Lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Stort sett skulle lensmennene alene eller sammen med to utvalgte taksasjonsmenn avholde taksasjoner «i Mangel af mindelig Overeenskomst». Ved lov 28.07.1824 om vanns ledning over annen manns grunn, ble de sammen med to taksasjonsmenn pålagt å avholde besiktelse på åstedet. I 1851 ga den nye husmannsloven lensmennene i oppdrag å bestemme godtgjørelse ved skjønn, hvor det gjaldt fravikelse av en plass og partene ikke kunne forenes. Og så videre – skjønnsforretninger i henhold til lov om veivesenet av 1851, lov om jernbaner av 1854, lov om avgivelse av grunn til anlegg av telegraflinjer av 1854, lov om jords fredning av 1860, lov om skogvesenet av 1863, lov om landslod av 1863, lov om fredning av laks og ørret av 1866, lov om smittsomme sykdommer blant husdyr av 1866, hvalloven av 1869, lov om visse bruksrettigheter av 1874, utskiftningsloven av 1882, naboloven av 1887, vassdragsloven av 1887, landsskoleloven av 1889, utrederloven av 1891, havneloven av 1894, lov om skytebaner av 1897 og endelig jaktloven av 1899. Etter 1850 begynte enkelte lensmenn å ta i bruk særskilte protokoller, i hvilke de foruten valg på forlikskommissærer innførte avholdte skjønnsforretninger i henhold till lov av 28.07.1824, lov av 15.09.1851 om veivesenet og lov av 24.09.1851 om husmannsvesenet. Etter hvert kom protokollene, som det ikke alltid ble sendt utskrift av til annen myndighet, også til å inneholde andre skjønns- og takstforretninger, utkastelsesforretninger og undersøkelsesforretninger.