276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(→Kilder og litteratur: Digital utg) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb| Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon | <onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm stasjon 1900.jpg|Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon.|[[Akershusbasen]]|1900}} | ||
'''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS | {{thumb| Lillestrom st flom 1910 NSB.jpg|Lillestrøm stasjon under flommen 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen.|Peder Westbye.}} | ||
'''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS «Strømmen»]] som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyeren]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | |||
Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en [[stasjonsby]] og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en [[stasjonsby]] og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
==Stasjonen flyttes over elva== | ==Stasjonen flyttes over elva== | ||
{{thumb|Lille Strøm Station.jpg|Bildet er tatt omkring 1880, dvs. ca 20 år etter at Lille Strøm Station i Rælingen ble nedlagt. Det gir likevel et inntrykk av stasjonsanlegget. Til venstre våningshuset på Lille Strøm gård.}}Etter forslag fra skogeiere i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Stortinget vedtok i 1857 at banen, som fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], skulle ta av fra Hovedbanen ved Lille Strøm stasjon. Ettersom det ikke var plass til et spordele der, valgte man å legge det til den andre sida av Nitelva. Stasjonen ble også flyttet, og det ble reist ny stasjonsbygning, lokomotivstall, vognskur og bygninger til ved, kull og vann.<ref>Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe</ref>. Dessuten ble det anlagt et lite gassverk for at stasjonen skulle få belysning. Anlegget sto ferdig i 1862, og det var de samme arkitektene som tegnet den nye stasjonsbygningen. Sporene ble knyttet sammen med en gangbro. | {{thumb|Lille Strøm gård.png|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.|[[Norsk Folkemuseum]]|1927}} | ||
{{thumb|Personalet ved Lillestrøm jernbanestasjon 1865.jpg|Åtte av de ansatte ved Lillestrøm stasjon i 1865. Sittende fra venstre: stasjonsmester A. Sørlie, formann M. Hagen, overkonduktør A. Nilsen, kontorist M. Sørensen. Stående fra venstre: underkonduktør O. Jensen, portør A. Bredesen, portør G. Johansen og portør Peter Hansen. Bildet fra Jernbanemuseet på Hamar}} | {{thumb|Lille Strøm Station.jpg|Bildet er tatt omkring 1880, dvs. ca 20 år etter at Lille Strøm Station i Rælingen ble nedlagt. Det gir likevel et inntrykk av stasjonsanlegget. Til venstre våningshuset på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]].|Akershusbasen.}}Etter forslag fra skogeiere i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Stortinget vedtok i 1857 at banen, som fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], skulle ta av fra Hovedbanen ved Lille Strøm stasjon. Ettersom det ikke var plass til et spordele der, valgte man å legge det til den andre sida av Nitelva. Stasjonen ble også flyttet, og det ble reist ny stasjonsbygning, lokomotivstall, vognskur og bygninger til ved, kull og vann.<ref>Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe</ref>. Dessuten ble det anlagt et lite gassverk for at stasjonen skulle få belysning. Anlegget sto ferdig i 1862, og det var de samme arkitektene som tegnet den nye stasjonsbygningen. Sporene ble knyttet sammen med en gangbro. | ||
{{thumb|Personalet ved Lillestrøm jernbanestasjon 1865.jpg|Åtte av de ansatte ved Lillestrøm stasjon i 1865. Sittende fra venstre: stasjonsmester A. Sørlie, formann M. Hagen, overkonduktør A. Nilsen, kontorist M. Sørensen. Stående fra venstre: underkonduktør O. Jensen, portør A. Bredesen, portør G. Johansen og portør Peter Hansen. Bildet er fra Jernbanemuseet på Hamar.}} | |||
Det var mer hensiktsmessig å legge stasjonen i nærheten av tømmeropplagene på den andre sida av Nitelva. Sidespor til de to brukene som allerede fantes, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], ble lagt for å frakte planker og bord for utskipning i hovedstaden. Dessuten var det naturlig at stasjonen lå i nærheten av denne nye sagbruksindustrien som var etablert før Kongsvingerbanen ble åpnet. Reguleringen av Øyeren gjorde det dessuten sikrere å anlegge mer industri på ved Nitelvas bredder, og flere [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] ble reist kort tid etter. | Det var mer hensiktsmessig å legge stasjonen i nærheten av tømmeropplagene på den andre sida av Nitelva. Sidespor til de to brukene som allerede fantes, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]], ble lagt for å frakte planker og bord for utskipning i hovedstaden. Dessuten var det naturlig at stasjonen lå i nærheten av denne nye sagbruksindustrien som var etablert før Kongsvingerbanen ble åpnet. Reguleringen av Øyeren gjorde det dessuten sikrere å anlegge mer industri på ved Nitelvas bredder, og flere [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] ble reist kort tid etter. | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
==Dobbeltspor i 1903== | ==Dobbeltspor i 1903== | ||
Allerede i 1870-åra var gods- og passasjertrafikken mellom hovedstaden og Lillestrøm så stor at spørsmålet om dobbeltspor på denne 21 km lange strekningen meldte seg. I 1897 ble det vedtatt å legge et ekstra spor for gods gjennom Loelvdalen, og dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm 1. oktober 1903. | Allerede i 1870-åra var gods- og passasjertrafikken mellom hovedstaden og Lillestrøm så stor at spørsmålet om dobbeltspor på denne 21 km lange strekningen meldte seg. I 1897 ble det vedtatt å legge et ekstra spor for gods gjennom Loelvdalen, og dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm 1. oktober 1903. | ||
{{thumb|Baneaebeidere 1925.jpg|Banearbeidere ved Lillestrøm stasjon i 1925}} | {{thumb|Baneaebeidere 1925.jpg|Banearbeidere ved Lillestrøm stasjon i 1925.|Akershusbasen.}} | ||
==Trafikknutepunktet Lillestrøm== | ==Trafikknutepunktet Lillestrøm== | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
De nye transportmidlene satte i gang en folkeflytting på [[Romerike]], og ble en av årsakene til at folketall og næringsliv vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig trafikknutepunkt, og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Hovedbanen og Kongsvingerbanen. | De nye transportmidlene satte i gang en folkeflytting på [[Romerike]], og ble en av årsakene til at folketall og næringsliv vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig trafikknutepunkt, og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Hovedbanen og Kongsvingerbanen. | ||
For å skaffe inntekter til jernbaneanleggene og få folk til å benytte det nye kommunikasjonsmiddelet ble det på søndager arrangert lystturer fra hovedstaden til [[Kongsvinger]] med | For å skaffe inntekter til jernbaneanleggene og få folk til å benytte det nye kommunikasjonsmiddelet ble det på søndager arrangert lystturer fra hovedstaden til [[Kongsvinger]] med «Extra-Passageer-Train» med stopp på Lillestrøm og [[Årnes stasjon|Årnes]] for å fylle opp vognene.<ref>Lysttour til Kongsvinger. Annonse for Norsk Hovedbane, Lillestrøm-Jernbane og Kongsvinger-Jernbane 27. juli 1864.</ref> Reisetida var tre timer. Toget gikk fra [[Østbanestasjonen]] klokka 07.00 og var tilbake kl. 21.00. Ekstratog på søndager ble også satt opp fra Kristiania til [[Eidsvoll]] med stopp på Lillestrøm.<ref>Annonse fra Norsk Hoved Jernbane 11. juli 1865.</ref> | ||
===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ===Hovedbanen opprettet rutebåttransport på Øyeren=== | ||
{{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.}} | {{thumb|Dampskip.jpg|Rutebåten ''Strømmen'' ved kai i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved Lillestrøm stasjon.|Akershusbasen.}} | ||
I [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | I [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] som lå like ved stasjonen, bygde Hovedbanen brygge for dampskipet ''Strømmen'' som gikk i rutetrafikk på Øyeren mellom 1865 og 1928. Det var Hovedbanen som kjøpte og drev båten, <ref>Angaaende anskaffelse af Dampskib på Øieren. Skrivelse fra Hovedbanens Direksjon til Departementet for det Indre af 20de December 1864</ref>, og grunnen var å kunne frakte flere passasjerer og mer gods med jernbanen. Det var ni anløpssteder ved Øyeren, og båten hadde plass til 180 passasjerer. I tillegg ble det inntekter av frakt av gods, post og levende dyr.<ref>Faksimile av regnskapet det første driftsåret</ref>. Dampbåten hadde 10 seilingsmåneder i året, og den korresponderte med togtrafikken på Lillestrøm. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
===Rutebilstasjonen=== | ===Rutebilstasjonen=== | ||
{{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen }} | {{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen.|Akershusbasen.}} | ||
Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
Sentralen fikk konkurranse fra blant annet [[Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral]] som annonserte at de kjørte hele døgnet og for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes piratdrosjer som også underbød de faste sjåførene. Senere flyttet drosjesentralen til tomten mellom jernbanestasjonen og [[Lillestrøm bussterminal|Rutebilstasjonen]]. | Sentralen fikk konkurranse fra blant annet [[Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral]] som annonserte at de kjørte hele døgnet og for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes piratdrosjer som også underbød de faste sjåførene. Senere flyttet drosjesentralen til tomten mellom jernbanestasjonen og [[Lillestrøm bussterminal|Rutebilstasjonen]]. | ||
{{thumb|Lillestrøm-kart 1886.jpg|Kartet viser innfartsårene til stasjonen}} | {{thumb|Lillestrøm-kart 1886.jpg|Kartet viser innfartsårene til stasjonen.Kilde: Hals I 1979.}} | ||
===Lastebiltransport=== | ===Lastebiltransport=== | ||
Lastebilnæringen vokste fram som følge av godstransporten med toget og veksten i næringslivet både i [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] kommuner, og flere transportfirma ble etablert. | Lastebilnæringen vokste fram som følge av godstransporten med toget og veksten i næringslivet både i [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] kommuner, og flere transportfirma ble etablert. | ||
| Linje 62: | Linje 64: | ||
==Elektrisk jernbane fra 1927== | ==Elektrisk jernbane fra 1927== | ||
Strekningen Oslo-Lillestrøm ble elektrisk 12. juli 1927, og inntil 1951 var Lillestrøm endestasjon for den elektriske togdriften. Da også Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953, var det slutt med å bytte fra elektrisk lokomotiv til damplokomotiv på Lillestrøm. Tidsforskjellene ble merkbare. Ved at reisetida ble redusert med 20 minutter, gjenerobret jernbanen så godt som hele lokaltrafikken mellom Oslo og Lillestrøm etter to år. Dette var atskillig kortere tid enn den bussene brukte. | Strekningen Oslo-Lillestrøm ble elektrisk 12. juli 1927, og inntil 1951 var Lillestrøm endestasjon for den elektriske togdriften. Da også Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953, var det slutt med å bytte fra elektrisk lokomotiv til damplokomotiv på Lillestrøm. Tidsforskjellene ble merkbare. Ved at reisetida ble redusert med 20 minutter, gjenerobret jernbanen så godt som hele lokaltrafikken mellom Oslo og Lillestrøm etter to år. Dette var atskillig kortere tid enn den bussene brukte. | ||
{{thumb|Lillestrøm stasjon 2007.jpg|Stasjonsbygningen fra 1934. Til høyre hovedinngangen fra øst til det nye stasjonsanlegget fra 1998. | {{thumb|Lillestrøm stasjon 2007.jpg|Stasjonsbygningen fra 1934. Til høyre hovedinngangen fra øst til det nye stasjonsanlegget fra 1998.|Trond Strandsberg}} | ||
==Ny stasjonsbygning i 1934== | ==Ny stasjonsbygning i 1934== | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ||
23. november 1944 utførte [[Osvald-gruppa]] en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: Karl Olsen | 23. november 1944 utførte [[Osvald-gruppa]] en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: [[Karl Delbek (1892–1944)|Karl Olsen Delbek]], og [[Jens Leonard Pettersen (1896–1944)|Jens Leonard Pettersen]]. I tillegg ble én mann alvorlig skadet. Ifølge Karl Delbekks sønn var sprengningen helt forgjeves ettersom pensene/sporvekslene kunne stilles om ved hjelp av et spett. | ||
{{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.}} | {{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.|Skedsmo kommune.}} | ||
I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | ||
«2 stillverk ble sprengt i luften. Aksjonen ble heldig gjennomført tross sterk tysk bevoktning. På tross av alarm som ble gitt 13 og 4 min. før eksplosjonen, var det 2 mann av jernbanepersonalet som enten ikke har hørt «alarm» eller ikke tatt denne alvorlig, og som ble drept.» | «2 stillverk ble sprengt i luften. Aksjonen ble heldig gjennomført tross sterk tysk bevoktning. På tross av alarm som ble gitt 13 og 4 min. før eksplosjonen, var det 2 mann av jernbanepersonalet som enten ikke har hørt «alarm» eller ikke tatt denne alvorlig, og som ble drept.» | ||
| Linje 89: | Linje 91: | ||
{{thumb|Inngang sør Lillestrøm stasjon.jpg|Inngangen til Lillestrøm stasjon fra sør. Foto: Trond Strandsberg, 2007.}} | {{thumb|Inngang sør Lillestrøm stasjon.jpg|Inngangen til Lillestrøm stasjon fra sør. Foto: Trond Strandsberg, 2007.}} | ||
==Stasjonsanlegget fra 1998== | ==Stasjonsanlegget fra 1998== | ||
Stasjonsbygningen som sto ferdig i 1997, er en høybanestasjon med publikumsinngang en etasje lavere enn perrongen. | Stasjonsbygningen som sto ferdig i 1997, er en høybanestasjon med publikumsinngang en etasje lavere enn perrongen. Arkitekt var [[Arne Henriksen]] og det nye stasjonsanlegget ble offisielt åpnet i februar 1998 med 11 spor, to av dem benyttes av Gardermobanen. Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romeriksporten]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til [[Oslo lufthavn Gardermoen]] tar 11 minutter. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
| Linje 100: | Linje 102: | ||
*''Første Driftsberegning for Kristiania-Lillestrøm-Kongsvinger Jernbane 1/1 – 31/12 – 1863''. Kristiania 1864. | *''Første Driftsberegning for Kristiania-Lillestrøm-Kongsvinger Jernbane 1/1 – 31/12 – 1863''. Kristiania 1864. | ||
*Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe. | *Detaille-Kart over Lillestrømmen-Kongsvingerbanen med Tilleggelser. Optaget Sommeren 1861 af Linthoe. | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
*Hartmann, Eivind, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg: ''Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie''. Oslo 1997. | *Hartmann, Eivind, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg: ''Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie''. Oslo 1997. | ||
*Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006. | *Holstad, Vidar, Geir Kaasa og Håkon Tysdal (red.): ''Dampskipet Strømmen og livet på Øyeren''. Lillestrøm 2006. | ||
| Linje 116: | Linje 118: | ||
{{artikkelkoord|59.9520845|N|11.0459596|Ø|}} | {{artikkelkoord|59.9520845|N|11.0459596|Ø|}} | ||
[[Kategori: Lillestrøm]] | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | |||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
[[Kategori: Kongsvingerbanen]] | [[Kategori:Kongsvingerbanen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gardermobanen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1854]] | [[Kategori:Etableringer i 1854]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1862]] | [[Kategori:Etableringer i 1862]] | ||
[[Kategori: Opphør i 1862]] | [[Kategori:Opphør i 1862]] | ||