Lilleborg fabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Nye eiere i 1829, [[Christian Boeck]], [[Peter Møller]] og [[Jakob Juell]] satset opp gjennom årene på en rekke ulike produkter, blant annet eddik, stivelse, beinmel og tapeter. I 1832 ble det bygd ei oljemølle, og 25. mars 1833 stod det en liten annonse i avisa ''[[Norske Intelligenssedler]]'': «Vi tillade os at anbefale nedenstaaende Artikler fra Lilleborgs Fabrik: Linolie, Rapolie, raffineret Lampeolie ...» Og ettersom de oljerelaterte produktene viste seg å være forretningsmessig gunstige, har en valgt å regne denne marsdagen som etableringsdag for Lilleborg-konsernet.
Nye eiere i 1829, [[Christian Boeck]], [[Peter Møller]] og [[Jakob Juell]] satset opp gjennom årene på en rekke ulike produkter, blant annet eddik, stivelse, beinmel og tapeter. I 1832 ble det bygd ei oljemølle, og 25. mars 1833 stod det en liten annonse i avisa ''[[Norske Intelligenssedler]]'': «Vi tillade os at anbefale nedenstaaende Artikler fra Lilleborgs Fabrik: Linolie, Rapolie, raffineret Lampeolie ...» Og ettersom de oljerelaterte produktene viste seg å være forretningsmessig gunstige, har en valgt å regne denne marsdagen som etableringsdag for Lilleborg-konsernet.


Et sideprodukt av oljen var såpe, og fra 1842 var «sæbesyderiet» etablert på Lilleborg. Samme år trakk Jakob Juell seg ut av bedriften, og ti år etter gjorde Boeck det samme. Dermed stod Peter Møller igjen som eneeier. Han utvidet anlegget flere ganger, fra 1856 med et, etter tidens målestokk, stort spinneri. Han igangsatte også oppaling av igler til medisinsk bruk. Etter hvert valgte Møller imidlertid å konsentrere seg om det han i ettertida er mest kjent for, nemlig produksjon av medisin[[tran]]. I 1863 solgte han derfor Lilleborg til [[Peter Wessel Wind Kildal]], godseier og eier av et av byens store handelshus, P.W.W. Kildal & Co.
Et sideprodukt av oljen var såpe, og fra 1842 var «sæbesyderiet» etablert på Lilleborg. Samme år trakk Jakob Juell seg ut av bedriften, og ti år etter gjorde Boeck det samme. Dermed stod Peter Møller igjen som eneeier. Han utvidet anlegget flere ganger, fra 1856 med et, etter tidens målestokk, stort spinneri. Han igangsatte også oppaling av igler til medisinsk bruk. Etter hvert valgte Møller imidlertid å konsentrere seg om det han i ettertida er mest kjent for, nemlig produksjon av medisintran. I 1863 solgte han derfor Lilleborg til [[Peter Wessel Wind Kildal]], godseier og eier av et av byens store handelshus, P.W.W. Kildal & Co.


Da ble spinneriet lagt ned, og bedriften satset nå utelukkende på oljemølla og såpekokeriet. Det var også disse som skulle skaffe Lilleborg ry som en av Norges viktigste bedrifter. Bedriften vokste nå hurtig, og i tiden rundt 1900 ble anlegget modernisert.  
Da ble spinneriet lagt ned, og bedriften satset nå utelukkende på oljemølla og såpekokeriet. Det var også disse som skulle skaffe Lilleborg ry som en av Norges viktigste bedrifter. Bedriften vokste nå hurtig, og i tiden rundt 1900 ble anlegget modernisert.  
Skribenter
95 789

redigeringer