Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Er det forresten mulig å få det til slik at når man klikker på ny seksjon, så legger innlegget seg øverst? Hadde vært fint om den nyeste seksjonen alltid lå øverst, syns jeg. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Hjelpesider

Marthe har lagd en alfabetisk og en systematisk liste over hjelpesider. Hun og jeg har gått gjennom dem, men fint om flere kunne kikke på listene og komme med tilbakemeldinger. Det har vært litt ulik "politikk" på hjelpesider. Dels er det lange artikler som tar opp ulike aspekter ved å redigere eller skrive artikler, dels er det korte artikler om et enkelt tema, f.eks. bilder. Det er mye overlapp mellom ulike artikler. Det er derfor vanskelig å lage dekkende lister (enten de er dynamiske eller manuelle). Jeg har vært fristet til å splitte opp de lange artiklene og samle dem igjen, slik at alt om f.eks. bilder blir samlet på et sted. Så kunne vi heller lage ulike oversiktssider som bare består av lenker, à la Basismanual. Har noen gjort seg noen tanker om dette, f.eks. nye brukere som har strevd med å finne hjelpesider om dette og hint? --Marianne Wiig 4. aug 2008 kl. 15:08 (CEST)

Jeg holdt på med basismanualen, og kommer til å gå tilbake til jobbing med den etterhvert som folk kommer seg hjem fra ferie :) Er enig med deg i mye av det du skriver her, og tror at feedback fra noviser er uvurderlig. Hadde gjerne sett at folk som ikke har supermye wiki-/data-erfaring ville ta kontakt slik at jeg kan se tingene fra deres hjørne også. Helt klart trengs slike sider med en lav terskel, for folk som er mer drevne kan ofte en inngang via alfabetiske lister være et godt redskap ;) Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 13:56 (CEST)

Prøver å finne opp og ned på filopplasting og illustrasjons-(bilde)bruk. Om jeg omrokkerer for mye, stoler jeg på at dere sier ifra - mye er gjentatt mange ganger der... Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:13 (CEST)

Endrede menyer

Hvis dere strever med å finne igjen menypunkter, så er det sikkert fordi Siri og jeg har endret litt på venstremenyen og menyen øverst til høyre. Vi fortsetter med å prøve ut ulike løsninger, men vil gjerne ha innspill underveis! --Marianne Wiig 5. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)

Noen konkrete spørsmål underveis kan kanskje hjelpe? Det meste ligger etter min mening på gode steder, men hva mener folk om hvor f.eks. hjelpesider, diskusjonsforum og kontaktinformasjon bør ligge - praktisk sett? Siri Johannessen (Siri J) 5. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)

Jeg kunne tenkt meg å prøve ut flere endringer i menyene, men jeg kommer ikke til. Kunne f.eks. tenkt meg å flytte verktøy-boksen til under emne-boksen. Hva tror dere om det? Dessuten syns jeg menyen øverst til høyre er altfor utydelig. Den kommer veldig dårlig frem mot den grå bakgrunnen (og ekstra dårlig pga betamerkingen), men grått er vel standard i DynaBook? Tror det ville hjulpet å få lagt på fet skrift, store forbokstaver og kanskje litt større skrift (110% i css-filen f.eks.). Eller kanskje det hadde gått an å dele opp de to øverste linjene på en eller annen måte? Med en horisontal strek, boks eller ved å legge søkefeltet i midten?! --Marianne Wiig 6. aug 2008 kl. 14:43 (CEST)

Jeg ser at menyen oppe til høyre har blitt endret igjen - kan dere si ifra når dere engang er ferdige? Jeg legger tilside jobbing med screenshots inntil dette er gjort. Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)

Beklager hvis jeg rotet til arbeidet ditt, Siri. Eksperimenteringen med menypunktene var en test på få tydeligere meny gjennom å skrive færre / kortere / ettords menypunkter. Det meste er tilbake på plass igjen nå, men har kuttet ut brukerliste og heller vist til den fra brukerinteressesiden. Dessuten endret fra "bruke kilder" til "kildebruk" som både er kortere, ett ord og som vel betyr det samme? Menyen er blitt litt tydeligere nå når betamerkingen er borte, men den ser ennå litt knøttete ut, så håper det er mulig å endre litt i skinet (jf mitt forrige innlegg). --Marianne Wiig 25. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Skins er nok noe jeg viser videre til de andre her :) Er igrunnen enig i at det er greit med litt kortere ting, men jeg undres fremdeles på om ikke lenken hit til diskusjonsforumet ikke fortjener en plass blant inngangene, istedenfor bortgjemt oppe i hjørnet ;) Ser og at teksten har blitt bedre etter at beta-markeringen forsvant, ja :) Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)

Vi kan sikkert flytte diskusjonsforumet tilbake igjen til venstre marg, og da passer den vel best i den øverste boksen, men "innganger" er ikke så veldig bra overskrift for akkurat diskusjonsforumet. Eller hva tror du? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Da lot jeg logikken min fare og flyttet diskusjonsforumet tilbake til venstremarg. Det var overveldende flertall her for flytting. :) Tror det kan være lurt å vente litt med skjermdumper. Mulig det kommer et par endringer til. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:14 (CEST)

Greit, setter det på lav ild her, du får si ifra når jeg kan skru den opp igjen :) Har tenkt litt på annet navn for innganger, men har ikke noe bedre forslag... Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Mal:Ø høyre uinnlogg.jpg

Ifm uinnloggede, bør ikke visning av «IP-adresse» og «brukerdiskusjon for denne IP-adressen» fjernes fra øvre høyre rad? Siri Johannessen (Siri J) 26. aug 2008 kl. 16:02 (CEST)

Jo, helt enig! Men dette må nok også gjøres i skinet? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Det er mulig å fikse dette, men det er ikke helt enkelt. Jeg tror det vil være en fordel å vente litt med det, så det blir gjort skikkelig ved første forsøk. Holder på å lese meg opp på slikt som dette i manualer for skinredigering. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)

Ok, da tror jeg det er smart å prioritere andre skin-endringer i første omgang. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)

Grei skuring det, er enig med Marianne. Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Fylkesportalene

Artikkelen Norges eldste kirkebok ligger i øyeblikket som smakebit på hovedsida, men på Portal:Vestfold er det ingen Q2-artikkel i det hele tatt, til tross for at nevnte artikkel er Vestfold-relatert og er kategorisert Kategori:Andebu kommune. Jeg ser at dette har med malen {{fylke}} å gjøre. Slik den er bygd opp, vil det kanskje by på mye trøbbel for å fange opp artikler som Norges eldste kirkebok i fylkesportalen? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)

Der fikk artikkelen Kategori:Vestfold fylke, og da slår den naturligvis inn. Men det blir jo litt dobbelkategorisering, da. Hvis vi skal benytte oss av dobbeltkategorisering av Q-artikler for å få dem med på fylkes- og regionportaler, så undergraver til en viss grad kategoriseringssystemet, gjør vi ikke? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:58 (CEST)

Jeg teste(r/t) litt rundt, ser ut til at også {{Vestfold}} manglet. Dermed slo Q1 inn for Vestfold i alle fall... Ser videre :) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:02 (CEST)

Spørsmål - hvor mange Q2 artikler har Vestfold(relaterte) emner? Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:05 (CEST)

Så vidt jeg kan se, er det fire: Preben von Ahnen, Norges eldste kirkebok, Hans Nilsen Vogn og Åserum-ætta. --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 11:15 (CEST)

Hva som skal opp på portalsiden bør defineres i {{categorymatch for Vestfold}}, hvilket betyr en liten redigering i portalen. I den bør alle kommuner ligge, slik det f.eks. er i {{categorymatch for Akershus}}. I forbindelse med flytting av portaler til nytt navn (forside?) må det gjøres en gjennomgang av slikt.

Når det gjelder Q-artikler for forskjellige områder er det lett å lage utplukk av det med {{Liste}}:

{{Liste|Q1|categorymatch={{categorymatch for Vestfold}}}} gir

Ingen artikler oppfyller kriteria

Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 11:48 (CEST)

Aha :) da blander jeg meg ut igjen ;) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:59 (CEST)

En tilsvarende liste for Q2-artikler bekrefter forøvrig Kristians opptelling:

Ingen artikler oppfyller kriteria

. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 15:20 (CEST)

NN gård

Artikler om gåder er sentrale i wikien, og de triller inn under litt forskjellig «navneformat», om jeg kan kalle det det: Jeg har gjerne lagt meg på «gårdsnavn i sogn», slik som Fossnes i Arnadal, mens andre varianter er Grimsrud (Son), Fuglsnes på Stabblandet, Bleikøya (gård) og Ulsrud gård. Det er ingen grunn til å vedta én standard, for lokale forhold kan tilsi at noe passer bra ett sted, men ikke et annet sted.

Jeg vil imidlertid opponere mot formen «NN gård». Dette er blitt en veldig vanlig type betegnelse i de siste åra, har jeg inntrykk av, og jeg synes «gård» ofte er uhistorisk og et unødvendig påheng. For eksempel bor foreldra mine på Lauve - det faller meg helt unaturlig å si at de bor på «Lauve gård». Lauve er en gård og bare det, det er gården som er opphavet til navnet, og da blir påhenget «gård» unødvendig.

Jeg synes «NN gård» er naturlig å bruke når hele eller store deler av det opprinnelige gårdsarealet er utbygd, slik at det kanskje bare er bygninger og tun igjen. Da viser «NN gård» til dette tunet (og bare det), og skiller det fra «NN», som kan være navn på et strøk eller boligområde. Men artiklene om gårdene handler om gårdene tilbake til da de ble ryddet, dvs hele det opprinnelige arealet, og da blir tittelen «NN gård» for snever etter min oppfatning. Løsningen med «gård» eller «gården» i parentes, som Bleikøya (gård), er jeg derimot komfortabel med, fordi det ikke gir inntrykk av at «gård» er (alltid har vært) en del av navnet på gården.

Benevnelser som «NN gård» er som nevnt en type benevnelser som sprer seg, ikke minst i aviser, og jeg håper lokalhistoriewiki.no kan være en motvekt, om enn utilstrekkelig, mot dette :-) --Kristian Hunskaar 22. aug 2008 kl. 11:30 (CEST)

Enig. -- Olve Utne 22. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

Helt enig jeg også. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. aug 2008 kl. 13:46 (CEST)

Javel. Men Løkke gård og Kjørbo gård har aldri hatt noe annet navn. --Svein Askheim (SOA) 24. aug 2008 kl. 07:42 (CEST)

Løkke er kun omtalt som «Løche» i 1666 [1]. De referanser jeg ser til Kjørbo tyder på at man også der brukte bare Kjørbo uten noe tillegg. Men disse to er allikevel spesielle tilfeller hvor det kan være riktig å bruke «NN gård», fordi det dreier seg om nedlagte gårder som i dag fyller en annen rolle. Det blir omtrent som alle bolig- og industriområder som heter «NN skog» fordi de ligger i skogen til gården NN, selv om det eneste treet som står der nå er en litt medtatt sørgepil på en parkeringsplass. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)

På s. 207 i første bind av Askers og Bærums historie er det et fotografi av første side av 1624-jordeboka over Nesøygodset, der det blant står «Nessøe med sine tilliggende ødegaarder Lycke, Huidsteen, Sleben, Kiørbou [...]». Så seint som i 1903-matrikkelen er gårdene benevnt som hhv «Kjørbu» (g.nr. 53) og «Løkke» (g.nr. 83). Det er heller ingen av enkeltbrukene som er betegnet «- gård». Forklaringa er enkel - det er først i nyere tid at det har blitt behov for å spesifisere Løkke gård og Kjørbo gård, og da menes i praksis de gjenværende gårdsanleggene/tunene. Konferer også matrikkelutkastet 1950. Det som i dag betegnes som Kjørbo gård er egentlig kun br.nr. 1, mens matrikkelgården Kjørbo også inkluderer et stort antall andre eiendommer, deriblant Kalvøya og Borøya.

Jeg synes det er mest fornuftig med en artikkel Kjørbo gård, som kan fortelle utdypende om denne eiendommen og bygningene der, og en artikkel Kjørbo i Bærum, som kan fortelle matrikkelgårdens historie så langt tilbake vi kjenner den. --Kristian Hunskaar 25. aug 2008 kl. 11:18 (CEST)

Et par eksempler fra Vestoppland: Her er Raufoss gård (gard) og Gjøvik gård allment godtatte former, fordi begge gardene har blitt tettsted/by. Når bare Raufoss og Gjøvik brukes, refereres det altså til tettstedet/byen. Ellers foretrekker jeg personlig (særlig i løpende tekst) å bruke "garden Raufoss", og ikke Raufoss gård (gard). Typen "skog" er også her i distriktet mye brukt, spesielt på skilt, som "Ås skog" og "Skjerven skog". Også i Oslo: "Voksen skog". (er skogen hogstmoden, en riktig voksen skog?). Folk som er lokalkjent, og som har en viss språkfølelse, vil imidlertid bruke former som Voksenskauen og Åsskauen. Tror vi med fordel kan gå i oppdragende retning her, og ikke gjenta alle feila fra i går.--Trond Nygård (Kallrustad) 29. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)

Dette kan dere mye mer om enn jeg, men jeg ser paralleller til eksempler i min egen kommune. Her har vi Sortland hovedgård, som brukes i dag om gården Sortland, i motsetning til tettstedet/byen Sortland. Og i det aller siste til og med Jennestad hovedgård, når det gjelder hovedhuset på gården Jennestad, i motsetning til stedet/matrikkelgården Jennestad, som har noen få hus og en barneskole. Men i utgangspunktet har disse gårdene vært kalt bare Sortland og Jennestad, uten "gård" i navnet. Blue Elf [] 15. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)

Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Jeg la merke til at Gunnar Reppen har gitt ut en lokalhistorisk bok (sektorhistorie, hvis vi skal være presise) og har en del artikler bak seg. Det er nok til at han kan få artikkel på Wikipedia, men her har vi ikke noen grense for slikt. Men vi må prøve å finne noen rimelig objektive kriterier for hvem som skal inkluderes og hvem som skal bli stående utenfor med lua i hånda og gråten i halsen. Vi har diskutert dette for gårder, men ikke for personer – som er den vanskeligste biten, spesielt for nålevende personer. På Wikipedia kan man løse det ved å vise til at man må ha en utgivelse (bok, CD, film eller hva det nå måtte være) som har solgt i et rimelig opplag. For oss er det noe verre. Opplagskravet må være et helt annet; på Wikipedia har det blant annet blitt tolket som at det må ha vært et kommersielt levedyktig prosjekt (å dele ut 100 gratis eksemplarer holder ikke), men for lokalhistorisk litteratur kan opplagene være små og det er ofte underskuddsprosjekter fra starten av. Det er også vanskelig å se på at det skal være en selvstendig publikasjon, mange kjente lokalhistorikere har først og fremt bidratt gjennom artikler i årbøker, lokalaviser og annet. Jeg tror det vil være viktig for å få et bilde av lokalhistorien i Norge at vi også presenterer lokalhistorikerne her. Over tid vil det bli en viktig kilde til informasjon om hvem som har gjort hva, med mer informasjon enn det en bibliografi kan gi. I første omgang kan det være greit å definere noen ting som gjør at man automatisk kvalifiserer til en egen artikkel. Vi kommer ikke til å kunne sette opp noen klar grense, men vi kan slippe en del ubehagelige diskusjoner hvis vi har en del kriterier på plass. Noen punkter vi kan tenke over (alt som følger i dette innlegget er bare tanker/forslag, og det er garantert veldig mangelfullt og må derfor knas og eltes av flere av oss):

En lokalhistoriker kvalifiserer alltid til en artikkel i hovednavnerommet hvis:

• Hun/han har gitt ut en bok (som forfatter, medforfatter eller redaktør) som er registrert i BISYS og/eller NLIs database over lokalhistorisk litteratur
• Hun/han er eller har vært leder i et historielag

Så kommer de vanskelige tingene:

• Hvor mange artikler skal til hvis man ikke har gitt ut noen bok?
• Skal kvalitet spille inn? Uten at jeg vil nevne navn kan jeg komme på personer med sterk lokalhistorisk interesse som har feilinformert like mye som de har skrevet historie, men som har vært meget produktive. Jeg heller klart mot at de må inkluderes, men at det i en objektiv artikkel også skal være rom for objektivt begrunnet, saklig kritikk.
• Hva gjør man med en person som knapt har publisert noe og som aldri har hatt lederverv eller andre sentrale verv i et historielag men som i årevis har vært drivkraft i det lokalhistoriske miljøet et sted?
• I hvilken grad kan publisering her bli aktuelt som kriterie for at man får en egen artikkel? Vi kan tenke oss at enkelte vil komme til å bidra med store mengder lokalhistorisk stoff her, nok til å skape seg et navn innen miljøet.

Årsaken til at jeg tar opp dette er at det er viktig at lokalhistoriewiki.no ikke blir en plass hvor personer som ønsker å skape seg et navn som lokalhistorikere kan drive reklame, eller at artikler om personer som har gjort en viktig innsats for lokalhistorieforskningen drukner i artikler om folk som har skrevet ti linjer i lokalavisa om den gangen lynet slo ned i bygdeoriginalen.

Uavhengig av andre regler bør det være en gjennomgående retningslinje at man ikke legger inn informasjon eller redigerer artikler om seg selv, utover ren feilretting.

Boktrykker Reppen har sin artikkel på plass, jeg synes han virker som et klart og greit tilfelle. Chris Nyborg (Cnyborg) 28. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)

Det er fint - og nyttig - at lokalhistorikere kommer på navnelisten, men i mitt tilfelle havnet jeg på biografilisten over historiske personer som bygde byen Harstad for 100 år siden. Det går nok ikke på et sted der janteloven fortsatt gjelder. Foreløpig har jeg ordnet dette, men ved å lage en overskrift i artikkellista som heter Lokalhistorikere, er problemet løst. Gunnar Reppen 29. aug 2008 kl. 10:02 (CEST) ;)

Har lagt deg tilbake i kategorien personer fra Harstad kommune - du kommer da virkelig derfra? Den kategorien er nok for alle som kommer derfra. Det som skiller deg fra mange andre er at du også er kategorisert som lokalhistoriker. Problemet i listen for Harstad skal jeg se om vi ikke fikser på annet vis :) Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:09 (CEST)

Har inntil videre lagt inn litt tekst i sidens innledning som forklarer hvem som finnes i biografilisten - tar gjerne imot videre innspill på andre løsninger. Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:22 (CEST)

Kategorien for personer fra et sted er veldig generell. I artikkellister går det fint å splitte den opp, men de fleste steder er det lite hensikt i å gjøre det ennå, fordi det er for få artikler. Etterhvert som det blir mange artikler vil det derimot bli slik at det er meningsløst å liste opp den generiske personer fra-kategorien (den kan man uansett finne på kategorisiden), og at vi i stedet lager lister for enkeltgrupper (ordførere, lokalhistorikere, prester, offiserer eller hva det nå måtte være). I begynnelsen må vi nok leve med at noen og enhver kan komme til å havne i litt for godt selskap. Chris Nyborg (Cnyborg) 29. aug 2008 kl. 11:51 (CEST)

Det var godt å høre, Chris! Jeg har drådla mye med hovednavnerom og kategorier for slektshistorie og kategorisering av gårder og sånn. Nå som kommunene får nye portaler er de ikke upptudeit så det blir mye leting etter sogn og distrikter. Uansett blir det i slektshistoriske artikler veldig fort veldig mange navn hvorav noen er mer interessante enn andre. For å lette på trykket må en opprette noen artikler som havner i hovednavnerommet men da må som du sier disse skyves ned i kategorijungelen etterhvert. --Svein Askheim (SOA) 8. okt 2008 kl. 13:01 (CEST)

Landsdelar på forsidene

Etter samtalar særleg med Olve Utne og Marianne Wiig i det siste, vil eg gjerne lufte følgjande tankar som eg har gjort meg om inndelinga i landsdelar, fylke og distrikt på forsidene (dei tidlegare portalane): Eg føler meg nemleg ikkje heilt vel med den nyare nemninga Midt-Norge, av di den (i større grad enn dei andre landsdelsnemningane) er fleirtydig. På wikien nå er heile Møre og Romsdal fylke definert inn både under Vestlandet og under Midt-Norge. Olve har også vore inne på å leggje berre Nordmøre (og Romsdal?) saman med trøndelagsfylka til Midt-Norge. Det er gode både historiske og ikkje minst identitetspolitiske grunnar for å trekkje heile eller delar av Møre og Romsdal mot trønderfylka. Det siste - det identitetspolitiske - har m.a. å gjere med at nordmøringar flest i følgje Olve ikkje oppfattar seg som vestlendingar. Men - har nokon spurt sunnmøringane om dei føler seg mest som vestlendingar eller kvasitrønderar, og kva med romsdalingane i si sjelsopprivande midtstilling? ... (Fleipen er meint å skulle understreke følgjande poeng: Vi må søkje å unngå det som kan oppfattast som identitetspolitisk aktivisme på wikien.)

Eg meiner for det fyrste at vi bør unngå deling av fylke i slike samanhengar. Ei løysing som eg forstår Olve kunne føle seg vel med, er å innføre landsdelsnemninga ”Trøndelag og Møre og Romsdal” i staden for Midt-Norge. Det er i samsvar med t.d. eldre bispedømmeinndeling og med nye regionar innan helsestellet, vegvesenet og andre. Etter mitt syn er dette den nest-beste løysinga. Den beste løysinga meiner eg derimot er å halde fast ved den mest konvensjonelle fordelinga av fylke på landsdelar, nemleg at Vestlandet blir definert frå og med Rogaland til og med Møre og Romsdal, og at trøndelagsfylka blir haldne for seg i landsdelen ”Trøndelag”.

I alle høve: Anten vi vel det eine eller det andre, bør vi gjennomføre ein fast systematikk på dei geografiske inngangane på forsidene. Med det meiner eg:

• På hovudsida i venstremargen bør landsdelane bli ståande som nå (evt. Midt-Norge bytta ut)

• Når ein klikkar seg inn på ein landsdel, bør ein får nye ”brødsmuler” opp som berre gjeld fylka innan den definerte landsdelen. Når ein klikkar seg vidare på eit fylke, må ein kome inn på ei liste over kommunane i fylket. Dessutan bør ein ha ein utskild brødsmuleboks for distriktsnemningar, kvar med sine kommunar tillagde under eit nytt klikk. (Distriktsnemningane er, i motsetning til dei lovfastlagde fylka og kommunane, noko vilkårlege og ofte overlappande, jamvel om dei fleste i praksis er identiske med dei gamle fogderia slik som Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.)

• På forsidene for alle desse geografiske nivåa må det som nå stå ei ramme el.l. med ”vår” definisjon av vedkomande landsdel eller distrikt, og med den nødvendige utgreiinga om evt. annan bruk av dei same landsdels-/distriktsnemningane. Dette siste kan vi kome attende til etter kvart.

Slik det er nå, oppstår lett forvirring når ein skal klikke seg fram i geografien, jf. t.d. desse to forsidene: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Vestlandet (som er etter min smak kva gjeld dei geografiske brødsmulene) og http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Midt-Norge (som etter mitt syn er høgst forvirrande – det vilkårlege utvalet av distriktsnemningar, typografisk nesten like fylka, burde ikkje vore med der).--Hans P. Hosar 29. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Problema eg ser ved å trekkje heile Møre og Romsdal over til Vestlandet er: Det sterkaste (einaste?) faglege argumentet for å legge heile Møre og Romsdal inn under Vestlandet er at Statistisk Sentralbyrå gjer det.

• Dei fleste historiske og noverande statlege instansane grupperer deler av eller heile M&R mot Trondheim. Når det gjeld mangelen av tradisjon for namnet «Midt-Norge»/«Midt-Noreg», så har det rett nok berre vore i praktisk bruk sidan kring 1950. Slik sett slår det fylkesnamnet «Møre og Romsdal» med mesta tjue år.
• Argumentet at «Midt-N.» er fleirtydig er parallelt med at «Trøndelag» (med eller utan Namdalen? Bindalen? Nordmøre? Herjedalen? Innset? Eidsøra? Lierne? Frostviken? — eller til og med Jämtland, for den del...), «Trondheim» (byen? amtet? lenet?), «Vestlandet» (med eller utan Sunnmøre? Agder? Valdres?) osv. er fleirtydige. Medan «Trøndelag» og «Trondheim» er definerte som politiske entitetar, er ikkje «Vestlandet» det. Derimot er faktisk «Midt-Norge»/«Midt-Noreg» definert gjennom fleirfaldige statlege institusjonar, der dei aller fleste (Frostating lagdømme, Helse Midt-Noreg, Arbeidstilsynet Midt-Noreg, Skatt Midt-Noreg, Statens vegvesen, region midt, Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge, Kystverket Midt-Norge, for å nemne nokon) er einige om at Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal hører med under Midt-Noreg.
• Argumentet for å følgje noverande fylkes- og kommunegrenser som hovudregel her på wikien er nettopp at desse er politisk definerte. Da bør vi vel sjå på kva det offentlege seier om denne saka i reell formell inndeling og realpolitikk òg?
• Om sunnmøringar reknar seg som trønderar eller ikkje er vel ikkje så veldig relevant her. Det er ingen som prøver å seie at sunnmøringar er trønderar. Dei er ikkje sogningar heller... Derimot prøver eg å seie det følgjande:
  • Ut frå ei fagleg vurdering kombinert med den formelle inndelinga bruka av mange offentlege og private institusjonar, er det naturleg å legge Møre og Romsdal til Midt-Noreg (det noverande politisk definerte namnet — jfr. andre politisk definerte namn som «Møre og Romsdal», «Buskerud» og «Østfold».
  • Ut frå eit lokalidentitetssynspunkt er det naturleg å gjera unntak for Sunnmøre ut frå at dei har sterke kulturelle og språklege trekk til felles med Vestlandet, og dette kan forsvarast fagleg for Sunnmøre.
• Når det gjeld forvirrande oppsett på Midt-Norge-forsida, så er eg heilt einig. Opprinneleg var oppsettet mykje tydelegare der, men så vart undersidemalane gjort litt for like. Den biten er det lett å fikse, og eg skal sjå kva eg får gjort med det.
• Når det gjeld forvirrande utval på Midt-Norge-forsida, så heng dette mykje saman med at berre nokre av landskapa har fått forsider enno. Dette vil ordne seg automatisk når vi får meir lokalstoff frå Dalane i Sør-Trøndelag og frå Stjørdalen og Innherad.

Eg har eit forslag til «kompromissløysing», men trur den noverande løysinga (som eg ikkje veit om at nokon frå Møre og Romsdal har noko som helst imot) er betre:

• Vi beheld landsdelsforsidene i venstre marg, men legg til lina «Etter fylke» som lenkje til ein alfabetisk inngang etter fylke.
  • Landsdels- og fylkesforsidene blir haldne separate.
  • Landsdelsforsidene underdeler berre til landskap, medan fylkesforsidene underdeler direkte til alfabetiske kommunar.
  • Både landskaps- og fylkesstrukturane har lett tilgjengelege lenkjer til alternativ struktur.

Eg vil laga eit grafisk tydelegare oppsett på Forside:Midt-Norge no, og så får vi sjå om dette gjer ting betre.

-- Olve Utne 29. aug 2008 kl. 16:46 (CEST)

Mal:Commons

Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri Johannessen (Siri J) 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)

Ser du fikk det til - takker! Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)

Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)

Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

Per i dag velges artikler ut til forsider ved hjelp av malene og (Q for quality). Dette er opprinnelig tenkt som kvalitetsmerking, der Q1 er av god nok kvalitet til å velges ut, mens Q2 er av svært god kvalitet. Dette var en god plan på tegnebrettet, men i praksis har det meldt seg andre behov. For at det skal være mulig å få igang forsider må det være en viss mengde artikler av god nok kvalitet, og derfor har vi måttet bruke malene nokså ukritisk. Når det finnes mange artikler om et område kan man begynne å være selektiv i forhold til kvalitet, men i utgangspunktet er det viktig å komme i gang slik at forsidene fungerer. På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe, og å markere det ved å endre malnavnet. Forslaget så langt er F1 og F2, der F står for forside. Kvalitetskravet blir da først og fremst i forhold til utvalget av artikler om et område (tema eller geografisk område); er det mange artikler kan man vurdere å merke bare de beste, er det få artikler må alt som er verdt å presentere merkes. Å beholde to nivåer virker greit, da vil F2 fortsatt være forbeholdt artikler som er spesielt uttømmende og velskrevet.

En slik endring er ikke noe stort arbeid i utgangspunktet. Malen kan nemlig endres og flyttes, og man trenger ikke å gå inn og endre den i artikler der Q1 og Q2 er i bruk; det vil omdirigeres av seg selv, og så bytter man over navn på malen etterhvert som man redigerer på andre ting i dem. Her trengs det altså ingen stor dugnad, selve omleggingen krever bare noen få minutters arbeid.

Jeg ser for meg at det fortsatt er greit å stille noen kvalitetskrav, spesielt i forhold til artiklene som får merking med F1 eller F2 har et lokalhistorisk tilsnitt, at de er riktig formatert og kategorisert, at informasjonen er korrekt og objektiv og at språket er greit i dem. Dette har også vært praksis så langt, selv om kvaliteten på mange artikler som er merket er lavere enn det var tenkt i utgangspunktet. Malene skal altså ikke lenger forstås som et kvalitetsmerke, men som et redskap for å gjøre utvalg til forsider. Jeg tror det er flere fordeler med dette; den viktigste er nok at vi ikke utgir det for å primært være en kvalitetsmerking når det er så nødvendig å bruke det for å starte forsider. Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. okt 2008 kl. 00:15 (CEST)

Ingen kommentarer til dette – kan det tolkes dithen at det er i orden å gjøre endringene? Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 09:00 (CEST)

Ingen kommentar kan også - kanskje i sær i dette tilfelle - bety at problemstillingen er stilt noe utilgjengelig for "hvermannsen". «På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe» blir - i alle fall for de av oss som IKKE var på kurs, litt utydelig. Slik jeg forstår denne omleggingstankegangen - går den på å gi anledning til å lage forsider - uten at artiklene i og for seg er "prima vare" - de kan med andre ord også være litt "sekunda". Når Marianne nå er i gang med å lage "kvalitetsmerkede" artikkeleksempler på inngangsportalsida så skulle det kanskje heller ikke være store vansker med å forfølge den "tråden" til også å gi veldig gode artikler et kvalitetsstempel - i tillegg til F1 og F 2 - som slik jeg fortsatt opplever det - vil være "godt nok" til å generere forsideartikler (i den startfasen må foreløpig er inne i)? I alle fall skjønner jeg denne "tesen": «Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene.». Mao; er min tolkning rett så har du/dere min tilslutning.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:34 (CEST)

Tolkningen din er nok riktig. På forsidene ønsker jeg, og sikkert de fleste her, at artiklene skal være så gode som mulig, men kvalitetsnivå blir relativt i forhold til utvalget. På Gamlebyen i Fredrikstads forside er det mye godt å velge mellom, på forsider hvor det er liten aktivitet må man ta hva man haver. I forhold til Mariannes kvalitetsmerking har vi muligheter for å gjøre det på flere måter. Det kan legges inn en usynlig mal som hentes opp gjennom dynamiske lister, slik at oversikten lages automatisk, eller vi kan gjøre det ved at artiklene som har slik kvalitet legges inn manuelt på oversiktssiden Marianne har laget. Den siste metoden er kanskje den mest oversiktlige i forhold til at ikke hvem som helst kvalitetsmerker en artikkel. Det kan da også være greit å bruke diskusjonssiden til oversikten for å komme med forslag til artikler som bør merkes. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 12:33 (CEST)

Jeg er beroliget. - Særlig har jeg sans for utvalgsmetoden med å legge artiklene manuelt over til Mariannes "kvalitetssikrede" oversiktsliste, og jeg synes også at poenget med å bruke diskusjonssiden til formålet er veldig bra. --Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 12:43 (CEST)

æøå-problemet

Det virker som om noe har skjedd med æøå-problemet med bilder. Det må testes litt med opplasting av nye bilder, men bilder som i lengre tid ikke har blitt vist dukker nå opp, så det ser bedre ut. Hvis noen har gjort seg noen observasjoner om dette er det fint om de deles med andre her. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 09:46 (CEST)

Det der höres bra ut :) I natt lastet jeg opp to bilder av Såner kirke (dine) på nytt, fordi det ene ikke virket som det skulle i infoboksen. Ville være deilig å slippe å sjekke / laste opp alle med norske tegn i filnavnet på nytt. Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 09:51 (CEST)

Jeg ser at Bilde:Hølen Røttergården01.JPG nå fungerer som det skal, og det virker bra ellers også. Skal gjøre noen tester med navn senere. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 13:14 (CEST)

Det fungerer i ukens bilde, men ikke i infobokser ser det ut til - testet bl.a. i kirkeboksen, der blir ikke thumb'en generert som den skal. :S Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 14:00 (CEST)

Det fungerte ikke med nyopplastet bilde. Men det at det fungerer i ukens bilde gir meg noen hint om hvor det er mulig at problemet ligger; det er noe som har skjedd på serveren, men det er mulig at vi kan fikse det med en eller annen innstilling. Skal lete litt rundt. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 17:13 (CEST)

Røde lenker

Det har vært noen diskusjoner omkring røde lenker i det siste. Rødlenking i artiklene til nye brukere ser ut til å kunne gjøre dem forvirret, og enkelte føler det som et press å skulle gjøre røde lenker i "sin" artikkel blå. Jeg vet ikke hvor utbredt denne følelsen er hos nye brukere, men vi kan jo være litt obs på det. Det viktigste for wikien nå, er etter min mening uansett at vi jobber grundig og i dybden med enkeltartikler om temaer vi har spesiell interesse for og/eller kompetanse på. Røde lenker er genialt, men vi må være bevisst på at de lett kan oppfattes som en invitasjon til bredde, fremfor dybde. Og bredden kan heller komme etter hvert og med et økende antall brukere. Jeg ser på røde lenker som et langsiktig fellesprosjekt for hele gjengen av nåværende og kommende brukere. Og jeg syns ikke det er noen fordel for wikien om vi, mer eller mindre formålsløst, lager flest mulig artikler på grunnlag av røde lenker. Utgangspunktet for å opprette en ny artikkel må være at vi har noe lokalhistorisk å tilføre et tema. Hvis vi ikke har det, kan vi med fordel overlate den røde lenken til noen andre. Men når det er sagt: grav dere gjerne ned i en artikkel og lag utdypende artikler på grunnlag av røde lenker! Artikkelen om Son er et godt eksempel på dette. Fra hovedartikkelen, kan vi klikke oss inn på fordypningsartikler om temaer som isproduksjon i Son, Slettamordet som fant sted i Son og Thonegården i Son. Moralen er altså at dere ikke må la de røde lenker ta motet fra dere, men la dere gjerne inspirere av dem! :) --Marianne Wiig 16. okt 2008 kl. 10:51 (CEST)

Veldig bra innspill. Jeg vil gjerne legge til en ting som jeg har lagt merke til - mange artikler som er hentet fra Wikipedia har lenker til artikler om temaer som passer i et allmennleksikon, men som har liten eller ingen plass her. I tilpasningen av artikler er det ikke bare innholdet, den lokalhistoriske profilen, vi må jobbe med, men også lenkingen fra artikkelen og evt. annet i oppsettet som avviker. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Chris` merknad tiltredes!--Gunnar E. Kristiansen 16. okt 2008 kl. 14:51 (CEST)

Hmm! Burde vel egentlig holde meg avsidig under mottoet "den som tier samtykker" :) Men, jeg er også enig :) Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 14:54 (CEST)

Jeg har også tenkt på dette med lenking til ting som vanskelig kan gjøres lokalhistorisk relevant. Det kan være en like "god gjerning" å fjerne en lenke som å opprette en artikkel utfra lenken! (Denne var det Marianne Wiig som skrev. :) )

Begivenheter - fødsel og død

Mange av biografiene som er lagt inn mangler gjerne både fødselsdag og dødsdag. Når man da skal registrere disse på årstallet; hvilken formulering anbefales da? F.eks herr NN som ble født 1921 og døde i 2003. - Et uartig tema, men det må vel finne sin løsning det også?--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Hvis jeg forstår deg rett tenker du på det man kan se på 1951, der dødsdagen mangler. Jeg legger det bare inn uten noen dato, ikke noe mer styr enn det. Der det finnes noen med dato og noen uten er det greit å samle de uten dato nederst. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 00:11 (CEST)

Nå hadde ikke jeg sett på 1951, men vi ser ut til å forstå hverandre uansett. Å samle de udatrte i en sekk kan jeg og se er fornuftig. Takk!--Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 12:15 (CEST)

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Jeg har mange interesser på det lokalhistoriske området og de fleste faller helt klart innenfor det lokalhistoriewiki.no arbeider med. Jeg går ut fra at det i utgangspunktet omfatter Norge og norske territorier. Men vi nordmenn er et farende folk som også har slått seg ned i fjerne strøk, som i antarktiske områder (f.eks. Grytviken), i Amerika (norske bosetninger, aviser m.v.) og nå i moderne tider i f.eks. Libanon og Afghanistan der det har oppstått norske miljøer som har eksistert over kortere og lengre tid. I hvilken grad faller disse områdenes historie inn under denne wikien? Emigranthistorie bør kanskje veies opp mot «ekspedisjonsperioder»? Jeg har nemlig skrevet en del om den norske delen av Unifil på Norsk Wikipedia. Mye av dette blir detaljinformasjon som jeg synes strekker Wikipedias strikk ganske langt; f.eks. som norsk kultur i Unifil – et tema som nok har interesse for flere utover de vel 21.000 nordmenn som har Unifil-bakgrunn. Kan dette være noe som med fordel kan flyttes over til denne wikien og utvides her? Jan S. Krogh (Jakro64) 25. okt 2008 kl. 12:25 (CEST)

Det må da være relevant med en underkategori i Kategori:Demografi både innenfor Kategori:Migrasjon og andre kategorier selv om dette kommer på siden av wikien for øvrig. Mange artikler her omhandler generelle temaer på siden av det lokale og det historiske. Det sentrale for leksikonet er at artikkelen gis en lokalhistorisk vinkling og dermed gir et bidrag til det totale bildet. --Svein Askheim (SOA) 25. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

NS-medlemmer som kategori?

Hei

Ser at det nå begynner å bli en del artikler om sentrale personer fra andre verdenskrig, også NS-topper. Disse, bl.a. Bjørn Østring, er imidlertid noe uheldig katgorisert som "NS-medlemmer". Er det ikke bedre å heller kalle kategorien "NS-politikere" eller noe liknende, da tusenvis av nordmenn var medlemmer av partiet? Få av disse er verdige en artikkel på wikien, og dessuten kan kategorinavnet "NS-medlemmer" lett oppfattes som uthenging av forholdsvis uskyldige personer.

--Trond Nygård (Kallrustad) 6. nov 2008 kl. 12:06 (CET)

Min magefølelse er: NS-politikere: ja; anonyme NS-medlemmer: nei. Og da slutter den enkle delen av saken. Når det gjelder profilerte NS-medlemmer uten formelle politiske verv, men med offentlig uttrykte NS-synspunkter, så er jeg ikke sikker på hva som er best. Og hva med f.eks. avisredaktører med NS-medlemsskap? Hmm..... -- Olve Utne 6. nov 2008 kl. 13:47 (CET)

Her er det en glipp fra min side, det skulle vært NS-politikere i utgangspunktet. Offentlig uttrykte synspunkter er ikke nok til å kategorisere med partinavn, synes jeg, mens Østring var ungdomsleder og dermed hadde et sentralt verv. Har slettet kategorien NS-medlemmer. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. nov 2008 kl. 14:52 (CET)

Artikler om kommuner

I en rekke sammenhenger er kommunen et sentralt begrep. I den betegnelsen er også navnet på det opprinnelige sognet som er interessant i forhold til kirkebøker, folketellinger etc. Navnet på svært mange tidligere kommuner fungerer i dag som stedsnavn i nåværende kommuner. Ytterligere endringer vil sannsynligvis komme. Uavhengig av dette siste, mener jeg at denne wikien vil være tjent med at alle kommuneartikler gjennomført opprettes med tittelen «x kommune». zero (Zero) 22. nov 2008 kl. 21:23 (CET)

Jeg er i prinsippet enig. I praksis er situasjonen dog den at mange av disse artiklene per i dag først og fremst er om stedet med samme navn som en tidligere kommune, og at kommunebiten bare tilfeldigvis nevnes. Vi vil i slike tilfeller uansett kunne trenge to artikler, en på stedsnavnet og en på stedsnavn kommune – og det kan vi dele opp etterhvert. Hvis en artikkel primært er om den tidligere kommunen synes jeg det virker helt greit å flytte den, og kategorien for tidligere kommune bør selvsagt ligge på den rene kommuneartikkelen når den er opprettet; inntil da virker det praktisk å la den ligge på artikkelen om stedet. En måte å sørge for at mest mulig havner rett på best mulig tittel kan være å endre lenker i Liste over tidligere norske kommuner, slik at vi har lenker klare på kommunene. Jeg mener også det er noen unntak, de små bykommunene som bare dekker et tettsted slik som Son og Hølen. De var bare små enklaver i Såner kommune, og å skille ut kommunestoffet i egen artikel blir kunstig. Det blir noe annet med landkommunene, som omfatter flere steder. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:10 (CET)

Legger til litt: Vardal er et greit eksempel på en artikkel som primært omtaler kommunen, og som derfor godt kan flyttes til Vardal kommune (NB! disse lenkene vil nok i løpet av kort tid bli misvisende i forhold til eksempelet). På den andre siden finner man Strømsgodset, som sier veldig lite om kommunen og som derfor bør ligge som en artikkel om stedet Strømsgodset. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:16 (CET)