].
'''[[Lensmannsgården på Seljestad]]''' har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra [[1867]] til [[1918]] eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i [[Trondenes kommune]]. Før det tilhørte den snekker [[Peder Andreas Næsvold]] (f. [[1829]]) i [[Verdal]]. Han kjøpte gården i [[1859]], som etter [[1904]] (da [[Harstad]] ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med [[Mekol Marie Hartvigsdtr]], (f. [[1822]]) på «Plassen» i [[Harstadsjøen]]. Hun var søster av den kjente skysskafferen [[Søren Hartvigsen]]. I [[1860-årene]] emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra [[Trondenes]].


I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann [[Carl August Strøm]]. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.  
I [[1867]] ble bruket solgt til lensmann Carl August Strøm. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet.  
Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg museum |Sandtorg museum]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]].
Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn [[Michael Mikkelsen]] fra [[Øvre Sama (Harstad)|Øvre Sama]] både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i [[1919]], ble gården solgt av arvingene til [[Trondenes kommune]] for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i [[1926]] overtok [[Sandtorg kommune]] gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens [[Storgata (Harstad)|Storgata]], var et arrestlokale som senere ble flyttet til [[Sandtorg bygdemuseum]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]].


Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene, «Ursin-stua», er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
Driftsbygningen ble revet i [[1970]] for å gi plass til [[Arne H. Johansen]]s nybygg i Storgata 55/57. Et av husene er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.<br>
Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.
Fra [[1943]] til [[1955]] var dette huset bortleid til bolig for vegsjef [[Helge Skagseth]].


En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.
En kjent jekteskipper, [[Andreas Gerhard Lind]], fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.
Linje 20: Linje 20:


{{DEFAULTSORT:Lensmannsgården på Seljestad}}
{{DEFAULTSORT:Lensmannsgården på Seljestad}}
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bygninger]]
{{bm}}
[[Kategori:Nedlagte gardsbruk]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:20

Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad fotografert over taket på driftsbygningen i 1930- eller 1940-åra (hovedbygningen til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble erklært verneverdig, revet og satt opp på Sandtorg bygdemuseum i Sørvik.
Foto: Johan Kristiansen.

Lensmannsgården på Seljestad har fått denne betegnelsen fordi to lensmenn fra 1867 til 1918 eide gården, som hadde bnr. 4, Seljestad i Trondenes kommune. Før det tilhørte den snekker Peder Andreas Næsvold (f. 1829) i Verdal. Han kjøpte gården i 1859, som etter 1904 (da Harstad ble egen kommune) ble liggende tett opp til bygrensen. Næsvold var gift med Mekol Marie Hartvigsdtr, (f. 1822) på «Plassen» i Harstadsjøen. Hun var søster av den kjente skysskafferen Søren Hartvigsen. I 1860-årene emigrerte de til Amerika som en av de første familiene fra Trondenes.

I 1867 ble bruket solgt til lensmann Carl August Strøm. Han drev et godt og fremtidsrettet gårdsbruk, samtidig som han deltok aktivt i det kommunale livet. Da han døde, overtok hans betjent og svigersønn Michael Mikkelsen fra Øvre Sama både lensmannsstillingen og gården. Da Mikkelsen døde i 1919, ble gården solgt av arvingene til Trondenes kommune for 305.100 kroner. Etter kommuneinndelingen i 1926 overtok Sandtorg kommune gården for 155.000 kroner. Storparten av eiendommen ble festet bort til tomter, mens bebyggelsen ble stående intakt med fire hus. Det ene, som sto på øversida av dagens Storgata, var et arrestlokale som senere ble flyttet til Sandtorg bygdemuseum i Sørvik.

Driftsbygningen ble revet i 1970 for å gi plass til Arne H. Johansens nybygg i Storgata 55/57. Et av husene er blitt betydelig endret fasademessig, men hovedhuset står noenlunde intakt.
Fra 1943 til 1955 var dette huset bortleid til bolig for vegsjef Helge Skagseth.

En kjent jekteskipper, Andreas Gerhard Lind, fikk bygsle tomt på lensmannseiendommen i 1870-årene og bygde hus der. Huset står der ennå og er restaurert.


LES OGSÅ:

Kilder

  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.