Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Utseende på infobokser

Jeg har begynt en tilpasning av utseendet på infobokser. NB! Dette virker bare som det skal i DynaBook, andre skins har et mer generelt oppsett. Skal man bruke andre skins her må man nok gjøre en del egne tilpasninger, men ettersom DynaBook er defaultvalg tror jeg det fungerer greit.

Det jeg har gjort:

• Endret bredde fra 40% av tekstvinduet til 25%. Det er fortsatt bredere enn katedralboksen. Årsaken til at jeg beholdt dette i denne omgang er at vi kjører samme størrelse på skriften som i annen tekst, hvilket er anbefalt av hensyn til svaksynte. Det er ikke noe teknisk problem å minske skrifttypen hvis det er ønskelig, men vi må vurdere tilgjengeligheten.
• Lagt inn samme fargevalg øverst som på katedralboksen. Det går fint å fikse det så man kan overstyre dette på forskjellige bokser som bruker startmalen, hvis det er ønskelig med temafarger.
• Gråfarge på undertitler er ikke lagt inn av tekniske årsaker. Dersom dette er ønskelig finner vi ut av det, boksene er definert på litt forskjellige steder, så det er bare litt detektivarbeid.

Fint om det kommer tilbakemeldinger på dette. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 19:58 (CEST)

Syns fortsatt at den har for stor bredde. Er boksen lang vil den bli ganske dominerende i en artikkel Nidarosdomen er et godt eksempel på dette, og den bør ikke settes inn der slik den er nå. --Nina Aldin Thune (Nina) 26. mai 2008 kl. 20:10 (CEST)

Jeg har satt den ned til 20%. På min skjerm blir den da omtrent like bred som katedralboksen (ca. 3 mm bredere), og jeg har en temmelig bred skjerm. Det vil variere ettersom hva slags skjermstørrelse og -oppløsning man har, så for små skjermer er vi muligens over en smertegrense allerede, det må testes ut litt på forskjellige brukeres skjermer. Jeg testet å bytte ut på Nidarosdomen i forhåndsvisning, og det er praktisk talt ingen forskjell på min skjerm. Det vi også må ta hensyn til er boksersom kobles til infoboksen, og det er et velfungerende system som tilpasset seg greit til en ny bredde. Vi kan gå ned litt til, men allerede på 19% har jeg en smalere boks enn infoboks katedral. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 20:40 (CEST)

Ser nå at du også har vært innom og testet 20%, Nina, vi holdt på samtidig. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 20:41 (CEST)

Fint å få mer markering av overskriften. Syns 20% bredde ser bra ut! Gråfarge på undertitler er en måte å skille dem ut fra "brødteksten" på, men det kan godt tenkes andre virkemidler, f.eks. en strek under, slik som her [1]. --Marianne Wiig 27. mai 2008 kl. 11:17 (CEST)

Bilder

Har vært ute og tatt bilder av sagbruk, kvernhus og lignende i sommervarmen de siste ukene. Om det er noen spesifikke idéer for andre emner som bør dokumenteres, så si gjerne fra. Muligheter i nærmiljøet inkluderer eldre og nyere landbruksredskaper, fiskeredskaper, tradisjonelle og nyere båter, eldre og nyere fjøs, vegetasjon (nyttevekster og ugress; trær og blomster; grønnsaker og prydvekster; osv.), bygningsdetaljer og teknikker, osv. Fyr løs med spesifikke ønsker og idéer, så skal jeg se hva jeg får til. :-) Olve Utne 6. jun 2008 kl. 12:38 (CEST)

Jeg ser at Olve Utne har tatt mange flotte bilder, dette er bra. Håper alle som har et kamera kan bidra med bilder. Urter og medisinske planter er vel også noe som er viktig på en historisk sted som dette.

Det at vi har egne bilder tror jeg også er viktig, ikke bare ”låne” fra f.eks. Wikipedia. Håndarbeid og brukskunst er noe jeg savner, håper at vi kan få mye av dette. Jeg er opptatt av gammel mattradisjoner, her håper jeg også at vi kan få inn mye. Selv vil jeg ta masse bilder i nærområdet og lage illustrasjoner der vi trenger dette.

Jeg har også alle kommunevåpnene i landet, men ønsker egentlig ikke å frigi dette for bruk for alle. Dette er kommunevåpen som er lagd i en kvalitet for trykking eller skiltproduksjon, et arbeid som har kostet mye slit og penger. Kunne tenke meg en lisens som frigir dem for bruk her inne, men ikke utenfor lokalhistoriewiki. Hva mener dere om slikt, eller er dette mulig/ønskelig?

Mine bilder og vanlige illustrasjoner blir ellers, men jeg bruker egne her inne, ikke de som ligger på Wikipedia eller andre steder. Planlegger en liten tur på Skibladner, den må vi jo ha bilder av.--Harry Wad 14. jul 2008 kl. 01:23 (CEST)

Nok en milepæl - bruker nr. 100 registrert i dag!

Mye har blitt gjort, og mye må fremdeles gjøres, men idag, syv minutter på ti registrerte bruker nummer 100 seg! Legger like gjerne en litt ekstra velkomstmelding her til Gunnar Reppen :)

Hilsen fra utlandet - Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 15:36 (CEST)

P.S. vil gjerne minne om brukerinteresse-siden - et sted der det kan være lettere å finne folk som driver med det samme f.eks. ;) D.S.

Artikler fra Wikipedia

Det er fint at mulighetene for eksport og import på tvers av ulike wikier er så gode, og vi har en del artikler i lokalhistoriewikien som importert fra Wikipedia og andre wikier. Men importerte artikler bør bearbeides for å passe inn i lokalhistoriewikien, og det er det ikke alle som er. Fint om vi kunne tatt en dugnad på å "lokalhistorifisere" artikler som er importert rått. Fokuset i Wikipedia er globalt og encyclopedisk, mens artikler i denne wikien bør ha et lokalt ståsted og ha hovedvekt på det historiske. To konkrete eksempler er Moss-artikkelen, som er bearbeidet for denne wikien, og Oslo-artikkelen, som med fordel kunne vært mer lokalhistorisk orientert. Artikler importert fra Wikipedia vil vel alle havne i kategorien GFDL, så her er det bare å ta for seg! Gjør gjerne også tilføyelser i artikkelen om Forskjeller fra Wikipedia etter hvert som dere støter på slike. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:23 (CEST)

Om dere klikker på Kategori:GFDL lander dere midt i listen ;) Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 16:40 (CEST)

Fint, Siri, det var den jeg egentlig hadde ment å lenke til... --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:41 (CEST)

Tenkte meg det ;) men nuh stikker jeg av, ut i den hollandske solen. God helg! Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 16:43 (CEST)

Samme her, dvs ut i den norske solen. God helg til deg og! --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:44 (CEST)

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Er det forresten mulig å få det til slik at når man klikker på ny seksjon, så legger innlegget seg øverst? Hadde vært fint om den nyeste seksjonen alltid lå øverst, syns jeg. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Kategorisering av ordførere

Jeg foreslår en prinsippavgjørelse med hensyn til kategorisering av ordførere. Chris begynte med et system der han kategoriserte ordførerne i Vestby i kategorien Kategori:Ordførere i Akershus og med en samleartikkel Ordførere i Vestby kommune, men Chris og jeg har begge vært delaktige i at min tippoldefars bror Karl Bernhard Løwe har havnet i Kategori:Ordførere i Larvik kommune. Jeg har nettopp blitt oppmerksom på saken da vi har fått inn artikler om noen Kategori:Ordførere i Harstad kommune

Jeg liker det systemet Chris begynte på med Akershus-ordførerne. Vi kategoriserer folk etter den nåværende kommunen de var fra, men det blir ganske misvisende å kategorisere en gammel Hedrum-ordfører som Kategori:Ordførere i Larvik kommune, selv om Hedrum nå er en del av Larvik. Ettersom det bare har vært noen få kommuner som har byttet fylke (Sollia, Ølen - noen flere?), slipper vi unna en del problemer med å bruke Kategori:Ordførere i Akershus o.l. Men kommunene har skiftet størrelse og navn gjennom tidene.

Synspunkter? --Kristian Hunskaar 4. aug 2008 kl. 11:39 (CEST)

Noen store har jeg ikke, men jeg har hittil prøvet følge medodikken som Chris la opp til i Kategori:Ordførere i Oppland (og da spesielt f.eks. Kategori:Ordførere i Biri) siden den har rom for tidligere og eksisterende kommuner uten at alt ble liggende i en samlesekk. Tidligere kommuner navngis der ikke med "kommune", men bare med det geografiske navnet, mens nåværende kommuner er "ordførere i yyy kommune". (Det var dette jeg fulgte da jeg la opp "Ordførere i Harstad") Siri Johannessen (Siri J) 4. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)

A-ha - den varianten hadde jeg ikke lagt merke til. For å følge den malen, bør Rikard Kaarbø være Kategori:Ordførere i Trondenes. Jeg synes likevel denne løsningen er mindre god enn «Akershus-løsningen», men vi kan jo vente å se hva Chris mener. --Kristian Hunskaar 4. aug 2008 kl. 14:32 (CEST)

(: Joda, jeg ser at det er ting som taler for den andre varianten også. Det kan kanskje være lurt å bruke samlesekken inntil vi har en 4-5 ordførere? Eller - vent litt, dynamiske lister kan vel antagelig takle den der. Det bør funke med et snitt mellom [Ordfører i yyy fylke] og [person fra zzz ex-kommune] - ka du tru? :) Siri Johannessen (Siri J) 4. aug 2008 kl. 14:38 (CEST)

Dette kan ordnes med dynamiske lister, men de har en svakhet når det gjelder personer, fordi de ikke klarer å sortere etter etternavn. En liste etter fornavn ser litt amatørmessig ut. Jeg er litt usikker på hva som er best. Jeg er litt usikker på hvordan dette vil oppføre seg når man har fått inn mange, men inntil videre kan det være greit å bruke fylkesnivå. Det er lettere å fordele det derfra enn å samle en masse småkategorier senere, så kan vi få litt oversikt før vi lager en masse smått. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. aug 2008 kl. 21:14 (CEST)

Tror at en dynamisk liste kan ha en svakhet til, om folk har mer enn én "personer fra xxx kommune"-kategori spørs det om vi ikke kan få flere ordførere enn vi regner med :) Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:11 (CEST)

Hjelpesider

Marthe har lagd en alfabetisk og en systematisk liste over hjelpesider. Hun og jeg har gått gjennom dem, men fint om flere kunne kikke på listene og komme med tilbakemeldinger. Det har vært litt ulik "politikk" på hjelpesider. Dels er det lange artikler som tar opp ulike aspekter ved å redigere eller skrive artikler, dels er det korte artikler om et enkelt tema, f.eks. bilder. Det er mye overlapp mellom ulike artikler. Det er derfor vanskelig å lage dekkende lister (enten de er dynamiske eller manuelle). Jeg har vært fristet til å splitte opp de lange artiklene og samle dem igjen, slik at alt om f.eks. bilder blir samlet på et sted. Så kunne vi heller lage ulike oversiktssider som bare består av lenker, à la Basismanual. Har noen gjort seg noen tanker om dette, f.eks. nye brukere som har strevd med å finne hjelpesider om dette og hint? --Marianne Wiig 4. aug 2008 kl. 15:08 (CEST)

Jeg holdt på med basismanualen, og kommer til å gå tilbake til jobbing med den etterhvert som folk kommer seg hjem fra ferie :) Er enig med deg i mye av det du skriver her, og tror at feedback fra noviser er uvurderlig. Hadde gjerne sett at folk som ikke har supermye wiki-/data-erfaring ville ta kontakt slik at jeg kan se tingene fra deres hjørne også. Helt klart trengs slike sider med en lav terskel, for folk som er mer drevne kan ofte en inngang via alfabetiske lister være et godt redskap ;) Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 13:56 (CEST)

Prøver å finne opp og ned på filopplasting og illustrasjons-(bilde)bruk. Om jeg omrokkerer for mye, stoler jeg på at dere sier ifra - mye er gjentatt mange ganger der... Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:13 (CEST)

Endrede menyer

Hvis dere strever med å finne igjen menypunkter, så er det sikkert fordi Siri og jeg har endret litt på venstremenyen og menyen øverst til høyre. Vi fortsetter med å prøve ut ulike løsninger, men vil gjerne ha innspill underveis! --Marianne Wiig 5. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)

Noen konkrete spørsmål underveis kan kanskje hjelpe? Det meste ligger etter min mening på gode steder, men hva mener folk om hvor f.eks. hjelpesider, diskusjonsforum og kontaktinformasjon bør ligge - praktisk sett? Siri Johannessen (Siri J) 5. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)

Jeg kunne tenkt meg å prøve ut flere endringer i menyene, men jeg kommer ikke til. Kunne f.eks. tenkt meg å flytte verktøy-boksen til under emne-boksen. Hva tror dere om det? Dessuten syns jeg menyen øverst til høyre er altfor utydelig. Den kommer veldig dårlig frem mot den grå bakgrunnen (og ekstra dårlig pga betamerkingen), men grått er vel standard i DynaBook? Tror det ville hjulpet å få lagt på fet skrift, store forbokstaver og kanskje litt større skrift (110% i css-filen f.eks.). Eller kanskje det hadde gått an å dele opp de to øverste linjene på en eller annen måte? Med en horisontal strek, boks eller ved å legge søkefeltet i midten?! --Marianne Wiig 6. aug 2008 kl. 14:43 (CEST)

Jeg ser at menyen oppe til høyre har blitt endret igjen - kan dere si ifra når dere engang er ferdige? Jeg legger tilside jobbing med screenshots inntil dette er gjort. Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)

Beklager hvis jeg rotet til arbeidet ditt, Siri. Eksperimenteringen med menypunktene var en test på få tydeligere meny gjennom å skrive færre / kortere / ettords menypunkter. Det meste er tilbake på plass igjen nå, men har kuttet ut brukerliste og heller vist til den fra brukerinteressesiden. Dessuten endret fra "bruke kilder" til "kildebruk" som både er kortere, ett ord og som vel betyr det samme? Menyen er blitt litt tydeligere nå når betamerkingen er borte, men den ser ennå litt knøttete ut, så håper det er mulig å endre litt i skinet (jf mitt forrige innlegg). --Marianne Wiig 25. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Skins er nok noe jeg viser videre til de andre her :) Er igrunnen enig i at det er greit med litt kortere ting, men jeg undres fremdeles på om ikke lenken hit til diskusjonsforumet ikke fortjener en plass blant inngangene, istedenfor bortgjemt oppe i hjørnet ;) Ser og at teksten har blitt bedre etter at beta-markeringen forsvant, ja :) Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)

Vi kan sikkert flytte diskusjonsforumet tilbake igjen til venstre marg, og da passer den vel best i den øverste boksen, men "innganger" er ikke så veldig bra overskrift for akkurat diskusjonsforumet. Eller hva tror du? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Da lot jeg logikken min fare og flyttet diskusjonsforumet tilbake til venstremarg. Det var overveldende flertall her for flytting. :) Tror det kan være lurt å vente litt med skjermdumper. Mulig det kommer et par endringer til. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:14 (CEST)

Greit, setter det på lav ild her, du får si ifra når jeg kan skru den opp igjen :) Har tenkt litt på annet navn for innganger, men har ikke noe bedre forslag... Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Mal:Ø høyre uinnlogg.jpg

Ifm uinnloggede, bør ikke visning av «IP-adresse» og «brukerdiskusjon for denne IP-adressen» fjernes fra øvre høyre rad? Siri Johannessen (Siri J) 26. aug 2008 kl. 16:02 (CEST)

Jo, helt enig! Men dette må nok også gjøres i skinet? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Det er mulig å fikse dette, men det er ikke helt enkelt. Jeg tror det vil være en fordel å vente litt med det, så det blir gjort skikkelig ved første forsøk. Holder på å lese meg opp på slikt som dette i manualer for skinredigering. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)

Ok, da tror jeg det er smart å prioritere andre skin-endringer i første omgang. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)

Grei skuring det, er enig med Marianne. Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Feilmelding på opplasting av bilder.

Etterat wikien har fått ny adresse har jeg lagt inn flere bilder som jeg har fått feilmelding på. Jeg har brukt det samme kameraet og tror ikke det er så stor forskjell på størrelsen av bildene. Har det sammenheng med flyttingen eller er det andre årsaker?Anne Brit Borgen 7. aug 2008 kl. 09:20 (CEST)

Hvis du har brukt æ, ø eller å i filnavnet kan det være det som skaper problemer. Dette gikk bra på den gamle adressen, men gjør det av en eller annen grunn ikke nå. Inntil videre er det best å unngå æ, ø, å. --Marianne Wiig 7. aug 2008 kl. 09:48 (CEST)

Inntil videre er det nok dessverre bare å laste opp på nytt med filnavn uten norske bokstaver - om du sier fra, sletter vi de bildene som ikke virker. Lykke til! Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 10:23 (CEST)

Det første bildet som ikke funket var av/fra Bø bygdemuseum. Jeg må sjekke på de andre. Men det er fint om dere fjerner dem. Takk og hilsenAnne Brit Borgen 7. aug 2008 kl. 11:19 (CEST)

Tok med meg resten over til din diskusjonsside ;) Dette grer seg litt etterhvert :) Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 11:34 (CEST)

Grenseløs kirkeboks?

Det ser ut for meg som om kirkeboksen delvis sniker seg utenfor høyremargen. Hvordan ser det ut hos andre? Jeg bruker firefox 2.0.0.16/Windows XP. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 10:08 (CEST)

Det skjer i Opera også. Dette ser ut til å forekomme der det er bilde på breddeformat, andre steder (uten bilde eller bilde på høydeformat) er det i orden. Det er nok da {{infoboks bilde}} som må flikkes litt på. Men da slår problemet med æ, ø og å i bildenavn inn og ødelegger, fordi det må genereres nye thumbs. Jeg vet ikke helt hva som er status på å fikse det, og er usikker på hva som er verst, manglende strek eller problemer med bilder. Venter derfor litt med å eksperimentere mer, men hvis andre vil prøve er det antagelig formatet som er definert i infoboks bilde som er saken. Infoboksene ble gjort mye smalere uten at denne er fikset. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. aug 2008 kl. 10:49 (CEST)

Greit nok, inntil videre er det på opplastingssiden sagt fra at norske tegn ikke bør brukes. Det er ikke bare streken som forsvinner for meg, men også en del av teksten. Det var pga den at jeg la merke til problemet. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 11:42 (CEST)

Kanskje du kan prøve deg litt frem? Det virker som om problemet er mest omfattende i ditt oppsett, så da er det det vi må gå ut fra. Det er nok bare å endre verdiene i infoboks bilde inntil det ser bra ut. Når det gjelder bilder med norske tegn ligger det allerede inne en del; de er det ikke noe problem med så lenge det allerede er generert en thumbnail av dem, men når man endrer verdien blir det trøbbel. Å laste opp alt på nytt blir for voldsomt, vi må heller forsøke å få løst problemet. Hvis noen kjenner status hadde det vært fint å få en oppdatering; problemet kom rett før jeg dro på ferie så jeg er ikke helt på høyden med det. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. aug 2008 kl. 11:45 (CEST)

Skal teste litt i kveld - her har jeg IE6.0 og helt andre problemer. Mener at Olve sa at det blir jobbet med problemet - står visst i den nynorske uploadteksten tror jeg. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 12:13 (CEST)

Tror det ligger et anna sted, er på jakt... Jeg har sett gjennom de andre infoboksene, og den eneste uten dette problemet er Mal:Infoboks fylke. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)

og jeg testet og testet - og endte med postzegelformat - er det virkelig det vi vil? Om jeg gjør bildet større åker det utfor kanten her igjen... Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)

Har en ledetråd ang. problemet med æ/ø/å osv. i filnavn, venter på svar fra annet hold... :) Olve Utne 18. aug 2008 kl. 13:45 (CEST)

Fylkesportalene

Artikkelen Norges eldste kirkebok ligger i øyeblikket som smakebit på hovedsida, men på Portal:Vestfold er det ingen Q2-artikkel i det hele tatt, til tross for at nevnte artikkel er Vestfold-relatert og er kategorisert Kategori:Andebu kommune. Jeg ser at dette har med malen {{fylke}} å gjøre. Slik den er bygd opp, vil det kanskje by på mye trøbbel for å fange opp artikler som Norges eldste kirkebok i fylkesportalen? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)

Der fikk artikkelen Kategori:Vestfold fylke, og da slår den naturligvis inn. Men det blir jo litt dobbelkategorisering, da. Hvis vi skal benytte oss av dobbeltkategorisering av Q-artikler for å få dem med på fylkes- og regionportaler, så undergraver til en viss grad kategoriseringssystemet, gjør vi ikke? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:58 (CEST)

Jeg teste(r/t) litt rundt, ser ut til at også {{Vestfold}} manglet. Dermed slo Q1 inn for Vestfold i alle fall... Ser videre :) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:02 (CEST)

Spørsmål - hvor mange Q2 artikler har Vestfold(relaterte) emner? Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:05 (CEST)

Så vidt jeg kan se, er det fire: Preben von Ahnen, Norges eldste kirkebok, Hans Nilsen Vogn og Åserum-ætta. --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 11:15 (CEST)

Hva som skal opp på portalsiden bør defineres i {{categorymatch for Vestfold}}, hvilket betyr en liten redigering i portalen. I den bør alle kommuner ligge, slik det f.eks. er i {{categorymatch for Akershus}}. I forbindelse med flytting av portaler til nytt navn (forside?) må det gjøres en gjennomgang av slikt.

Når det gjelder Q-artikler for forskjellige områder er det lett å lage utplukk av det med {{Liste}}:

{{Liste|Q1|categorymatch={{categorymatch for Vestfold}}}} gir

Ingen artikler oppfyller kriteria

Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 11:48 (CEST)

Aha :) da blander jeg meg ut igjen ;) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:59 (CEST)

En tilsvarende liste for Q2-artikler bekrefter forøvrig Kristians opptelling:

Ingen artikler oppfyller kriteria

. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 15:20 (CEST)

Kommunevåpen i IE 6.0

Oppdaget nettopp at Skjåk kommunes våpen får sort bakgrunn i IE6.0, noe det ikke har i Firefox - noen som vet mer? Siri Johannessen (Siri J) 19. aug 2008 kl. 10:27 (CEST)

Den gjennomsiktige bakgrunnsfargen, som IE ikke alltid greier å holde gjennomsikig, var satt til svart. Har «reparert» den nå. :) Olve Utne 19. aug 2008 kl. 11:59 (CEST)

Takker! Er dog redd at dette kan være tilfelle i flere andre - vil du se over? Siri Johannessen (Siri J) 19. aug 2008 kl. 12:05 (CEST)

Hmm. Jublet visst for tidlig, det har fremdeles sørgerand, selv etter tømming av cache'n... Siri Johannessen (Siri J) 19. aug 2008 kl. 14:48 (CEST)

Jubileer

For å lettere holde oversikt over kommende jubileer av små og stor art har jeg laget en mal som gjør det lett å generere lister over ting som skjedde for 100, 200 osv. år siden, opp til 1000 år. Lenger tilbake enn det blir det for få ting til at det gir noen mening å generere lister. {{Jubileer}} er laget slik at man bare legger inn de to siste tallene i årstallet som parameter, så lages det en dynamisk liste. Dette kan være fint for å plukke ut ting vi bør jobbe litt ekstra med i forhold til forestående jubileer, slik at vi har god dekning f.eks. når en by skal feire seg selv. Det er ikke noe problem å legge inn f.eks. 50 og 75 år hvis det er ønskelig. Se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 og lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2009 for de to listene som er generert. De vil fylle seg opp etterhvert som det kommer flere artikler i wikien. Husk at det ikke er noe slags intelligent filter her; jeg tviler på om vi kommer til å slenge oss rundt for å feire Rolf Jørgen Fuglesangs fødsel i 2009. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. aug 2008 kl. 21:32 (CEST)

Dette var en artig mal! For øvrig deler jeg din tvil med hensyn til feiringen av Fuglesang-jubileet. Han får visst ikke frimerke eller minnemynt, heller. --Kristian Hunskaar 20. aug 2008 kl. 09:59 (CEST)

Det er lurt med dynamiske lister. For jubileum er det nødvendig å ta med 150 år også. Neste år er det f. eks. markering av 150-årsjubileum for Hamsuns fødsel. --Svein Askheim (SOA) 27. aug 2008 kl. 21:30 (CEST)

NN gård

Artikler om gåder er sentrale i wikien, og de triller inn under litt forskjellig «navneformat», om jeg kan kalle det det: Jeg har gjerne lagt meg på «gårdsnavn i sogn», slik som Fossnes i Arnadal, mens andre varianter er Grimsrud (Son), Fuglsnes på Stabblandet, Bleikøya (gård) og Ulsrud gård. Det er ingen grunn til å vedta én standard, for lokale forhold kan tilsi at noe passer bra ett sted, men ikke et annet sted.

Jeg vil imidlertid opponere mot formen «NN gård». Dette er blitt en veldig vanlig type betegnelse i de siste åra, har jeg inntrykk av, og jeg synes «gård» ofte er uhistorisk og et unødvendig påheng. For eksempel bor foreldra mine på Lauve - det faller meg helt unaturlig å si at de bor på «Lauve gård». Lauve er en gård og bare det, det er gården som er opphavet til navnet, og da blir påhenget «gård» unødvendig.

Jeg synes «NN gård» er naturlig å bruke når hele eller store deler av det opprinnelige gårdsarealet er utbygd, slik at det kanskje bare er bygninger og tun igjen. Da viser «NN gård» til dette tunet (og bare det), og skiller det fra «NN», som kan være navn på et strøk eller boligområde. Men artiklene om gårdene handler om gårdene tilbake til da de ble ryddet, dvs hele det opprinnelige arealet, og da blir tittelen «NN gård» for snever etter min oppfatning. Løsningen med «gård» eller «gården» i parentes, som Bleikøya (gård), er jeg derimot komfortabel med, fordi det ikke gir inntrykk av at «gård» er (alltid har vært) en del av navnet på gården.

Benevnelser som «NN gård» er som nevnt en type benevnelser som sprer seg, ikke minst i aviser, og jeg håper lokalhistoriewiki.no kan være en motvekt, om enn utilstrekkelig, mot dette :-) --Kristian Hunskaar 22. aug 2008 kl. 11:30 (CEST)

Enig. -- Olve Utne 22. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

Helt enig jeg også. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. aug 2008 kl. 13:46 (CEST)

Javel. Men Løkke gård og Kjørbo gård har aldri hatt noe annet navn. --Svein Askheim (SOA) 24. aug 2008 kl. 07:42 (CEST)

Løkke er kun omtalt som «Løche» i 1666 [2]. De referanser jeg ser til Kjørbo tyder på at man også der brukte bare Kjørbo uten noe tillegg. Men disse to er allikevel spesielle tilfeller hvor det kan være riktig å bruke «NN gård», fordi det dreier seg om nedlagte gårder som i dag fyller en annen rolle. Det blir omtrent som alle bolig- og industriområder som heter «NN skog» fordi de ligger i skogen til gården NN, selv om det eneste treet som står der nå er en litt medtatt sørgepil på en parkeringsplass. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)

På s. 207 i første bind av Askers og Bærums historie er det et fotografi av første side av 1624-jordeboka over Nesøygodset, der det blant står «Nessøe med sine tilliggende ødegaarder Lycke, Huidsteen, Sleben, Kiørbou [...]». Så seint som i 1903-matrikkelen er gårdene benevnt som hhv «Kjørbu» (g.nr. 53) og «Løkke» (g.nr. 83). Det er heller ingen av enkeltbrukene som er betegnet «- gård». Forklaringa er enkel - det er først i nyere tid at det har blitt behov for å spesifisere Løkke gård og Kjørbo gård, og da menes i praksis de gjenværende gårdsanleggene/tunene. Konferer også matrikkelutkastet 1950. Det som i dag betegnes som Kjørbo gård er egentlig kun br.nr. 1, mens matrikkelgården Kjørbo også inkluderer et stort antall andre eiendommer, deriblant Kalvøya og Borøya.

Jeg synes det er mest fornuftig med en artikkel Kjørbo gård, som kan fortelle utdypende om denne eiendommen og bygningene der, og en artikkel Kjørbo i Bærum, som kan fortelle matrikkelgårdens historie så langt tilbake vi kjenner den. --Kristian Hunskaar 25. aug 2008 kl. 11:18 (CEST)

Et par eksempler fra Vestoppland: Her er Raufoss gård (gard) og Gjøvik gård allment godtatte former, fordi begge gardene har blitt tettsted/by. Når bare Raufoss og Gjøvik brukes, refereres det altså til tettstedet/byen. Ellers foretrekker jeg personlig (særlig i løpende tekst) å bruke "garden Raufoss", og ikke Raufoss gård (gard). Typen "skog" er også her i distriktet mye brukt, spesielt på skilt, som "Ås skog" og "Skjerven skog". Også i Oslo: "Voksen skog". (er skogen hogstmoden, en riktig voksen skog?). Folk som er lokalkjent, og som har en viss språkfølelse, vil imidlertid bruke former som Voksenskauen og Åsskauen. Tror vi med fordel kan gå i oppdragende retning her, og ikke gjenta alle feila fra i går.--Trond Nygård (Kallrustad) 29. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)

Dette kan dere mye mer om enn jeg, men jeg ser paralleller til eksempler i min egen kommune. Her har vi Sortland hovedgård, som brukes i dag om gården Sortland, i motsetning til tettstedet/byen Sortland. Og i det aller siste til og med Jennestad hovedgård, når det gjelder hovedhuset på gården Jennestad, i motsetning til stedet/matrikkelgården Jennestad, som har noen få hus og en barneskole. Men i utgangspunktet har disse gårdene vært kalt bare Sortland og Jennestad, uten "gård" i navnet. Blue Elf [] 15. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)

Prestekategorier

I Kategori:Prester har så langt noen prester blitt lagt direkte i denne kategorien, mens en del flere har blitt lagt i underkategorien Kategori:Lutherske prester. Her må vel uansett en geografisk inndeling til for at ikke kategoriene skal bli store, og i forbindelse med artikkelen Carl Edvard Fleischer opprettet jeg Kategori:Prester i Sør-Trøndelag, som jeg la som underkategori til Kategori:Prester og Kategori:Kristendom i Sør-Trøndelag. Jeg er litt usikker på hvor formålstjenlig Kategori:Lutherske prester vil være på sikt. De katolske (førreformatoriske prestene) er det knapt verdt å skrive om (de vi kjenner, vet vi som regel bare navnene på), men det er notable ikke-lutherske prester i moderne tid. Likevel vil den store majoriteten av av prester i lokalhistoriewiki.no være lutherske, slik at kategorien ikke tjener til å sortere nevneverdig. Derimot vil det være på sin plass med Kategori:Katolske prester (bør kanskje forbeholdes moderne katolske prester, eventuelt kan vi ha Kategori:Førreformatoriske prester(?)), Kategori:Rabbinere og Kategori:Imamer. Disse trenger neppe geografisk inndeling. - Summa summarum: Jeg mener Kategori:Prester bør inneholde 19 stk Kategori:Prester i ''fylke'' samt x antall Kategori:«Prester i andre religioner». Synspunkter? --Kristian Hunskaar 27. aug 2008 kl. 11:09 (CEST)

Høres greit ut å fjerne Kategori:Lutherske prester. Kategori:Prester i andre religioner virker ikke som en god løsning; katolske prester, metodister, anglikanere osv. tilhører jo ikke noen annen religion. Kategori:Prester etter kirkesamfunn, definert slik at de i Den norske kirke er alle som ikke ligger der, fungerer bedre. Kategori:Rabbinere er jeg usikker på hvor skal ligge, mens Kategori:Imamer ikke passer rett inn under Kategori:Prester. Selv om vi ofte tenker på imamer som muslimske prester er det temmelig upresist. Men med forbehold for hvordan vi konkret gjør det med de som er utenfor Den norske kirke er jeg enig i å kutte ut kategorisering av lutherske prester og at vi oppretter geografiske kategorier. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Da er vi enige. «Prester i andre religioner» var satt i «---» for å vise at teksten skulle erstattes av noe annet (jeg tenkte rabbinere, imamer etc, men det er upresist, som du skriver). Og luthersk kristendom er jo så mangt... --Kristian Hunskaar 27. aug 2008 kl. 15:39 (CEST)

Foreslår at rabbinere og imamer legges, litt upresist, under :Geistlige, og i tillegg under hhv. :Jødedom og :Islam. -- Olve Utne 27. aug 2008 kl. 15:58 (CEST)

Støtter Olves forslag. Da blir de liggende som parallelle kategorier til Prester, Biskoper mm. Det er som Olve nevner også upresist, men de er åndelige (vei-)ledere så det er ikke direkte galt, og det skulle heller ikke være problematisk for noen. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. aug 2008 kl. 17:07 (CEST)

Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Jeg la merke til at Gunnar Reppen har gitt ut en lokalhistorisk bok (sektorhistorie, hvis vi skal være presise) og har en del artikler bak seg. Det er nok til at han kan få artikkel på Wikipedia, men her har vi ikke noen grense for slikt. Men vi må prøve å finne noen rimelig objektive kriterier for hvem som skal inkluderes og hvem som skal bli stående utenfor med lua i hånda og gråten i halsen. Vi har diskutert dette for gårder, men ikke for personer – som er den vanskeligste biten, spesielt for nålevende personer. På Wikipedia kan man løse det ved å vise til at man må ha en utgivelse (bok, CD, film eller hva det nå måtte være) som har solgt i et rimelig opplag. For oss er det noe verre. Opplagskravet må være et helt annet; på Wikipedia har det blant annet blitt tolket som at det må ha vært et kommersielt levedyktig prosjekt (å dele ut 100 gratis eksemplarer holder ikke), men for lokalhistorisk litteratur kan opplagene være små og det er ofte underskuddsprosjekter fra starten av. Det er også vanskelig å se på at det skal være en selvstendig publikasjon, mange kjente lokalhistorikere har først og fremt bidratt gjennom artikler i årbøker, lokalaviser og annet. Jeg tror det vil være viktig for å få et bilde av lokalhistorien i Norge at vi også presenterer lokalhistorikerne her. Over tid vil det bli en viktig kilde til informasjon om hvem som har gjort hva, med mer informasjon enn det en bibliografi kan gi. I første omgang kan det være greit å definere noen ting som gjør at man automatisk kvalifiserer til en egen artikkel. Vi kommer ikke til å kunne sette opp noen klar grense, men vi kan slippe en del ubehagelige diskusjoner hvis vi har en del kriterier på plass. Noen punkter vi kan tenke over (alt som følger i dette innlegget er bare tanker/forslag, og det er garantert veldig mangelfullt og må derfor knas og eltes av flere av oss):

En lokalhistoriker kvalifiserer alltid til en artikkel i hovednavnerommet hvis:

• Hun/han har gitt ut en bok (som forfatter, medforfatter eller redaktør) som er registrert i BISYS og/eller NLIs database over lokalhistorisk litteratur
• Hun/han er eller har vært leder i et historielag

Så kommer de vanskelige tingene:

• Hvor mange artikler skal til hvis man ikke har gitt ut noen bok?
• Skal kvalitet spille inn? Uten at jeg vil nevne navn kan jeg komme på personer med sterk lokalhistorisk interesse som har feilinformert like mye som de har skrevet historie, men som har vært meget produktive. Jeg heller klart mot at de må inkluderes, men at det i en objektiv artikkel også skal være rom for objektivt begrunnet, saklig kritikk.
• Hva gjør man med en person som knapt har publisert noe og som aldri har hatt lederverv eller andre sentrale verv i et historielag men som i årevis har vært drivkraft i det lokalhistoriske miljøet et sted?
• I hvilken grad kan publisering her bli aktuelt som kriterie for at man får en egen artikkel? Vi kan tenke oss at enkelte vil komme til å bidra med store mengder lokalhistorisk stoff her, nok til å skape seg et navn innen miljøet.

Årsaken til at jeg tar opp dette er at det er viktig at lokalhistoriewiki.no ikke blir en plass hvor personer som ønsker å skape seg et navn som lokalhistorikere kan drive reklame, eller at artikler om personer som har gjort en viktig innsats for lokalhistorieforskningen drukner i artikler om folk som har skrevet ti linjer i lokalavisa om den gangen lynet slo ned i bygdeoriginalen.

Uavhengig av andre regler bør det være en gjennomgående retningslinje at man ikke legger inn informasjon eller redigerer artikler om seg selv, utover ren feilretting.

Boktrykker Reppen har sin artikkel på plass, jeg synes han virker som et klart og greit tilfelle. Chris Nyborg (Cnyborg) 28. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)

Det er fint - og nyttig - at lokalhistorikere kommer på navnelisten, men i mitt tilfelle havnet jeg på biografilisten over historiske personer som bygde byen Harstad for 100 år siden. Det går nok ikke på et sted der janteloven fortsatt gjelder. Foreløpig har jeg ordnet dette, men ved å lage en overskrift i artikkellista som heter Lokalhistorikere, er problemet løst. Gunnar Reppen 29. aug 2008 kl. 10:02 (CEST) ;)

Har lagt deg tilbake i kategorien personer fra Harstad kommune - du kommer da virkelig derfra? Den kategorien er nok for alle som kommer derfra. Det som skiller deg fra mange andre er at du også er kategorisert som lokalhistoriker. Problemet i listen for Harstad skal jeg se om vi ikke fikser på annet vis :) Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:09 (CEST)

Har inntil videre lagt inn litt tekst i sidens innledning som forklarer hvem som finnes i biografilisten - tar gjerne imot videre innspill på andre løsninger. Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:22 (CEST)

Kategorien for personer fra et sted er veldig generell. I artikkellister går det fint å splitte den opp, men de fleste steder er det lite hensikt i å gjøre det ennå, fordi det er for få artikler. Etterhvert som det blir mange artikler vil det derimot bli slik at det er meningsløst å liste opp den generiske personer fra-kategorien (den kan man uansett finne på kategorisiden), og at vi i stedet lager lister for enkeltgrupper (ordførere, lokalhistorikere, prester, offiserer eller hva det nå måtte være). I begynnelsen må vi nok leve med at noen og enhver kan komme til å havne i litt for godt selskap. Chris Nyborg (Cnyborg) 29. aug 2008 kl. 11:51 (CEST)

-holt og -legg i leksikonet

Artiklene Leksikon:-holt og Leksikon:-legg er sortert på bindestrek i Kategori:Norsk historisk leksikon. En defaultsort på holt i Leksikon:-holt ser ikke ut til å ha hjulpet på situasjonen i nevnte kategori, bare i Kategori:Ordforklaringer. Er det en krasj mellom {{nhl}} og {{defaultsort}}? --Kristian Hunskaar 28. aug 2008 kl. 09:58 (CEST)

Ser ut til at disse måtte tvinges på annet vis, kanskje andre har andre vis, men det jeg gjorde var å legge inn kategorien for hånd og ikke via mal i de to tilfellene, [[Kategori:Norsk historisk leksikon|Legg]]. Siri Johannessen (Siri J) 28. aug 2008 kl. 10:07 (CEST)

Vi må tillate tvang i enkelte tilfeller :) --Kristian Hunskaar 28. aug 2008 kl. 10:10 (CEST)

Siris løsning er den greieste for slike tilfeller. Det går an å trikse litt med malen også, men siden det er få tilfeller og dette ikke er noe det vil dukke opp flere av underveis er det like greit å bare gjøre det manuelt på en ryddig måte i stedet for å komplisere malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 28. aug 2008 kl. 12:58 (CEST)

Kurs / workshop/treff?

Tenker og grunner litt på slikt :)

Tror det kan være praktisk å sette noe slikt på dagsordenen om ikke alt for lenge. Wikien har passert 100 brukere etterhvert :) og av dem er det antagelig en del som ikke er vant med hverken denne typen samarbeid eller wikisoftwaren. Dette er nybrottsarbeid for alle, så det kan være greit å treffes for å sammenligne erfaringer og lære av hverandre :).

Vi har nok en geografisk utfordring i tillegg - Norge er mye større enn det lille landet der jeg bor (omtrent like stort som Finnmark i utstrekning ;) ) - hvordan kan denne løses? Jeg regner ikke med at det er mulig for alle å reise til Oslo, der den siste sammenkomsten var...

Er det spesielle tema som er spennende eller nødvendige, utenom hvordan wikien fungerer, layout, opplasting osv? God helg! Siri Johannessen (Siri J) 8. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)

Jeg gir meg ikke :) Ser at det kommer inn flere brukere som kanskje kan ha interesse av en middag sammen noe sted - og flytter dette innlegget helt "i toppen" - som her vrangt nok er i bånn :) Siri Johannessen (Siri J) 28. aug 2008 kl. 14:33 (CEST)

Middag høres jo hyggelig ut! :) Det gjør også ditt gode forslag om wikitreff. NLI stiller gjerne med en person og lett servering i egne lokaler den første tirsdagsettermiddagen i måneden eller noe sånt. Da kan erfarne (administratorer f.eks.) og mindre erfarne brukere treffes og utveksle erfaringer.  :) Om noen i andre deler av landet har lokaler å tilby, kan det sikkert bli tilsvarende treff der også!

NLI har dessuten planer om å arrangere et kurs i løpet av september/oktober. Tror dessverre det kan bli vanskelig å unngå Oslo denne gangen, men neste gang ønsker vi oss ut av hovedstaden! ;) Det kunne vært fint med en "brukerundersøkelse" både for å få inn forslag på sted og tema/nivå. Det er nok litt ulike behov blant dagens brukere. Noen er på nybegynnerstadiet, mens andre sikkert kan være interessert i mer spesialiserte kurs. Er det mulig å sende e-post til alle brukere uten å klikke på hver enkelt, tro?! --Marianne Wiig 28. aug 2008 kl. 15:32 (CEST)

Var frekk nok til å legge en lenke hit i sitenotice :) Det er jo ikke akkurat e-mail, men i alle fall godt synlig! ;) Siri Johannessen (Siri J) 28. aug 2008 kl. 15:48 (CEST)

Veldig bra! :) --Marianne Wiig 29. aug 2008 kl. 09:42 (CEST)

Hm, nå har denne tråden ligget ute ganske lenge - den er jo ikke vanskelig å se, men det har vært lite ordskifte. Kanskje tenker andre som meg, bare de arrangerer et nytt kurs, så melder jeg meg.

Jeg tenker at det er en god ting med kurs, og gjerne i Oslo. De jeg har vært på til nå har vært både nyttige og «oppbyggende». Men, dersom dere ønsker rekruttering og bredt engasjement burde dere komme ut i distriktet. Dere bør henvende dere til lokale historielag, sogelag, bilbiotek e.a og arrangere kontakt-/informasjonsmøter.Det er mange gode kilder der ute som ikke vet om lokalhistorisk wikipedia annå. Disse personene vil etterhvert melde seg på kursene deres i Oslo eller sentrale strøk. Hvordan det skal gjøres i praksis vet ikke jeg, men, kom gjerne til Kviteseid Folkebibliotek. Vi ligger sentralt i Vest-telemark. Vi har ikke all verdens utstyr, men vi har trådløst nettverk, mikrofilmutstyr, datautstyr og lokalsamling.Anne Brit Borgen 4. sep 2008 kl. 19:59 (CEST)

Godt det er noen som leser på forumet :) Hvilke temaer tror du er spennende på nye kurs? (jeg er litt spurv i tranedans her - men for nysgjerrig til ikke å spørre :) ) Siri Johannessen (Siri J) 8. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Folk har kanskje ikke så klare formeninger om hva slags type kurs de ønsker seg, men det kan muligens gå seg til underveis. Vi har planer om et kurs lørdag 11. oktober, og det er i utgangspunktet tenkt som et nybegynnerkurs, men nivået kan egentlig tilpasses de som melder seg på. Vi har foreløpig ligget litt lavt i terrenget, men vi ønsker absolutt et bredt engasjement og kommer til å gå bredere ut å markedsføre både wikien og kommende kurs. Takk for invitasjonen til Kviteseid folkebibliotek! Det høres absolutt fristende ut! --Marianne Wiig 9. sep 2008 kl. 18:54 (CEST)

Joda, enig med deg der, men det kan være ting folk vil vite mer om - lisenser eller bildeopplasting f.eks... ;) Kan være greit å vite om det er noe som trenger et spesielt fokus? Siri Johannessen (Siri J) 10. sep 2008 kl. 21:33 (CEST)

Lisenser er aktuelt. Kategorisering er absolutt aktuelt, selvfølgelig for artikler men også for bilder.Ofte er det greit nok å forstå teoretisk, men, den praktiske biten er ikke enkel for nye brukere/bidragsytere. kansskje bør kurset være mer praktisk?Anne Brit Borgen 10. sep 2008 kl. 22:45 (CEST)

Når det gjelder å komme seg ut av Stor-Oslo stiller jeg i kategorien «har kunnskap, villig til å reise». Tar gjerne en tur til Telemark. Når slike kurs planlegges er det vel greit om man har en kjerne som kjenner til wikien, så man har en gruppe i området som er mer eller mindre selvskrevne som deltagere. Det trengs ikke mange personer, men har man noen få blir det gjerne lettere å trekke med seg andre, ikke minst fordi alle kjenner noen som kjenner noen. Lokalsamlingen blir nevnt, og i forbindelse med et slikt kurs kunne det være interessant å se litt på hvordan wikiformatet kan brukes for å gi nytt liv til gammel informasjon. Lenkingen mellom artikler, bruk av bilderessurser, kategorisering og lister og felles bakgrunnsstoff er ting som kan gjøre det aktuelt å blåse støvet av en del ting og få lokalhistorien ut til et nytt publikum. Chris Nyborg (Cnyborg) 10. sep 2008 kl. 23:37 (CEST)

Er det bare damer der? --Svein Askheim (SOA) 7. sep 2008 kl. 17:12 (CEST)

Jeg kommer til å være der, og det dukker nok opp noen andre menn også. På forrige kurs var det vel rimelig jevnt fordelt. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. sep 2008 kl. 19:09 (CEST)

Hvor kan folk som er interesserte oppgi at de vil komme, og få mer informasjon? Siri Johannessen (Siri J) 17. sep 2008 kl. 10:00 (CEST)

Dere kan melde dere på ved å sende en e-post til meg via wikien. Kurset foregår i Observatoriegt. 1 B (nybygget bak Nasjonalbiblioteket), Oslo, lørdag 11. oktober kl 9-16, med Chris Nyborg som kursleder. Det vil bli et praktisk kurs med vekt på utfordringer dere støter på underveis i arbeidet med artikler, bildeopplasting- og lisensiering, kategorisering osv. Datakapasiteten tillater bare et begrenset antall deltakere, men det kommer flere kurs (også andre steder i landet)! NLI har noen bærbare pc'er til disposisjon, men vi oppfordrer dere som har mulighet for det, til å ta med egne bærbare pc'er. Det er trådløst nettverk i kurslokalene. --Marianne Wiig 17. sep 2008 kl. 12:01 (CEST)

Landsdelar på forsidene

Etter samtalar særleg med Olve Utne og Marianne Wiig i det siste, vil eg gjerne lufte følgjande tankar som eg har gjort meg om inndelinga i landsdelar, fylke og distrikt på forsidene (dei tidlegare portalane): Eg føler meg nemleg ikkje heilt vel med den nyare nemninga Midt-Norge, av di den (i større grad enn dei andre landsdelsnemningane) er fleirtydig. På wikien nå er heile Møre og Romsdal fylke definert inn både under Vestlandet og under Midt-Norge. Olve har også vore inne på å leggje berre Nordmøre (og Romsdal?) saman med trøndelagsfylka til Midt-Norge. Det er gode både historiske og ikkje minst identitetspolitiske grunnar for å trekkje heile eller delar av Møre og Romsdal mot trønderfylka. Det siste - det identitetspolitiske - har m.a. å gjere med at nordmøringar flest i følgje Olve ikkje oppfattar seg som vestlendingar. Men - har nokon spurt sunnmøringane om dei føler seg mest som vestlendingar eller kvasitrønderar, og kva med romsdalingane i si sjelsopprivande midtstilling? ... (Fleipen er meint å skulle understreke følgjande poeng: Vi må søkje å unngå det som kan oppfattast som identitetspolitisk aktivisme på wikien.)

Eg meiner for det fyrste at vi bør unngå deling av fylke i slike samanhengar. Ei løysing som eg forstår Olve kunne føle seg vel med, er å innføre landsdelsnemninga ”Trøndelag og Møre og Romsdal” i staden for Midt-Norge. Det er i samsvar med t.d. eldre bispedømmeinndeling og med nye regionar innan helsestellet, vegvesenet og andre. Etter mitt syn er dette den nest-beste løysinga. Den beste løysinga meiner eg derimot er å halde fast ved den mest konvensjonelle fordelinga av fylke på landsdelar, nemleg at Vestlandet blir definert frå og med Rogaland til og med Møre og Romsdal, og at trøndelagsfylka blir haldne for seg i landsdelen ”Trøndelag”.

I alle høve: Anten vi vel det eine eller det andre, bør vi gjennomføre ein fast systematikk på dei geografiske inngangane på forsidene. Med det meiner eg:

• På hovudsida i venstremargen bør landsdelane bli ståande som nå (evt. Midt-Norge bytta ut)

• Når ein klikkar seg inn på ein landsdel, bør ein får nye ”brødsmuler” opp som berre gjeld fylka innan den definerte landsdelen. Når ein klikkar seg vidare på eit fylke, må ein kome inn på ei liste over kommunane i fylket. Dessutan bør ein ha ein utskild brødsmuleboks for distriktsnemningar, kvar med sine kommunar tillagde under eit nytt klikk. (Distriktsnemningane er, i motsetning til dei lovfastlagde fylka og kommunane, noko vilkårlege og ofte overlappande, jamvel om dei fleste i praksis er identiske med dei gamle fogderia slik som Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.)

• På forsidene for alle desse geografiske nivåa må det som nå stå ei ramme el.l. med ”vår” definisjon av vedkomande landsdel eller distrikt, og med den nødvendige utgreiinga om evt. annan bruk av dei same landsdels-/distriktsnemningane. Dette siste kan vi kome attende til etter kvart.

Slik det er nå, oppstår lett forvirring når ein skal klikke seg fram i geografien, jf. t.d. desse to forsidene: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Vestlandet (som er etter min smak kva gjeld dei geografiske brødsmulene) og http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Midt-Norge (som etter mitt syn er høgst forvirrande – det vilkårlege utvalet av distriktsnemningar, typografisk nesten like fylka, burde ikkje vore med der).--Hans P. Hosar 29. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Problema eg ser ved å trekkje heile Møre og Romsdal over til Vestlandet er: Det sterkaste (einaste?) faglege argumentet for å legge heile Møre og Romsdal inn under Vestlandet er at Statistisk Sentralbyrå gjer det.

• Dei fleste historiske og noverande statlege instansane grupperer deler av eller heile M&R mot Trondheim. Når det gjeld mangelen av tradisjon for namnet «Midt-Norge»/«Midt-Noreg», så har det rett nok berre vore i praktisk bruk sidan kring 1950. Slik sett slår det fylkesnamnet «Møre og Romsdal» med mesta tjue år.
• Argumentet at «Midt-N.» er fleirtydig er parallelt med at «Trøndelag» (med eller utan Namdalen? Bindalen? Nordmøre? Herjedalen? Innset? Eidsøra? Lierne? Frostviken? — eller til og med Jämtland, for den del...), «Trondheim» (byen? amtet? lenet?), «Vestlandet» (med eller utan Sunnmøre? Agder? Valdres?) osv. er fleirtydige. Medan «Trøndelag» og «Trondheim» er definerte som politiske entitetar, er ikkje «Vestlandet» det. Derimot er faktisk «Midt-Norge»/«Midt-Noreg» definert gjennom fleirfaldige statlege institusjonar, der dei aller fleste (Frostating lagdømme, Helse Midt-Noreg, Arbeidstilsynet Midt-Noreg, Skatt Midt-Noreg, Statens vegvesen, region midt, Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge, Kystverket Midt-Norge, for å nemne nokon) er einige om at Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal hører med under Midt-Noreg.
• Argumentet for å følgje noverande fylkes- og kommunegrenser som hovudregel her på wikien er nettopp at desse er politisk definerte. Da bør vi vel sjå på kva det offentlege seier om denne saka i reell formell inndeling og realpolitikk òg?
• Om sunnmøringar reknar seg som trønderar eller ikkje er vel ikkje så veldig relevant her. Det er ingen som prøver å seie at sunnmøringar er trønderar. Dei er ikkje sogningar heller... Derimot prøver eg å seie det følgjande:
  • Ut frå ei fagleg vurdering kombinert med den formelle inndelinga bruka av mange offentlege og private institusjonar, er det naturleg å legge Møre og Romsdal til Midt-Noreg (det noverande politisk definerte namnet — jfr. andre politisk definerte namn som «Møre og Romsdal», «Buskerud» og «Østfold».
  • Ut frå eit lokalidentitetssynspunkt er det naturleg å gjera unntak for Sunnmøre ut frå at dei har sterke kulturelle og språklege trekk til felles med Vestlandet, og dette kan forsvarast fagleg for Sunnmøre.
• Når det gjeld forvirrande oppsett på Midt-Norge-forsida, så er eg heilt einig. Opprinneleg var oppsettet mykje tydelegare der, men så vart undersidemalane gjort litt for like. Den biten er det lett å fikse, og eg skal sjå kva eg får gjort med det.
• Når det gjeld forvirrande utval på Midt-Norge-forsida, så heng dette mykje saman med at berre nokre av landskapa har fått forsider enno. Dette vil ordne seg automatisk når vi får meir lokalstoff frå Dalane i Sør-Trøndelag og frå Stjørdalen og Innherad.

Eg har eit forslag til «kompromissløysing», men trur den noverande løysinga (som eg ikkje veit om at nokon frå Møre og Romsdal har noko som helst imot) er betre:

• Vi beheld landsdelsforsidene i venstre marg, men legg til lina «Etter fylke» som lenkje til ein alfabetisk inngang etter fylke.
  • Landsdels- og fylkesforsidene blir haldne separate.
  • Landsdelsforsidene underdeler berre til landskap, medan fylkesforsidene underdeler direkte til alfabetiske kommunar.
  • Både landskaps- og fylkesstrukturane har lett tilgjengelege lenkjer til alternativ struktur.

Eg vil laga eit grafisk tydelegare oppsett på Forside:Midt-Norge no, og så får vi sjå om dette gjer ting betre.

-- Olve Utne 29. aug 2008 kl. 16:46 (CEST)

Mal:Commons

Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri Johannessen (Siri J) 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)

Ser du fikk det til - takker! Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)

Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)

Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)

Endring i Mal:Wikipedia

Det er nå gjort en endring i {{Wikipedia}}, slik at det som standard legges inn en linje som sier: «Denne artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.» Det man bør være oppmerksom på er følgende:

• Ekstralinjen finnes i tre former, slik at den tilpasses til målform i malen. Er artikkelen merket wikipedia|nn kommer den på nynorsk, wikipedia|no gir bokmål. Wikipedia|en gir bokmål.
• Når artikkelen er tilpasset til lokalhistoriewiki.no (kategorier er i orden, riktige infobokser er brukt, maler som ikke finnes her er fjernet, bilder er ordnet og aller viktigst, det lokalhistoriske aspektet er satt i sentrum) kan man fjerne ekstralinjen. Dette er enkelt å gjøre. Hvordan malen ser ut styres av en switch. De tre kodene som er brukt til nå er en, no og nn, avhengig av hvilken versjon av Wikipedia man har hentet det fra. Når artikkelen er ferdig tilpasset endrer man bare denne koden til en-tilpassa, no-tilpassa eller nn-tilpassa. Mer skrivemåten, vi bruker formen «tilpassa» som er felles i nynorsk og bokmål.
• Hvis dette virker veldig forvirrende, bare spør. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 22:25 (CEST)

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Hva er best? A) «kategori:konfirmasjon, kategori:gravferd» eller B) «kategori:konfirmasjoner, kategori:gravferder»? Eller andre varianter? -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 11:18 (CEST)

Det blir litt forskjell i aspekt. Konfirmasjon og gravferd er egnet for artikler om fenomenene, mens konfirmasjoner og gravferder er mer egnet til artikler om spesielle konfirmasjoner og gravferder. For konfirmasjon heller jeg sterkt mot entallsformen, fordi det i svært liten grad vil være aktuelt å skrive om en spesiell konfirmasjon. For gravferder vil det nok være litt annerledes, f.eks. for kongelige gravferder og slikt som kan fortjene egne artikler ettersom de er viktige hendelser for stedet hvor de foregikk. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. sep 2008 kl. 13:08 (CEST)

Ja, jeg tenkte i samme baner. Det er kanskje mest logisk å ha entall i konfirmasjon (komfærmássjon på Nordmøre, forresten) og flertall i gravferder. -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Kirkeartikler i Lokalhistoriewiki.no

Mange kirkesteder har hatt mange generasjoner av kirker opp gjennom årene. Ofte kan det også være vanskelig å skille mellom generasjonene når en kirke har blitt gjenreist, påbygd eller ombygd mange ganger. Når har vi fått en ny kirke og når er det bare den gamle som er endret? For gamle kirkesteder foreligger det spinkelt med opplysninger både om byggetidspunkt og byggemåte, særlig for de kirkene som det ikke lenger finnes rester etter. Fra 1600-tallet og fremover blir kildene bedre, men det er først fra slutten av 1800-tallet vi har mer eller mindre komplett kunnskap om kirkene. Kunnskaper om forløpere til de eldste kirkene dukker stundom opp, dagens kirker kan forsvinne eller bli erstattet av nye. Vi har altså ikke noen fast start eller slutt på vår kirkehistorie. På denne bakgrunn er det kanskje behov for en viss standardisering av kirkeartiklene? Bokverket Norges kirker har sortert artiklene etter kirke/kirkested, definert en eller flere kirkegenerasjoner og beskrevet kirkebygningene kronologisk med de eldste først. Dette er ryddig, men ikke nødvendigvis pedagogisk. Jeg kunne tenke meg den omvendte rekkefølge: Dagens (eller siste) kirke omtales først, dernest omtales kirkegenerasjonene bakover i tid. Noen ganger vil det være vanskelig å vurdere om en endring skal resultere i en ny kirkegenerasjon, her kunne det vært fint med en viss veiledning slik at artiklene ikke spriker for mye. Norges kirker er kanskje et godt utgangspunkt for en slik veiledning? Hvis artiklene bygges opp på denne måten, ville det kanskje være på sin plass med en standardisert oversikt over omtalte generasjoner i innledningen til hver artikkel? Er det noen som har oppfatninger om dette, for eksempel forfatterne av eksisterende kirkeartikler? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 11:55 (CEST)

Har gjort en liten omredigering av Vrådal kirke slik at de tre generasjonene som er kjent der, kommer klart frem. (Så enkel er ikke den norske kirkeverden alle steder.) Innledningsvis kunne det vært en tabell som viser noen nøkkeldata (start- og sluttår mm) for de generasjonene som er omtalt. Kommentarer? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 13:31 (CEST)
Har også laget et forslag for Drangedal kirke som har en mer rotet historie. Hvor mange generasjoner er det naturlig å operere med her? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 14:13 (CEST)

Samme tema er tatt opp i Diskusjon:Steinkirker i Akershus. Det ville være liddli fint å få avklart dette før en går i gang med artikkelarbeid om tapte kirker. Angående Gamle Asker kirke og Hamarøy kirke så blir det mye rot om en ikke deler opp i særskilte kirker. --Svein Askheim (SOA) 14. sep 2008 kl. 16:02 (CEST)

Har sett på diskusjonen under steinkirkene. Først det med xxx gamle kirke eller Gamle xxx kirke. Mitt forslag er at xxx gamle kirke benyttes om museumskirker, altså kirker som ikke lenger er i ordinær bruk som menighetskirker. Jeg tror ikke at betegnelsen Gamle xxx kirke bør benyttes på kirker som ikke lenger finnes. Dette vil i så fall si at Gamle Asker kirke omdøpes til Asker kirke før 1879 (eller noe lignende). Forslag? Jeg heller til at kirkeartiklene fortrinnsvis inneholder avsnitt om hver enkelt kirkegenerasjon (slik det nå er lagt inn for Vrådal, Drangedal og Moss). Jeg har sett på de fleste kirkeartiklene og tror ikke dette vil bety mye endringsarbeid. Da vet jeg i øyeblikket kun to kirker som jeg vil betegne Gamle xxx kirke, nemlig Gamle Aker kirke i Oslo (som har dette nærmest som egennavn) og Gamle Glemmen kirke som ble museumskirke omkring 1850, men gjenoppsto som menighetskirke i 1930. (I perioden 1850-1930 burde den da strengt tatt betegnes som Glemmen gamle kirke, men det blir kanskje vel spissfindig?) Som sagt: Jeg foreslår en artikkel som omtaler alle kirkegenerasjoner for et kirkested. Kanskje må det gjøres unntak fra denne regelen, men da må omtalen av flere av kirkene på samme kirkested bli nokså omfattende. Jeg tror kanskje museumskirkene skal omtales i den samme artikkelen som de øvrige kirken på vedkommende kirkested. Det betyr i så fall at det kan forekomme to kirkebygg samtidig ved samme kirkested, men det er kun den ene som har funksjon som menighetskirke. Det kan bli vanskelig å avgjøre hvor store endringer for en kirke som skal til for å utløse en ny kirkegenerasjon, men det problemet slipper vi ikke unna uansett. Veiledning for å unngå unødvendige forskjeller vil her være ønskelig. Håper på støtte, eller på konstruktive forslag til alternative løsninger. Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 19:27 (CEST)

Mht Gamle Glemmen kirke så kjenner jeg den ikke som noe annet, hverken den eller menigheten. Jeg vet dog at enkelte folk gjerne kaller den Glemmen gamle kirke, og jeg ville nok foretrekke å legge en omdirigering på den formen pga det. Siri Johannessen (Siri J) 14. sep 2008 kl. 23:01 (CEST)

Jeg synes Dags forslag virker fornuftig. I forhold til om en museumskirke skal omtales sammen med kirken som er i bruk er det vel uansett fornuftig å omtale den der, fordi de to henger sammen, men der det blir stoff til to fulle artikler kan det jo splittes opp, og så bruker man {{utdypende artikkel}} for å henvise mellom dem. Når det gjelder Gamle Asker kirke som blir nevnt over ser jeg ikke helt problemet med å kombinere den med Asker kirke; det dreier seg ikke om to eksisterende bygninger, men om to stadier av kirken. Det er ikke bygningen som er det viktigste her, men kirkens betydning for lokalsamfunnet, og det fortelles ofte bedre ved å ta med hele historien i en artikkel ettersom det da blir tydeliggjort hvilket utvikling man har hatt. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. sep 2008 kl. 19:44 (CEST)

Jeg har kommet over en artikkel til som da bør justeres, nemlig Romedal gamle kirke. Denne kirken er revet og avløst av en ny samme sted. En artikkel om Romedal kirke bør omfatte begge kirkebyggene. Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 20:04 (CEST)

Dette betyr vel også at artiklene om de "gamle" museumskirkene bygges inn i artiklene om det kirkestedet de en gang var menighetskirker for. Så får vi et nytt spørsmål knyttet til de museumskirkene som er flyttet, til Bygdø, Maihaugen, Fantoft, Sverresborg og Polen. Jeg heller kanskje til at også disse omtales i artiklene om det kirkestedet de en gang betjente, men med henvisninger til artikler om de museumsområdene der de har fått nytt ståsted. Vi har forresten også noen kirkebygg som har blitt flyttet og tatt i bruk som menighetskirker for nye kirkesteder. Disse kirkene må omtales på begge kirkestedene for de respektive tidsperioder, med krysshenvisninger. Det var vel faktisk det skjedde med Vang kirke i Valdres som ble menighetskirke i det sørlige Polen. (Kategorien Tapte kirker synes jeg kanskje ikke er så hensiktsmessig, eller? Nedlagte kirkesteder er av større interesse.) Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 21:10 (CEST)

Nedlagte kirkesteder som kategorinavn er jeg skeptisk til. Begrepet kirkested har egentlig en annen betydning enn et sted hvor det står en kirke, og jeg synes det blir upresist å bruke det; for meg antyder det at det dreier seg om ei fraflyttet grend. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. sep 2008 kl. 21:14 (CEST)

Det virker veldig greit slik Dag beskriver oppsettet, bortsett i fra Hamarøy kirke der gamlekirka ble flyttet til et nytt sted innen kommunen da ny kirke ble oppført. --Svein Askheim (SOA) 14. sep 2008 kl. 21:20 (CEST)

I tilfellet Edøy gamle kyrkje ligger denne på Edøya og er i sporadisk bruk. Den nye Edøy kyrkje ligger slett ikke på Edøya, men ved Straumen på Smøla, ganske mange kilometer unna. Tror det er naturlig å ha to separate artikler der. I tilfellet Hopen kyrkje virker det derimot rimelig å inkludere begge kirkegenerasjonene i samme artikkel. Der fulgte jeg prinsippet «Innledning med vekt på nåv. kirke først, deretter forhistorie og første og andre kirke osv.». -- Olve Utne 14. sep 2008 kl. 22:20 (CEST)

(Må skaffe meg litt større spalteplass.) Ja, det finnes en mengde varianter av kirkesteder som har skiftet lokalitet opp gjennom generasjonene. Bakover i tid (middelalder og nærmeste århundret etterpå) er det mange ganger nokså usikkert hvor kirkene har stått. Som regel har kirkene beholdt sitt gamle navn selv om lokaliteten er endret. Kirken ved Straumen på Smøla heter vel fremdeles Edøy kirke så vidt jeg vet. På Hamarøy er også navnet i behold selv om lokaliteten er ny. Den gamle kirken i Vrådal i Telemark sto på Roholt frem til 1888 da den nye Vrådal kirke sto ferdig 4 km lenger oppe i dalen (se artikkelen). Kirken har imidlertid samme funksjon, samme menighet og samme navn selv om lokaliteten er en annen. Jeg synes ikke det er noe vanskelig å samle opplysningene om dette kirkestedet i en artikkel med egne overskrifter for hver kirkegenerasjon. Jeg er enig i at det nok trengs en generell innledning til hver artikkel, men etter denne innledningen mener jeg kirkene bør omtales kronologisk, enten bakover eller fremover i tid (mitt forslag var bakover i tid). Hvis vi skal ha en artikkel for hver ny kirkelokalitet, må vi finne entydige navn på de enkelte artiklene. Når kirkens navn er uendret, er det kanskje byggeår e.l. som er mest aktuelt. Jeg synes imidlertid dette blir litt uhensiktsmessig, noen kirker er kanskje bare flyttet et par hundre meter, andre flere km, hvor går grensen? Så jeg ville foretrekke en artikkel så lenge kirken/kirkestedet beholder sitt navn, også i tilfellet Edøy. Tilfellet Hopen er også interessant. I middelalderen sto det kirke i Veien/Veidholmen og det sto fortsatt kirke her til godt ut på 1700-tallet. Da ble den nye kirken bygget ved Hopen. Den avløste egentlig kirken i Veien, men den beholdt ikke det gamle navnet. Da er det litt mer naturlig å behandle dette som to kirkesteder med hver sine to kirkegenerasjoner (hittil), men det kan i og for seg lages en samlet artikkel også her. Det er mange eksempler på at det er eller har vært benyttet flere ulike navn på samme kirkested, også der kirkene har stått på samme lokalitet hele tiden. Så dette med flere navn på samme kirke må vi løse på en eller annen måte uansett. Dette er kun å betrakte som meningsytringer. Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som strukturfascist. Jeg tror tross alt at folk skiver artikler om de emnene de brenner for. Skulle det vise seg behov for å bearbeide noe senere, så greier vi nok det. Kanskje de mest ivrige av oss skulle lage et par eksempler som grunnlag for evt. konklusjoner? Dag Bertelsen (Dageb) 15. sep 2008 kl. 19:37 (CEST)

Skatval kirke er opprinnelig en middelalderkirke. De fleste kirker er bygget på fundamenter av eldre kirker og inneholder ofte skatter under kirkebygget. Disse kirkene burde vel således være med på listen over middelalderkirker i Nordtrøndelag selv om genseren er vanskelig å trekke. --Svein Askheim (SOA) 16. sep 2008 kl. 11:16 (CEST)

Men var middelalderen i stein? Listene som er laget dekker kun steinkirker, for trekirker blir det egne lister. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 12:20 (CEST)

Åja. Men husk at det blir mye om og ved kirkene som kan bli vanskelig å knyte til én artikkel med navn på nåværende kirke. --Svein Askheim (SOA) 16. sep 2008 kl. 12:24 (CEST)

Om jeg ikke husker feil er det et av hovedpoengene som Dageb stadig har vist til :) Siri Johannessen (Siri J) 16. sep 2008 kl. 12:37 (CEST)

For å ta Skatval konkret: Skatval kirke er omtalt første gang i en liste over tiendepenger fra 1520. Før 1670 har den fått et laftet påbygg. Bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken mangler, men det har neppe vært noen steinkirke. I 1767 ble det bygget en ny laftet korskirke som i 1901 ble avløst av en ny langkirke av tre. Dette er dagens kirke. Så her har det i alle fall vært tre klart avgrensede generasjoner av kirker. Det er ingen informasjoner som tyder på at Skatval kirke har stått noe annet sted enn der kirken står i dag og navnet har vært det samme hele tiden. Derimot er det lokale tradisjoner om at en kirke på Heggja skal ha blitt avløst av en kirke på Forbord som igjen har blitt avløst av kirke på Skatval. Det er også gjengitt et sagn om at kirken var planlagt bygget på Ner-Holan, men ble til slutt bygget på Skatval. Disse tradisjonene er omtalt i lokalhistorisk litteratur, blant annet i bygdebøkene til Jon Leirfall. Jeg tror alle kirkegenerasjonene på Skatval kan omtales i en artikkel, en generell innledning og tre avsnitt om de aktuelle kirken. Gjerne også et avsnitt om lokale sagn og tradisjoner knyttet til dette kirkestedet, men dette kan også inngå som en del av avsnittet om middelalderkirken (som det ellers er få opplysninger om). PS: Har laget er forslag til justert liste for stavkirker: Stavkirker i Telemark. Slike lister kan lages for alle fylker. Skatval vil heller ikke komme med på denne listen siden det mangler bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken. (Det gjelder mer enn 400 av middelalderkirkene, så det må kanskje lages egne lister for dem.) Dag Bertelsen (Dageb) 16. sep 2008 kl. 14:56 (CEST)

Lokalhistoriske gåter

lokalhistoriewiki.no:Lokalhistoriske gåter er nå opprettet, slik at vi kan begynne å samle små og store mysterier fra lokalhistorien som vi ønsker hjelp med å finne ut av. Ikke sitt og la gåter plage deg – sørg for at også andre får dem på hjernen. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 22:57 (CEST)