Lille Frogner (gård): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (23 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lille Frogner.jpg|Lille Frogner.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | {{thumb|Lille Frogner.jpg|Lille Frogner med den store verandaen på sørgavlen fra 1828.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | ||
'''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]''' er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra [[Frogner hovedgård]] i 1794 da den ble arvefestet av [[Bernt Anker]] til generalkrigskommissær [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825). | '''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]''' er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra [[Frogner hovedgård]] i 1794 da den ble arvefestet av [[Bernt Anker]] til generalkrigskommissær [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825). | ||
Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42 | == Eiendommen == | ||
Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42. | |||
Også området som fikk det folkelige navnet ''Bondejordet'' fulgte med, dette var gårdens dyrkbar mark før disse bområdene ble utpasellert og bebygget. Dette var området ved [[Arno Bergs plass]], [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]], [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] og [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]]. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]. | |||
Haxthausen hadde | == Haxthausen == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0373 1.jpg|Frederik Gottschalk von Haxthausen, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | |||
Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens langstrakte, panelte hovedbygning i tre, sterkt preget av [[empirestil]], i to etasjer med halvvalmet tak. I dag har denne bygningen adressen [[Lille Frogner allé]] 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen. | |||
Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene og 19. august 1814 ble eiendommen hans i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Haxthausen måtte rømme fra selskapet og ut av byen. | |||
Etter en ny ombygging tok [[Galleri Haaken]] | Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816. Han flyttet tilbake etter at han var renvasket. | ||
== Senere eiere == | |||
{{thumb|Lille Frogner gårdsplass Wilse.jpg|Lille Frogner sett mot sør med gårdplassen og de ombygde uthusene.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1939}} | |||
Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong [[Karl III Johan]]. I 1828 ble den store verandaen på sørgavlen bygget til. | |||
Eiendommen gikk inn i kongens storslagne planer om en park mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Bygdøy]]. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen [[Oscar I]] solgte i 1848 eiendommen til [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]. | |||
Sønnen [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]], som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 23. | |||
Fra 1925 ble hovedbygningen ombygget til boliger. På samme tiden ble uthusene ombygget til boliger, arkitekter for dette var [[Carl Buch]]/[[Lorentz Harboe Ree]]. | |||
Etter en ny ombygging tok [[Galleri Haaken]] hovedbygningen i 1982 i bruk som galleri. Galleriet holdt til her fram til 2005, og den er i dag igjen boliger og kontorer. | |||
== Fredning == | |||
Hovedbygningen i nr. 6 ble fredet i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] 7. august 1967, mens de ombygde uthusene i nr. 8, opprinnelig vognskjul/kuskebolig og stabbur, ble 30. mai 1990 vernet etter Plan- og bygningsloven. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 20: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Byløkker]] | [[Kategori:Byløkker]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 25. apr. 2021 kl. 16:53
Lille Frogner er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra Frogner hovedgård i 1794 da den ble arvefestet av Bernt Anker til generalkrigskommissær Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750–1825).
Eiendommen
Med utskillelsen fulgte også Briskeby under Frogner, to husmannsplasser under Frogner hovedgård. En av stuene står fortsatt og har adresse Briskebyveien 42.
Også området som fikk det folkelige navnet Bondejordet fulgte med, dette var gårdens dyrkbar mark før disse bområdene ble utpasellert og bebygget. Dette var området ved Arno Bergs plass, Schives gate, Gyldenløves gate og Løvenskiolds gate. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot Hegdehaugen.
Haxthausen
Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens langstrakte, panelte hovedbygning i tre, sterkt preget av empirestil, i to etasjer med halvvalmet tak. I dag har denne bygningen adressen Lille Frogner allé 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen.
Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i krigen mot Sverige i 1814. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene og 19. august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Haxthausen måtte rømme fra selskapet og ut av byen.
Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816. Han flyttet tilbake etter at han var renvasket.
Senere eiere
Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong Karl III Johan. I 1828 ble den store verandaen på sørgavlen bygget til.
Eiendommen gikk inn i kongens storslagne planer om en park mellom Slottet og Bygdøy. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen Oscar I solgte i 1848 eiendommen til Severin Løvenskiold.
Sønnen Otto Joachim Løvenskiold, som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen Frognerveien 23.
Fra 1925 ble hovedbygningen ombygget til boliger. På samme tiden ble uthusene ombygget til boliger, arkitekter for dette var Carl Buch/Lorentz Harboe Ree.
Etter en ny ombygging tok Galleri Haaken hovedbygningen i 1982 i bruk som galleri. Galleriet holdt til her fram til 2005, og den er i dag igjen boliger og kontorer.
Fredning
Hovedbygningen i nr. 6 ble fredet i henhold til Bygningsfredningsloven 7. august 1967, mens de ombygde uthusene i nr. 8, opprinnelig vognskjul/kuskebolig og stabbur, ble 30. mai 1990 vernet etter Plan- og bygningsloven.
Kilder
- Lille Frogner i Oslo byleksikon
- Lille Frogner på Arc!
- Lille Frogner (gård) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no