Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum: Forskjell mellom sideversjoner

Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. jun. 2009 kl. 11:43

4 421 byte lagt til , 14. jun. 2009

→‎Kyrkjegardar i bruk, men utan kyrkjer - kategori?

Dag Bertelsen (Dageb)

Skribenter

2 197

redigeringer

@@ Linje 484: / Linje 484: @@
 :::Eg meinte berre dei av dei der det er, eller har vore, (merkte) graver. Men eg trur det kan vera lurt å ta ein runde på kva kvar av oss assosierer med «gravlund», slik at vi kan bli einige om kva vi snakkar om, og gjerne òg, som du foreslår, kan få denne konklusjonen inn på den aktuelle kategorisida. -- [[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] 12. jun 2009 kl. 15:12 (CEST)
 ::::Stikkord her er "har vore". Lesja er eit godt døme, der har den neppe vore merkte graver dei siste par hundre åra, men staden er altså inngjerda med ein stor minnestein (eg skal legge inn informasjon / artikkel neste gong er er forbi der og får teke bilde). Den assosierer eg altså ikkje med ein gravlund. Eg blir ikkje overraska om det finst fleire slike, men som nemnt, med litt forklaring på kategorisida kan dei godt kallast gravlund for meg.--[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] 12. jun 2009 kl. 15:26 (CEST)
+:::::Begrepsbruken for kirkested, kirkegård og lignende er både viktig og vanskelig. Vi må i hovedsak innrette oss etter den alminnelige forståelsen av slike vanlige ord, men samtidig har vi behov for betegnelser som kan benyttes i vår systematisering og kategorisering. Innholdet i begrepet [[kirkested]] er gitt i denne lenken. Vi har imidlertid behov for en betegnelse på et område som riktig nok kan ha hatt flere etterfølgende kirker, men kun en kirke i ordinær bruk til enhver tid. De enkelte kirkebyggene trenger ikke ha stått samme sted, men har betjent samme område. Det finnes mange eksempler i alle deler av landet på områder der ulike generasjoner av kirken har hatt ulik plassering selv om funksjonsområdet er det samme. Kirken/kirkestedet/området kan ha tatt et gammelt gårdsnavn med til et nytt sted, noe som kan være litt forvirrende (Herøy og Ulstein på Sunnmøre er nettopp slike eksempler). Jeg har nok benyttet ”kirkested” som betegnelse på et slikt område, men er nå på leting etter en annen betegnelse som ikke er oppbrukt.
+:::::Vi har tidligere hatt en diskusjon om omtalen av flere generasjoner av kirker knyttet til samme ”kirkested” og anbefalt at både eksisterende og tidligere kirker omtales i samme artikkel med ”kirkestedets” navn som overskrift (jeg tror ikke det er noen streng håndheving av dette prinsippet). For meg virker det naturlig at kirkegårder i umiddelbar tilknytning til disse kirkene, både eksisterende og tidligere kirker, omtales i den samme artikkelen. Logisk sett skulle en kirkegård være et inngjerdet område omkring en kirke, gjerne benyttet som gravplass. Etter hvert er imidlertid [[kirkegård]] også brukt som betegnelse på en kristen gravplass uavhengig av om det er kirke eller kapell på stedet, for eksempel de mange kolerakirkegårder. Denne bruken av begrepet kirkegård må vi leve med. Omtale av ”kirkegårder” som ikke ligger, eller har ligget, i nær tilknytning til noen kirke, kan skje i selvstendige artikler eller i den artikkelen som omtaler den kirken gravplassen sorterer under.
+:::::Når flere generasjoner av kirker og kirkegårder omtales i samme artikkel, kan imidlertid kategoriseringen bli litt problematisk. En av kirkene kan for eksempel være en middelalderkirke, en annen en 1600-talls kirke og den siste en 1800-talls kirke. Kan slike artikler deles slik at hver del kan ha sin egen kategorisering?
+:::::Noen kirkegårder er i bruk, noen holdes i hevd selv om de ikke lenger er i bruk. På en del kirkegårder som ikke lenger er i bruk, finnes det rester etter gravminner, andre steder kan rester etter kirkegård eller kirketuft være synlig uten at det finnes synlige gravminner. En del steder er det satt opp minnesteiner eller minnetavler ved kirkesteder som for lengst er nedlagt og alle synlige rester forsvunnet. Mange gamle kirkegårder har for lengst gått tilbake til naturen, andre er i ferd med å gå samme vei til tross for at de har røtter i middelalderen og som sådan er automatisk fredet etter kulturminneloven. Sporene etter en nedlagt kirkegård der det har stått en trekirke, ser ut til å viskes ut etter 1-200 år. Det ble bygget mange nye kirker på 1800-tallet og en del av kirkene ble plassert på mer sentrale steder i bygden enn den gamle kirken. Den gamle kirkegården gikk ut av bruk og disse kirkegårdene er nå på vei til å bli usynlige. Kirkegårder blir stadig opprettet og nedlagt, gravminner forsvinner, sporene viskes ut og eventuelle minnesteiner eller -tavler blir borte. Trengs det kategorier for de enkelte fasene av en kirkegårds liv? Hva er i så fall hensiktsmessige kategorier?
+:::::En kirkegård er etter dette ensbetydende med en kristen gravplass. En gravplass trenger ikke være ”kristen”, også andre religioner kan ha gravplasser. En førkristen gravplass i Norge betegnes kanskje helst som gravfelt, som for eksempel på Vang i Oppdal, men gravfelt kan kanskje også gjelde et område med mange gravhauger eller lignende. ”Gravlund” oppfatter jeg som en betegnelse med noenlunde samme innhold som gravplass (selv om jeg neppe ville brukt uttrykk som ”gammel gravlund”). Jeg ville heller ikke bruke betegnelsen ”gravlund” på en forblåst, treløs kirkegård på Finnmarkskysten. Jeg er ikke sikker på om vi trenger å formalisere bruken av ordet ”gravlund”? [[Bruker:Dageb|Dageb]] 14. jun 2009 kl. 13:43 (CEST)
 ==Rename?==