Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

NN gård

Artikler om gårder er sentrale i wikien, og de triller inn under litt forskjellig «navneformat», om jeg kan kalle det det: Jeg har gjerne lagt meg på «gårdsnavn i sogn», slik som Fossnes i Arnadal, mens andre varianter er Grimsrud (Son), Fuglsnes på Stabblandet, Bleikøya (gård) og Ulsrud gård. Det er ingen grunn til å vedta én standard, for lokale forhold kan tilsi at noe passer bra ett sted, men ikke et annet sted.

Jeg vil imidlertid opponere mot formen «NN gård». Dette er blitt en veldig vanlig type betegnelse i de siste åra, har jeg inntrykk av, og jeg synes «gård» ofte er uhistorisk og et unødvendig påheng. For eksempel bor foreldra mine på Lauve - det faller meg helt unaturlig å si at de bor på «Lauve gård». Lauve er en gård og bare det, det er gården som er opphavet til navnet, og da blir påhenget «gård» unødvendig.

Jeg synes «NN gård» er naturlig å bruke når hele eller store deler av det opprinnelige gårdsarealet er utbygd, slik at det kanskje bare er bygninger og tun igjen. Da viser «NN gård» til dette tunet (og bare det), og skiller det fra «NN», som kan være navn på et strøk eller boligområde. Men artiklene om gårdene handler om gårdene tilbake til da de ble ryddet, dvs hele det opprinnelige arealet, og da blir tittelen «NN gård» for snever etter min oppfatning. Løsningen med «gård» eller «gården» i parentes, som Bleikøya (gård), er jeg derimot komfortabel med, fordi det ikke gir inntrykk av at «gård» er (alltid har vært) en del av navnet på gården.

Benevnelser som «NN gård» er som nevnt en type benevnelser som sprer seg, ikke minst i aviser, og jeg håper lokalhistoriewiki.no kan være en motvekt, om enn utilstrekkelig, mot dette :-) --Kristian Hunskaar 22. aug 2008 kl. 11:30 (CEST)

Enig. -- Olve Utne 22. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

Helt enig jeg også. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. aug 2008 kl. 13:46 (CEST)

Javel. Men Løkke gård og Kjørbo gård har aldri hatt noe annet navn. --Svein Askheim (SOA) 24. aug 2008 kl. 07:42 (CEST)

Løkke er kun omtalt som «Løche» i 1666 [1]. De referanser jeg ser til Kjørbo tyder på at man også der brukte bare Kjørbo uten noe tillegg. Men disse to er allikevel spesielle tilfeller hvor det kan være riktig å bruke «NN gård», fordi det dreier seg om nedlagte gårder som i dag fyller en annen rolle. Det blir omtrent som alle bolig- og industriområder som heter «NN skog» fordi de ligger i skogen til gården NN, selv om det eneste treet som står der nå er en litt medtatt sørgepil på en parkeringsplass. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)

På s. 207 i første bind av Askers og Bærums historie er det et fotografi av første side av 1624-jordeboka over Nesøygodset, der det blant står «Nessøe med sine tilliggende ødegaarder Lycke, Huidsteen, Sleben, Kiørbou [...]». Så seint som i 1903-matrikkelen er gårdene benevnt som hhv «Kjørbu» (g.nr. 53) og «Løkke» (g.nr. 83). Det er heller ingen av enkeltbrukene som er betegnet «- gård». Forklaringa er enkel - det er først i nyere tid at det har blitt behov for å spesifisere Løkke gård og Kjørbo gård, og da menes i praksis de gjenværende gårdsanleggene/tunene. Konferer også matrikkelutkastet 1950. Det som i dag betegnes som Kjørbo gård er egentlig kun br.nr. 1, mens matrikkelgården Kjørbo også inkluderer et stort antall andre eiendommer, deriblant Kalvøya og Borøya.

Jeg synes det er mest fornuftig med en artikkel Kjørbo gård, som kan fortelle utdypende om denne eiendommen og bygningene der, og en artikkel Kjørbo i Bærum, som kan fortelle matrikkelgårdens historie så langt tilbake vi kjenner den. --Kristian Hunskaar 25. aug 2008 kl. 11:18 (CEST)

Et par eksempler fra Vestoppland: Her er Raufoss gård (gard) og Gjøvik gård allment godtatte former, fordi begge gardene har blitt tettsted/by. Når bare Raufoss og Gjøvik brukes, refereres det altså til tettstedet/byen. Ellers foretrekker jeg personlig (særlig i løpende tekst) å bruke "garden Raufoss", og ikke Raufoss gård (gard). Typen "skog" er også her i distriktet mye brukt, spesielt på skilt, som "Ås skog" og "Skjerven skog". Også i Oslo: "Voksen skog". (er skogen hogstmoden, en riktig voksen skog?). Folk som er lokalkjent, og som har en viss språkfølelse, vil imidlertid bruke former som Voksenskauen og Åsskauen. Tror vi med fordel kan gå i oppdragende retning her, og ikke gjenta alle feila fra i går.--Trond Nygård (Kallrustad) 29. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)

Dette kan dere mye mer om enn jeg, men jeg ser paralleller til eksempler i min egen kommune. Her har vi Sortland hovedgård, som brukes i dag om gården Sortland, i motsetning til tettstedet/byen Sortland. Og i det aller siste til og med Jennestad hovedgård, når det gjelder hovedhuset på gården Jennestad, i motsetning til stedet/matrikkelgården Jennestad, som har noen få hus og en barneskole. Men i utgangspunktet har disse gårdene vært kalt bare Sortland og Jennestad, uten "gård" i navnet. Blue Elf [] 15. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)

Hei, jeg føler behov for å ta opp denne diskusjonen igjen, i og med at vi er en gruppe som skal rydde opp i hjelpesidene våre.

Jeg forstår Kristians argumentasjon om at formen "NN gård" kan virke søkt og uhistorisk i mange tilfeller. Men når det gjelder "min" del av verden, Groruddalen, kan jeg ikke se noen annen løsning. Nesten alle område-, bydel- og strøksnavnene her har opphav i eldre gårdsbruk. Noen av gårdene er i dag borte, mens andre står.

Et eksempel er Linderud gård. Om jeg skulle skrive en artikkel om den, ville jeg være nødt til å presisere, altså "Linderud gård". Linderud er i dag først og fremst navnet på området/strøket, og der inngår historien til drabantbyen, senteret og Tbanestasjonen like naturlig som gården. Det samme med Grorud. Grorud var opprinnelig en gård, men er i dag en bydel, et strøk, et historisk betydningsfullt industriområde og en jernbanestasjon. Jeg synes artikkelen Grorud da må være en overordnet artikkel, mens de enkelte delene i området, slik som gården, omtales hver for seg - med presiseringer i form av "Grorud kirke", "Grorud gård" osv.

Er det mulig å lage en felles norm for dette - eller må vi finne oss i at det blir ulik praksis for by og land mht "NN gård"? Ida Tolgensbakk 15. jun 2009 kl. 14:45 (CEST)

Hei Ida. Chris, Kristian, jeg og noen andre var vel egentlig sams om at ordet gård/gard kan brukes presiserende, men da i parentes. F.eks. Linderud (gård i Aker). Mange av gardsnavna finnes i mange bygder, så ei geografisk presisering kan vel med fordel henges på også. Synes kanskje det er mest praktisk at vi ikke skiller mellom by og land her; uansett var f.eks. Groruddalen "land" for bare 50-60 år sia.--Trond Nygård (Kallrustad) 15. jun 2009 kl. 14:54 (CEST)

Den er grei. Men så har vi jo de gårdene som i dag (og til dels i lengre tid) har vært kalt nettopp NN gård. Eksempler er Linderud gård/Gård og Tøyen hovedgård... Er det greit at hovedregelen er presisering i parentes der tittelen er flertydig, mens man ellers skriver navnet slik det er i bruk i dag, enten det er Linderud gård eller Lauve? Ida Tolgensbakk 15. jun 2009 kl. 16:47 (CEST)

Mal:Commons

Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri Johannessen (Siri J) 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)

Ser du fikk det til - takker! Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)

Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)

Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

Per i dag velges artikler ut til forsider ved hjelp av malene {{Q1}} og {{Q2}} (Q for quality). Dette er opprinnelig tenkt som kvalitetsmerking, der Q1 er av god nok kvalitet til å velges ut, mens Q2 er av svært god kvalitet. Dette var en god plan på tegnebrettet, men i praksis har det meldt seg andre behov. For at det skal være mulig å få igang forsider må det være en viss mengde artikler av god nok kvalitet, og derfor har vi måttet bruke malene nokså ukritisk. Når det finnes mange artikler om et område kan man begynne å være selektiv i forhold til kvalitet, men i utgangspunktet er det viktig å komme i gang slik at forsidene fungerer. På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe, og å markere det ved å endre malnavnet. Forslaget så langt er F1 og F2, der F står for forside. Kvalitetskravet blir da først og fremst i forhold til utvalget av artikler om et område (tema eller geografisk område); er det mange artikler kan man vurdere å merke bare de beste, er det få artikler må alt som er verdt å presentere merkes. Å beholde to nivåer virker greit, da vil F2 fortsatt være forbeholdt artikler som er spesielt uttømmende og velskrevet.

En slik endring er ikke noe stort arbeid i utgangspunktet. Malen kan nemlig endres og flyttes, og man trenger ikke å gå inn og endre den i artikler der Q1 og Q2 er i bruk; det vil omdirigeres av seg selv, og så bytter man over navn på malen etterhvert som man redigerer på andre ting i dem. Her trengs det altså ingen stor dugnad, selve omleggingen krever bare noen få minutters arbeid.

Jeg ser for meg at det fortsatt er greit å stille noen kvalitetskrav, spesielt i forhold til artiklene som får merking med F1 eller F2 har et lokalhistorisk tilsnitt, at de er riktig formatert og kategorisert, at informasjonen er korrekt og objektiv og at språket er greit i dem. Dette har også vært praksis så langt, selv om kvaliteten på mange artikler som er merket er lavere enn det var tenkt i utgangspunktet. Malene skal altså ikke lenger forstås som et kvalitetsmerke, men som et redskap for å gjøre utvalg til forsider. Jeg tror det er flere fordeler med dette; den viktigste er nok at vi ikke utgir det for å primært være en kvalitetsmerking når det er så nødvendig å bruke det for å starte forsider. Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. okt 2008 kl. 00:15 (CEST)

Ingen kommentarer til dette – kan det tolkes dithen at det er i orden å gjøre endringene? Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 09:00 (CEST)

Ingen kommentar kan også - kanskje i sær i dette tilfelle - bety at problemstillingen er stilt noe utilgjengelig for "hvermannsen". «På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe» blir - i alle fall for de av oss som IKKE var på kurs, litt utydelig. Slik jeg forstår denne omleggingstankegangen - går den på å gi anledning til å lage forsider - uten at artiklene i og for seg er "prima vare" - de kan med andre ord også være litt "sekunda". Når Marianne nå er i gang med å lage "kvalitetsmerkede" artikkeleksempler på inngangsportalsida så skulle det kanskje heller ikke være store vansker med å forfølge den "tråden" til også å gi veldig gode artikler et kvalitetsstempel - i tillegg til F1 og F 2 - som slik jeg fortsatt opplever det - vil være "godt nok" til å generere forsideartikler (i den startfasen må foreløpig er inne i)? I alle fall skjønner jeg denne "tesen": «Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene.». Mao; er min tolkning rett så har du/dere min tilslutning.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:34 (CEST)

Tolkningen din er nok riktig. På forsidene ønsker jeg, og sikkert de fleste her, at artiklene skal være så gode som mulig, men kvalitetsnivå blir relativt i forhold til utvalget. På Gamlebyen i Fredrikstads forside er det mye godt å velge mellom, på forsider hvor det er liten aktivitet må man ta hva man haver. I forhold til Mariannes kvalitetsmerking har vi muligheter for å gjøre det på flere måter. Det kan legges inn en usynlig mal som hentes opp gjennom dynamiske lister, slik at oversikten lages automatisk, eller vi kan gjøre det ved at artiklene som har slik kvalitet legges inn manuelt på oversiktssiden Marianne har laget. Den siste metoden er kanskje den mest oversiktlige i forhold til at ikke hvem som helst kvalitetsmerker en artikkel. Det kan da også være greit å bruke diskusjonssiden til oversikten for å komme med forslag til artikler som bør merkes. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 12:33 (CEST)

Jeg er beroliget. - Særlig har jeg sans for utvalgsmetoden med å legge artiklene manuelt over til Mariannes "kvalitetssikrede" oversiktsliste, og jeg synes også at poenget med å bruke diskusjonssiden til formålet er veldig bra. --Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 12:43 (CEST)

Røde lenker

Det har vært noen diskusjoner omkring røde lenker i det siste. Rødlenking i artiklene til nye brukere ser ut til å kunne gjøre dem forvirret, og enkelte føler det som et press å skulle gjøre røde lenker i "sin" artikkel blå. Jeg vet ikke hvor utbredt denne følelsen er hos nye brukere, men vi kan jo være litt obs på det. Det viktigste for wikien nå, er etter min mening uansett at vi jobber grundig og i dybden med enkeltartikler om temaer vi har spesiell interesse for og/eller kompetanse på. Røde lenker er genialt, men vi må være bevisst på at de lett kan oppfattes som en invitasjon til bredde, fremfor dybde. Og bredden kan heller komme etter hvert og med et økende antall brukere. Jeg ser på røde lenker som et langsiktig fellesprosjekt for hele gjengen av nåværende og kommende brukere. Og jeg syns ikke det er noen fordel for wikien om vi, mer eller mindre formålsløst, lager flest mulig artikler på grunnlag av røde lenker. Utgangspunktet for å opprette en ny artikkel må være at vi har noe lokalhistorisk å tilføre et tema. Hvis vi ikke har det, kan vi med fordel overlate den røde lenken til noen andre. Men når det er sagt: grav dere gjerne ned i en artikkel og lag utdypende artikler på grunnlag av røde lenker! Artikkelen om Son er et godt eksempel på dette. Fra hovedartikkelen, kan vi klikke oss inn på fordypningsartikler om temaer som isproduksjon i Son, Slettamordet som fant sted i Son og Thonegården i Son. Moralen er altså at dere ikke må la de røde lenker ta motet fra dere, men la dere gjerne inspirere av dem! :) --Marianne Wiig 16. okt 2008 kl. 10:51 (CEST)

Veldig bra innspill. Jeg vil gjerne legge til en ting som jeg har lagt merke til - mange artikler som er hentet fra Wikipedia har lenker til artikler om temaer som passer i et allmennleksikon, men som har liten eller ingen plass her. I tilpasningen av artikler er det ikke bare innholdet, den lokalhistoriske profilen, vi må jobbe med, men også lenkingen fra artikkelen og evt. annet i oppsettet som avviker. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Chris` merknad tiltredes!--Gunnar E. Kristiansen 16. okt 2008 kl. 14:51 (CEST)

Hmm! Burde vel egentlig holde meg avsidig under mottoet "den som tier samtykker" :) Men, jeg er også enig :) Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 14:54 (CEST)

Jeg har også tenkt på dette med lenking til ting som vanskelig kan gjøres lokalhistorisk relevant. Det kan være en like "god gjerning" å fjerne en lenke som å opprette en artikkel utfra lenken! (Denne var det Marianne Wiig som skrev. :) )

Begivenheter - fødsel og død

Mange av biografiene som er lagt inn mangler gjerne både fødselsdag og dødsdag. Når man da skal registrere disse på årstallet; hvilken formulering anbefales da? F.eks herr NN som ble født 1921 og døde i 2003. - Et uartig tema, men det må vel finne sin løsning det også?--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Hvis jeg forstår deg rett tenker du på det man kan se på 1951, der dødsdagen mangler. Jeg legger det bare inn uten noen dato, ikke noe mer styr enn det. Der det finnes noen med dato og noen uten er det greit å samle de uten dato nederst. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 00:11 (CEST)

Nå hadde ikke jeg sett på 1951, men vi ser ut til å forstå hverandre uansett. Å samle de udatrte i en sekk kan jeg og se er fornuftig. Takk!--Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 12:15 (CEST)

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Jeg har mange interesser på det lokalhistoriske området og de fleste faller helt klart innenfor det lokalhistoriewiki.no arbeider med. Jeg går ut fra at det i utgangspunktet omfatter Norge og norske territorier. Men vi nordmenn er et farende folk som også har slått seg ned i fjerne strøk, som i antarktiske områder (f.eks. Grytviken), i Amerika (norske bosetninger, aviser m.v.) og nå i moderne tider i f.eks. Libanon og Afghanistan der det har oppstått norske miljøer som har eksistert over kortere og lengre tid. I hvilken grad faller disse områdenes historie inn under denne wikien? Emigranthistorie bør kanskje veies opp mot «ekspedisjonsperioder»? Jeg har nemlig skrevet en del om den norske delen av Unifil på Norsk Wikipedia. Mye av dette blir detaljinformasjon som jeg synes strekker Wikipedias strikk ganske langt; f.eks. som norsk kultur i Unifil – et tema som nok har interesse for flere utover de vel 21.000 nordmenn som har Unifil-bakgrunn. Kan dette være noe som med fordel kan flyttes over til denne wikien og utvides her? Jan S. Krogh (Jakro64) 25. okt 2008 kl. 12:25 (CEST)

Det må da være relevant med en underkategori i Kategori:Demografi både innenfor Kategori:Migrasjon og andre kategorier selv om dette kommer på siden av wikien for øvrig. Mange artikler her omhandler generelle temaer på siden av det lokale og det historiske. Det sentrale for leksikonet er at artikkelen gis en lokalhistorisk vinkling og dermed gir et bidrag til det totale bildet. --Svein Askheim (SOA) 25. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Artikler om kommuner

I en rekke sammenhenger er kommunen et sentralt begrep. I den betegnelsen er også navnet på det opprinnelige sognet som er interessant i forhold til kirkebøker, folketellinger etc. Navnet på svært mange tidligere kommuner fungerer i dag som stedsnavn i nåværende kommuner. Ytterligere endringer vil sannsynligvis komme. Uavhengig av dette siste, mener jeg at denne wikien vil være tjent med at alle kommuneartikler gjennomført opprettes med tittelen «x kommune». zero (Zero) 22. nov 2008 kl. 21:23 (CET)

Jeg er i prinsippet enig. I praksis er situasjonen dog den at mange av disse artiklene per i dag først og fremst er om stedet med samme navn som en tidligere kommune, og at kommunebiten bare tilfeldigvis nevnes. Vi vil i slike tilfeller uansett kunne trenge to artikler, en på stedsnavnet og en på stedsnavn kommune – og det kan vi dele opp etterhvert. Hvis en artikkel primært er om den tidligere kommunen synes jeg det virker helt greit å flytte den, og kategorien for tidligere kommune bør selvsagt ligge på den rene kommuneartikkelen når den er opprettet; inntil da virker det praktisk å la den ligge på artikkelen om stedet. En måte å sørge for at mest mulig havner rett på best mulig tittel kan være å endre lenker i Liste over tidligere norske kommuner, slik at vi har lenker klare på kommunene. Jeg mener også det er noen unntak, de små bykommunene som bare dekker et tettsted slik som Son og Hølen. De var bare små enklaver i Såner kommune, og å skille ut kommunestoffet i egen artikel blir kunstig. Det blir noe annet med landkommunene, som omfatter flere steder. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:10 (CET)

Legger til litt: Vardal er et greit eksempel på en artikkel som primært omtaler kommunen, og som derfor godt kan flyttes til Vardal kommune (NB! disse lenkene vil nok i løpet av kort tid bli misvisende i forhold til eksempelet). På den andre siden finner man Strømsgodset, som sier veldig lite om kommunen og som derfor bør ligge som en artikkel om stedet Strømsgodset. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:16 (CET)

Ryddesjau og ting funnet i krokene bortetter

Hei, har ryddet og arkivert her inne slik at siden skulle bli litt mindre tung å laste. Ikke noe er kastet, det er kun flyttet. Mens jeg gjorde dette har jeg sett over samtalene og plukket ut fem ting som ennå ikke ser ut til å være helt avsluttet/tatt i bruk:

månedskalender til hovedsiden - lokalhistoriewiki.no:Dagen i dag/Oktober
Infobokser som sklir ut til høyre når bildene blir større enn frimerker
Sort bakgrunn på kommunevåpen i IE 6.0
æøå-problemet i bilde-filnavn og i tillegg problemet med at .svg'er ikke vises skikkelig...

Jeg håper i det stille at Olve eller Chris kan ha mulighet til å se over dette og eventuelt snakke til folk som må snakkes til :) - dette er langt utenfor mine snirkler :)

En liten endring til har jeg gjort - om dere ser i venstremargen, under i fokus nå så har det kommet en lenke til en side der ulike Julibeer i løpet av 2008 er lagt ut. Dette er ment som en test - er dette noe som det er verd å holde på, eller finnes det en bedre plass?

Goeden avond allemaal :) Siri Johannessen (Siri J) 27. nov 2008 kl. 19:53 (CET)

I tillegg til de fire tingene du nevner er det overgang fra {{Q1}} og Q2 til F1 og F2, den virker det som om det ikke er noen som har innvendinger mot, så jeg kan ta den (enkel sak å fikse, egentlig, siden maler kan omdirigeres). De andre fire tingene får vi tørke litt støv av og få gjort noe med. Jubileumsoversikten er først og fremst ment som en hjelpeside for planlegging av arbeid, og ikke en side som skal profileres noe særlig, ettersom den ukritisk henter inn med dpl. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. nov 2008 kl. 20:56 (CET)

Mhm, jeg tenkte og på Q1/Q2 men lot den ligge - tråden skal fremdeles være her... Kanskje det kan være bedre å legge inn lenke til Jubileumsoversikten fra siste endringer isteden? Slik det er nå, forsvinner den litt lett ut av syne. Ute av øye, ute av sinn - eller noe slikt? Siri Johannessen (Siri J) 28. nov 2008 kl. 10:49 (CET)

Utvalgsmerking

Utvalgsmerkingen er nå lagt om, fra Q1 og Q2 til {{F1}} og {{F2}}, slik det er beskrevet lenger opp på denne siden. Jeg har rettet opp det meste, men det er litt forsinkelse i automatisk oppdatering av kategorier, så noe blir hengende igjen. Det er derfor noen forsider som ikke viser alt de skal, men dette blir korrigert i løpet av morgendagen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. des 2008 kl. 00:37 (CET)

Tyske bilder

Deutsche Bundesarchiv har sluppet 100 000 bilder under CC-BY-SA-lisens, og de blir nå lastet opp på Commons, se denne siden. Det er mye kategorisering som gjenstår for at det skal bli lett å finne fram, men filnavnene gir gode beskrivelser. Jeg har kikket litt, og det viser seg at det i denne samlingen er med bilder fra Norge under andre verdenskrig også. Det er også sannsynlig at vi vil finne bilder av norske politikere/dignitærer fra forskjellige perioder på bilder tatt under statsbesøk. Et eksempel jeg ramlet over er et bilde av britiske krigsfanger i Trondheim. For de som skriver om hendelser fra krigens dager kan dette gi tilgang til bildemateriale vi ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Sortering og kategorisering pågår, slik at de kommer inn i kategoriene for steder i Norge eller for nordmenn etterhvert. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. des 2008 kl. 21:52 (CET)

De fleste bildene fra Norge havner i kategorien commons:Category:Images_from_the_German_Federal_Archive,_location_Norwegen eller en av underkategoriene der. -- Olve Utne 10. des 2008 kl. 22:23 (CET)

Slå sammen by- og kommuneportaler

På Liste_over_forsider er det en liste over kommuneportaler og en over byportaler. Det er flere på kommunelista enn det er på bylista, og det er bare to av byene som ikke finnes under oversikten over kommuner. Siden disse listene overlapper så mye som de gjør, synes jeg det hadde vært kjekt å slå sammen listene. Jeg er riktignok ikke sikker på om dette bør bety at vi skal legge føringer på at portalene skal omhandle hele kommunen. - Hva slags synspunkter har dere andre på dette? Jeg synes godt byer og kommuner kan stå om hverandre på samme lista. Sånn som det er nå synes jeg vi skaper en kunstig idé om at de fleste kommunene har en byportal som viker fra kommuneforsida. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 15. des 2008 kl. 11:02 (CET)

Jeg tror vi kan slå dem sammen, men er usikker og vil forklare tankegangen bak strukturen slik den er nå. Kategoriene ble opprettet fordi en av de første forsidene vi fikk var Gamlebyen i Fredrikstad. Det er en byforside, men ikke en kommuneforside. Jeg er ikke sikker på om det vil være noen forvirring hvis vi sørger for at forsider som dekker begge deler legges inn i begge kategorier. Det er også tenkt at by i denne sammenheng gjelder den historiske definisjonen, og ikke den kunstige bystatusen som kommuner nå tildeler seg selv uten at det har noen praktisk betydning, og da får man gjerne avvikende grenser. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. des 2008 kl. 12:35 (CET)

Tomme forsider

Jeg har nå gått i gjennom alle forsidene og så langt det lot seg gjøre fylt opp flere av dem ved å merke artikler med F1 og F2. Imidlertid ser det ut til at en rekke av forsidene har ingen eller så lite som én relevant artikkel å vise til. Grunnen til det kan være at det rett og slett aldri er blitt skrevet noen relevante artikler, eller at de relevante artiklene ble slettet under wikipedia-utrenskningen. Det er også mulig at det finnes artikler som kunne passet inn på forsidene men som ikke er blitt kategorimerket. Såvidt jeg kan se har vi fire valgmuligheter; å la forsidene stå tomme og satse på at de blir fylt opp etterhvert; å skrive artikler selv for å fylle dem opp; å lete etter artikler som kunne passet inn men mangler kategorimerking eller å fjerne forsidene inntil det blir et behov for dem. Her er i det minste en liste over de forsidene som er tomme eller svært magre:

Raymond Johansen 16. desember 2008 kl. 12:04

Disse faller i litt forskjellige kategorier. De første, kommunene, er vel stort sett opprettet av Olve, så de tror jeg han må ta stilling til – det kan være planer der som vi ikke vet om, i forhold til testing av oppsett for henvisninger mellom forsider og slikt som jeg ser han har jobbet med. De tre siste er en slags spesialforsider som utgjør en del av systemet for kronologisk manøvrering. Oppfylling av slike portaler vil i liten grad komme som følge av en plan, men faller på plass etterhvert som det blir skrevet artikler, og det har liten betydning om de står tomme nå. Jeg tror at noe kan ordnes, det er nok litt underkategorisering (f.eks. har vi Kalmarunionen som kan puttes inn på 1300-tallet, og vi har vel noen personer som er født på 1400-tallet. Kan se om jeg kan fikse noen artikler som kommer inn på dem, så det blir liggende litt er. Islam er jeg mer usikker på, der bør det kanskje skrives noe mer, og det er viktig at stoffet som havner der har en tydelig lokalhistorisk relevanse (f.eks. moskeer). Chris Nyborg (Cnyborg) 16. des 2008 kl. 18:59 (CET)

Ser forresten at vi ved bruk av categorymatch-maler for århundrene kan få flere treff, f.eks. på personer som ble født og døde i årdhundret. Skal ordne med dette. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. des 2008 kl. 19:02 (CET)

Jeg er fullt klar over dette du sier om århundreforsidene, men når jeg først skulle sette sammen en liste over magre/tomme forsider tok jeg like gjerne med alle tilfellene for ordens skyld. --Raymond Johansen 17. des 2008 kl. 10:29 (CET)

Nå fjernet jeg 1300-tallet og 2000-tallet fra listen, i og med at disse har fått noen artikler på seg. --Raymond Johansen --Raymond Johansen 17. des 2008 kl. 10:40 (CET)

Syns selv at århundreforsidene må bli stående selv om de ikke har artikler på seg, - selv om det jo må være en prioritet at de ikke ser helt tomme ut. Islam, for eksempel synes jeg vi kan slette til vi får noe aktivitet på fronten. Den eneste ikkekristne religionen som har noen særlig dekning hittil er jødedom, - de andre han ingen forside engang. Kan jo eventuelt midlertidig klare oss med en generell religions-forside? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 19. des 2008 kl. 09:50 (CET)

Nordmørs- og Fosenforsidene ligger der som en kombinasjon av navigasjonsoppsettsutprøving og egen dårlig samvittighet. Har som ambisjon å fylle ut med artikler så fort som helsa tillater og er glad for all overbærenhet i mellomtiden... :] Har faktisk lagt inn litt Averøy- og Eide-stoff akkurat nå. :-) Olve Utne 17. des 2008 kl. 18:34 (CET)

Ja, det er ingen hastesak. Jeg satt sammen listen simpelthen for at vi skulle få en oversikt over hvilke forsider det manglet artikler på, slik at vi har noe å jobbe ut i fra. --Raymond Johansen 18. des 2008 kl. 09:56 (CET)

Gamle bilder fra Norge

Det amerikanske Library of Congress har publisert 169 gamle bilder fra Skandinavia på Flickr. De er i public domain, og kan dermed fritt brukes her. Viktig at man får med alle opplysninger om fotografer og rettigheter når man kopierer inn bilder her, og det er viktig at man trykker på «All sizes» over bildet for å få det i best mulig oppløsning. Her er det en del som er spennende for oss, ettersom det dreier seg om kolorerte bilder fra perioden 1890–1910. Regner med at alle norske bilder egentlig er aktuelle her og bør legges inn. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. jan 2009 kl. 18:02 (CET)

«Basert på arbeid av»

Nederst på sidene våre står det hvem som var siste bidragsyter på en artikkel, og deretter «Basert på arbeid av» fulgt av en oppramsing av de andre som har bidratt på artikkelen. Det fører ofte til en noe merkelig situasjon. Jeg kan lage et eksempel: Olve oppretter en lang artikkel som han har lagt ned mye tid i. Da vil det stå at siden sist ble redigert av Olve Utne. Jeg legger så inn en ekstra kategori, og det vil stå at siden sist ble redigert av Chris Nyborg, basert på arbeid av Olve Utne. Så langt er alt vel. Men så legger Olve inn et bilde i artikkelen, og da blir det stående at artikkelen sist ble redigert av Olve Utne, basert på arbeid av Chris Nyborg. Dette virker temmelig urettferdig, det gir inntrykk av at Olve har flikket på en lang artikkel som jeg ha skrevet hvis man ikke ser på hele historikken.

Jeg ser to ting som kan gjøres for å rette opp dette. Det ene er å endre på hva som oppgis, slik at vi også presiserer hvem det er som har opprettet artikkelen. Jeg aner ikke hvordan det gjøres, men mener at det skal være mulig å få til det. Samtidig, også der kan det komme noe galt ut. Nytt eksempel: Jeg oppretter en stubb på tre linjer om banjospillere fra Nordmøre. Dette er noe som ligger Olves hjerte nær, musikk og nordmøringer ;-) så han utvider den fra 3 til 300 linjer, og legger inn bilder. Kommer Marthe innom og legger på en kategori. Da blir det stående at Marthe Glad redigerte artikkelen sist, at den er basert på arbeid av Chris Nyborg og Olve Utne, og at Chris Nyborg opprettet den. Hvis man ikke vet noe om oss er det all grunn til å tro at jeg er den som har lagt mest arbeid ned i den siden jeg opprettet den. Jeg er derfor usikker på dette, ettersom jeg tror det vil bli mange tilfeller hvor noen oppretter en liten artikkel for å få startet noe om et tema, og så tar andre over. Det gjelder spesielt oss som har som en av våre oppgaver å få forsider til å fungere og å knytte ting sammen, vi oppretter uforholdsmessig høye antall artikler.

Det jeg mener er både enkelt og effektivt er å bytte ut «Basert på arbeid av» med noe slikt som «Andre bidragsytere er». Det er et mer nøytralt uttrykk, som ikke så lett får en tilfeldig leser til å gjette på hvem det er som har gjort hva.

Det hadde vært fint med innspill til dette. Den enkleste endringen tror jeg ikke det er noe stort problem å komme til enighet om, men kanskje har noen en enda bedre formulering. Om vi skal navngi den som opprettet artikkelen der er det nok vanskeligere å bli enige om, jeg klarer ikke engang å bli enig med meg selv om hva jeg synes, og bare legger fram at det antagelig er mulighet for å gjøre det. Før jeg bruker tid på å finne ut om vil jeg gjerne høre om det overhodet er noen interesse, og før jeg evt. finner ut hvordan er det greit om det er enighet, ellers er det ingen grunn til å lete etter framgangsmåten. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. jan 2009 kl. 00:31 (CET)

Sånn rent bortsett fra at Odalen ser ut til å ha sterkere banjoinnslag enn Nordmøre, så er jeg helt enig i at dette er et minefelt. «Andre bidragsytere er ...» eller «Andre bidragsytere inkluderer ...» kan vel være kurante løsninger. Ellers har jeg ikke noen andre idéer til løsning i farten enn de Chris kom med. -- Olve Utne 14. jan 2009 kl. 22:07 (CET)

Det ville vel hjelpe om rent administrative- eller strukturendringer knyttet til artiklene ble gjort av admin ikke av navngitte personer. Dersom dette bør/skal kunne etterprøves kan det kanskje være admin1,admin2 osv. Eller, at denne typen endringer defineres som små-endringer og ikke kommer med i sammendraget over personer som har bidratt. Jeg har selv sett at et punktum har endret rekkefølgen over bidragsytere radikalt slik at opprinnelig forfatter blir sist i en lang rekke "bidragsytere". For alt jeg vet kan dette være en umulig løsning.....Anne Brit Borgen 14. jan 2009 kl. 23:36 (CET)

Å bruke en anonym konto tror jeg lett blir rotete. Det fører til at noen av oss må operere med flere kontoer, noe som fører til at det blir mye inn- og utlogging, og til at det fort blir feil. Slike endringer kan også utløse meningsforskjeller, f.eks. hvis man endrer strukturen i en artikkel, og da er det viktig at det er lett å kommunisere med hverandre. Det kan også virke som et hinder for at andre brukere gjør slike endringer, og det er viktig å få rettet opp skrivefeil og slike småting raskt. Det som virker mer interessant er det du nevner om å kutte ut det som er merket som mindre endringer i sammendraget, for de står uansett i den fullstendige historikken. Jeg skal se på om det kan være en mulighet, det burde nok la seg gjøre. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. jan 2009 kl. 23:56 (CET)

«Denne artikkelen er basert på arbeid av [...]. Siste bidragsyter var [...]. For detaljer, se sidehistorikken.»? Ellers begynner jeg å bli mer og mer overbevist om at det ville være bedre å bare vise til sidehistorikken i utgangspunktet også... Olve Utne 15. jan 2009 kl. 09:57 (CET)

Jeg har også en tanke om at det er litt unødvendig å ha det der. Grunnen til at det ble laget var idéen om at det er lettere å få folk til å bidra hvis navnet blir synlig under der, og vi kan ikke se bort fra at det kan ha en effekt. Men samtidig kan det være demotiverende hvis systemet gir feil inntrykk slik at det virker som om man hadde en mindre rolle enn det de egentlig har hatt. Chris Nyborg (Cnyborg) 15. jan 2009 kl. 12:07 (CET)

Ja, for om en bruker skriver en stubb, og jeg fikser litt på den, hvorpå brukeren skriver en kjempelang fortsettelse på artikkelen, ser det ut som om han har fiksa på en artikkel jeg har skrevet, når det egentlig er omvendt. Historikken taler forsåvidt klarere. Et annel alternativ, måtte være å skrive at "denne artikkelen inneholder bidrag fra bruker a, bruker b, og bruker c" og finne en måte å bare få den til å vise de tre brukerne som har bidratt med flest tegn på artikkelen.--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 15. jan 2009 kl. 13:39 (CET)

Det er relativt uproblematisk å gjøre teksten nøytral slik at alle blir omtalt med lik fokus. Derimot er det et sant h*****e å få kreditering til å følge bidragstyper og viktighet. Eksemplene som er gitt er bare toppen av isfjellet. Problemet mer generelt er «noen skriver på en artikkel mens andre trår inn med korrektur». Nå kan dette gjøres mer komplekst, for hva med de som ikke skriver som en del av denne wikien, men har skrevet på en tidligere utgave på et annet medium. Det kan være en gjengivelse fra en bok eller whattever. Eller enda litt mer komplekst, noen har skrevet en stor artikkel og så kommer noen andre som kun redigerer stoffet uten å tilføre noe nytt. Hvem er hovedforfatteren i disse tilfellene? Deler av dette er løst i forbindelse med trust coloring, dessverre er koden slik at den ikke kan gjenbrukes as is. Tro meg, dette problemet er komplekst! Sett siste bidrag først og angi «og andre» eller noe slikt. Jeg kommer til å beskrive en noe mer fullstendig løsning om ikke lenge, men derifra og til en implementasjon er det en laaang vei. [2] [3] [4] — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 21:24 (CET)

Dette har ligget litt på vent, vi skal se litt nærmere på det i vinterferien. Det tekniske er én ting, det er også dette med motivasjonsfaktoren som kan slå flere veier, der det er greit å drøfte det litt videre hvordan vi løser ting. En teknisk løsning blir nok, slik du nevner, veldig enkel i utformingen, ikke noen forsøk på vekting eller noe slikt. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 22:18 (CET)

Ikke prøv å få til vekting av bidrag, eller andre analyser, det her er veldig komplekst. For eksempel kan det være nødvendig å identifisere hovedforfatter(e) vs medforfatter(e), og om en går videre, de foregående vs de som gjør korrektur vs de som gjør research. Det er mye lettere å liste «hvem som har bidratt», i tillegg til hvem som har opprettet artikkelen (creator). Dette er viktig på grunn av lisensforhold, det er denne personen som definerer hva lisens som er i bruk – isp'en (nli) bare krever at vedkommende må godta en gitt lisens. Dessverre har ikke standardløsningen som er i Mediawiki mulighet til å påvise hvem som opprettet artikkelen. Dette er en optimalisering. Jeg tipper det vil bli lagd en eller annen løsning for å få krediteringen riktig i Wikipedia, men når den kommer må gudene vite. Hvis dere har mulighet til å kreditere skribentene så gjør det, selv om løsningen er crappy, dette er en primær motivasjonsfaktor for dem (ie det gir kulturell kapital). — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 23:10 (CET)

Denne diskusjonen ble tatt opp igjen på Treffpunktmøtet i forrige uke. Jeg heller egentlig mest mot minimumsløsningen, nemlig å bare vise til sidehistorikken, siden det som står i krediteringsfeltet lett kan bli misvisende. Men hvis det å få navnet sitt under artikkelen er en motivasjonsfaktor (for nye brukere eller for folk som vurderer å registrere seg), kan det være dumt å fjerne dette "over natten". Derfor går jeg til den motsatte ytterlighet og foreslår en skikkelig Ole Brumm-løsning. ;) "Denne artikkelen ble opprettet av:..." (som vel ikke nødvendigvis sier noe om lengden på artikkelen?!). "Andre bidragsytere er:... " og til slutt "For detaljer, se sidehistorikken". Hvis vi i tillegg kan kutte ut mindre endringer, må vi vel ha dekt det meste?! Er det forresten noen som har "forsket" på dette med kreditering som motivasjonsfaktor? For hvis det ikke betyr noe fra eller til for folk, er det jo selvsagt dumt å bruke tid på dette... --Marianne Wiig 20. mar 2009 kl. 15:29 (CET)

Bildeetterlysing: Avlettjarn/jønnbrødjønn/tynnbakelsjarn

Driv og gjer klar ein artikkel til import hit, men treng bilde av rett sort jarn og/eller avletto/jønnbrød/tynnbakels steikte i rett sort jarn. Nokon som kan hjelpe til med å skaffe eit slikt bilde? -- Olve Utne 15. jan 2009 kl. 13:47 (CET)

Kanskje, kanskje - om tre fire uker. -- Halvard Hatlen (Halvard) 25. jan 2009 kl. 10:24 (CET)

Det blir kanskje - men tålmodighet kreves. -- Halvard Hatlen (Halvard) 25. feb 2009 kl. 00:04 (CET)

Det gikk ikke - beklager. Men har tatt bilder av noe annet gammelt ... De lastes opp etterhvert. -- Halvard Hatlen (Halvard) 10. jun 2009 kl. 21:31 (CEST)

Det går bra — nå har vi likevel en del avlettjønnbilder oppe, så akkurat det er mindre kritisk. Blir spennende å se de andre bildene. :-) Olve Utne 10. jun 2009 kl. 21:34 (CEST)

Lite eksperiment på en forside

Har på Skedsmos forside gjort en liten endring, idet jeg har lagt til en seksjon om administrasjonsstedet. Videre har jeg endret overskriftene på de to. Kommentarer? Siri Johannessen (Siri J) 17. jan 2009 kl. 14:45 (CET)

Nynorsk og bokmål

Dette har vel blitt diskutert før. (Burde brukt en halvtime på å lete, men det er enklere å legge inn noe her.) Denne wikien skrives på norske språk, og det er veldig bra. Faren er at det kan bli to artikler av hver, men dette kan jo flettes. Det jeg skriver for her - var om det er vanlig å omdirigere kategorier? Var borti denne tidligere i dag. Kategori:Seglskuter - Kategori:Seileskuter. Problemet er at det er noe jobb å passe på dette når en skriver, og at det kan medføre noe rydding senere (tvillingkategorier) --Halvard Hatlen (Halvard) 25. jan 2009 kl. 10:23 (CET) (--lagt til litt Halvard Hatlen (Halvard) 25. jan 2009 kl. 10:27 (CET))

Den generelle regelen her (i alle fall inntil videre) er at vi ikke har parallelle kategorier, og at kategorinavn i størst mulig grad er nynorsknær bokmål (radikalt bokmål) som et «språklig kompromiss». Dermed får vi kategorier som kategori:seglskuter, kategori:garder, kategori:sokn, kategori:kjelder. -- Olve Utne 25. jan 2009 kl. 11:40 (CET)

Omdirigering av kategorier fungerer ikke; det vil si, man blir sendt videre, men artiklene hopper ikke over dit det omdirigeres og blir dermed usynlige i kategorisystemet, samtidig som kategorinavnet i artikkelen blir blått slik at alt ser bra ut. På Wikimedia Commons brukes et system for omdirigeringer, men der er det språklige problemet langt større, og mengden bidrag er så stor at det er lønnsomt å ha et omfattende system med roboter som mer eller mindre kontinuerlig kjører gjennom slikt. Så lenge vi holder øye med ting underveis blir det nok ikke noe stort problem. Innen vi får ting som blir såpass stort at det er vanskelig å rydde manuelt skal vi få på plass en robot som kan endre kategori i artikler. Skulle det komme en teknisk løsning som gjør det mulig å få fullverdige omdirigeringer av kategorier kan vi jo endre på ting, men inntil da må vi nok bare leve med problemet. Chris Nyborg (Cnyborg) 25. jan 2009 kl. 12:56 (CET)

Ja, jeg viste det var vanskelig (dvs: noe som ikke gjøres på no-wp). Samtidig er det jo lett å rydde opp når en kommer over «tvillingkategoriene». --Halvard Hatlen (Halvard) 25. jan 2009 kl. 13:01 (CET)

Det har vært diskutert en løsning, men kategorier er gravd nokså ettertrykkelig ned i motoren. I tillegg vil dette skape problemer med DPL2 som også må endres. — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 21:11 (CET)

Skreddersydd markedsføring av wikien

I forbindelse med oppsummeringen av året som gikk, har jeg gått gjennom statistikken for lokalhistoriewikien, og den vil jeg gjerne dele med dere! Fra august (da statistikken kom i gang) og til og med desember 2008, hadde wikien 39 305 unike brukere, noe som gir et snitt på 7861 brukere i måneden. Det totale antallet sidevisninger i samme periode var på 834 742, altså har hver bruker i snitt vært innom 21 sider. I januar 2009 har det vært 13 001 unike gjester innom wikien, og de har sett på til sammen 244 953 sider. Og særlig når det gjelder antall unike brukere (som kanskje er det viktigste tallet), er jo dette en bra økning. :) På statistikken som ligger i wikien, ser vi dessuten at vi nærmer oss 250 brukere og 4500 innholdssider. Og dette har vi fått til på kort tid og med minimalt med markedsføring. NLI har gjort noen generelle fremstøt, men det som ser ut til å gi absolutt best uttelling i form av aktive bidragsytere, er de ”skreddersydde” lokale og personlige fremstøtene som vi ser at flere av dere har gjort i lokalaviser, årbøker, på møter, seminarer osv. :) Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å fortsette med å dele deres egne erfaringer i wikien med andre. Kanskje har du tilknytning til kultursektoren eller en frivillig organisasjon. I så fall vil din måte å bruke wikien på kunne inspirere andre med tilsvarende tilknytning. Kanskje har du et spesielt fagområde du er interessert i. I så fall kan du fange interessen til andre som er opptatt av det samme. Eller kanskje kjenner du enkeltpersoner eller miljøer som kan produsere stoff om emner og steder du ikke finner i wikien?

Vi har en egen side for medieomtale av wikien, og denne er nok ikke oppdatert, så fint om dere kan supplere med det dere kjenner til. --Marianne Wiig 5. feb 2009 kl. 14:55 (CET)

Ønskelistetrøbbel

Sånn som det er nå, er det nok å skrive en stubb for at sidene skal forsvinne fra ønskelistesidene. Når det gjelder artikler som vi har, men som ikke på langt nær er gode nok er dette problematisk. Hvor ønsker vi oss at noen skriver mer utfyllende om disse temaene? Eksempler på dette er Det store hamskiftet og den nå slettede universitetshistorie. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 9. feb 2009 kl. 10:05 (CET)

Jeg tror det er greiest å lage en egen side for det. En mulighet er å omdefinere stubbmerket litt. Vi viser jo ikke noen mal uansett på stubbene, og kan godt bruke definere det slik at det brukes dersom det mangler vesentlig informasjon. Gjør vi det er det mulig å sortere ut automatisk slik at vi slipper vedlikehold på en slik liste. Alternativet er å lage en seksjon på ønskelisten for artikler som ønskes utvidet, men det krever mer manuelt vedlikehold. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. feb 2009 kl. 11:39 (CET)

Lag en liste utfra en stubbmerking, bruk en fantomtemplate og la denne teste på {{PAGESIZE:page name}} slik at oppføringer under en gitt størrelse ikke blir listet, og legg dette ut via Special:Call. Mulig dere må oppdatere Mediawiki og DPL2. — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 21:06 (CET)

Jeg tenkte på noe slikt. Den andre veien, når vi skal liste reelle stubber, kan includemaxlength brukes. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 22:09 (CET)

Tror du misforstår hvordan den parameteren fungerer. Den begrenser hvor mye tekst som inkluderes fra artikkelen til en maksimal verdi, den inkluderer ikke artikler som er mindre enn verdien. Ellers er koden grei å utvide og verdiene for tekstmengde finnes i databasen. — John Erling Blad (Jeblad) 11. feb 2009 kl. 22:55 (CET)

Jeg hadde tankene på feil sted. Tanken jeg hadde rundt dette var å bruke størrelsessortering, size under ordermethod, slik at de reelle stubbene plasseres først innen hver enkelt kategori. Det finnes mer nøyaktige måter, men det er veldig enkelt å gjøre det slik under utprøving av funksjoner, og så sette opp mer avanserte former for oppkall dersom det viser seg å være hensiktsmessig å gjøre det slik. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. feb 2009 kl. 23:19 (CET)

Ønskeliste for bilder

Jeg har oppretta ei ønskeliste for bilder. Den er delt i to, en del der man kan fritt kan beskrive illustrasjoner man leter etter og ei dynamisk liste som viser artikler vi ønsker illustrasjoner til. Den siste biten er laget for at man skal slippe å gå til ønskelista for å legge inn et bildeønske når man skriver eller kommer over en artikkel det bør være mulig å få en illustrasjon til. Man legger da inn {{bildeønske}} nederst i artikkelen; malen er usynlig i artikkelen, men sørger for at artikkelen kommer med på ei alfabetisk liste. Blir det mange ønsker kan vi lage inndelinger av lista, det er veldig enkelt å legge inn flere oppkall der basert på temaer eller områder (f.eks. artikler som er i en kategori «personer…» eller «bygninger…») Chris Nyborg (Cnyborg) 12. feb 2009 kl. 22:07 (CET)

Dette høres bra ut! Kan vi få denne listen til å dukke opp i Siste endringer, slik ønskelisten for artikler gjør? --Marianne Wiig 13. feb 2009 kl. 16:46 (CET)

Ja, legger den inn der. Chris Nyborg (Cnyborg) 13. feb 2009 kl. 19:24 (CET)

Frie artikler og bilder i Store Norske Leksikon

Store Norske Leksikon (SNL) legger ut mange artikler og bilder under fri lisens. I den forbindelse er det greit å klargjøre et par ting:

SNL har ikke klargjort hvilke lisensbetingelser som gjelder. Dette betyr at de som vil gjenbruke ikke kan være helt sikre på vilkårene, og de som legger ut stoff under fri lisens kan komme til å trekke det tilbake ettersom det ikke er spesifisert om lisensen kan tilbakekalles eller ikke. Man får ikke en advarsel av den typen som står under redigeringsvinduet her eller på Wikipedia.
Artikler som er merket «Kvalitetssikret» har ikke nødvendigvis gått gjennom en prosess, men kan være skrevet av en forhåndsgodkjent bidragsyter eller blitt «massegodkjent» før lanseringen. Mange artikler er ikke oppdatert, og det er en god del unøyaktigheter.

Inntil lisensvilkår er avklart er det ikke aktuelt å kopiere stoff direkte over hit. Antagelig vil lisensen bli kompatibel med vår (cc-by-sa 3.0), men om det blir slik er det fortsatt beste å skrive egen artikkel fra bunnen av her, framfor å dra med seg historikk fra et annet nettsted. Det er som punkt 2 viser også viktig å være like kritisk til opplysninger fra SNL som opplysninger fra Wikipedia eller andre nettsteder.

Når det er sagt, SNL er en viktig ressurs når man skriver her og trenger å sjekke ting. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. feb 2009 kl. 18:33 (CET)

Jeg har oppretta malen {{SNL-artikkel}} for å gjøre det så enkelt som mulig å lage greie henvisninger til leksikonet. Se malsiden for forklaring på hvordan den brukes. Ved hjelp av en slik mal er det lett å få alle lenker til å se like ut og sørge for at de alltid leder til riktig sted. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. mar 2009 kl. 13:06 (CET)

Norsk biografisk leksikon

SNL har også lagt ut Norsk biografisk leksikon. Dette kommer ikke til å bli oppdatert på nettstedet, endringer vil i stedet komme i SNL-artiklene (samme ordning som vi har med Norsk historisk leksikon. I dette verket er det mange gode, utdypende biografier, som gjennomgående er av høy kvalitet. Det ble publisert 2000–2006, og er dermed også rimelig godt oppdatert. For å gjøre det så enkelt som mulig å lage lenker til slike artikler er {{NBL-artikkel}} oppretta, gå til malsiden for forklaring (eller se eksempel på bruk under litteratur på Christiern Munck). Chris Nyborg (Cnyborg) 6. mar 2009 kl. 13:06 (CET)

Ulisensierte bilder

Vi har en del bilder uten lisens på wikien, og det er viktig å få ryddet opp i det. En del av dem er i orden og kan merkes med lisens og nødvendige opplysninger, men det er også enkelte som nok ikke er i orden. Hvis vi ikke kan vise med rimelig sikkerhet at vi har rett til å bruke bildene under fri lisens må de slettes. Jeg har laget et galleri på Bruker:Cnyborg/Rydding, og det er fint om flere kikker innom for å se over bildene og eventuelt ta seg av noen. De som ikke blir merket må snart slettes; vi har allerede latt en del av dem stå lenger enn det som trygt er. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. mar 2009 kl. 09:40 (CET)

Jeg ber om at bildene som jeg har lagt ut uten linsensiering, blir liggende et par dager til. Torsdag kveld skal jeg presentere Skedsmo-wikien for en del mennesker, og da hadde det vært fint om bildene som det er mangler ved, fremdeles ligger ute. Fra fredag kan følgende bilder slettes: Altertavle.jpg, Brandvollboligen.jpg, Lurkahuset.jpg. Strommen.jpg, Jernbanestasjonen.jpg. Jeg er usikker på hva som mangler ved bildene Lillestrøm veveri.jpg og Lillestrom.jpg. De står under Bilder uten årsangivelse. Når dette er gjort, skal jeg laste opp nye bilder det ikke er heftelser ved.--Nsvage [] 3. mar 2009 kl. 17:47 (CET)

Lykke til med presentasjonen! Det høres spennende ut! --Marianne Wiig 5. mar 2009 kl. 11:39 (CET)

Tror det er Kategori:Fotografi fra 2004 (årstall når bildet ble tatt) som mangler, eller som Bilder uten årsangivelse henviser til. --Halvard Hatlen (Halvard) 3. mar 2009 kl. 19:00 (CET)

Ikke noe problem at de står noen dager til. Av de som nevnes er det ikke mange igjen på lista nå, jeg har ordnet opp med noen som åpenbart er frie pga alder. Bilde:Altertavle.jpg er merket med Nsvage om opphavsperson; hvis det stemmer kan det jo lisensieres fritt. Bilde:Brañdvollboligen.jpg er antagelig i orden, men det trengs en omtrentlig angivelse av året det ble tatt. Jeg går ut fra at det er gammelt nok til å beholde, men det kan jo også være et nyere bilde som er skadet. De andre du nevner er ikke på slettelista. Bilder uten årsangivelse er bare en ryddeliste for å få lagt inn årstallskategorier, det er bare de ulisensierte som skal slettes. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. mar 2009 kl. 19:07 (CET)

Flott med opprydning i de ulisensierte bildene! Vi bør også bli flinkere til å skaffe skriftlig tillatelse til bilder vi har fått tillatelse fra opphavsperson til å bruke her på wikien. NLI har opprettet et arkiv der slike tillatelser kan lagres, se filopplastingssiden, pkt. 8. --Marianne Wiig 5. mar 2009 kl. 11:39 (CET)

Et lite tillegg til det med skriftlige tillatelser, basert på erfaringer fra Wikipedia og Commons. Det er ofte at det kommer reaksjoner på kravet om skriftlig tillatelse, fordi man føler at det er grunnet i mangel på tillit. Ofte er det slik at vi som passer på at bilder er lisensiert ikke har noe problem med å stole på den som har lastet opp bildet, spesielt når man har identifisert seg med navn. Problemet er at vernetiden kan være svært lang. Dersom en nålevende kunster tillater bruk av et bilde vil vernetiden gjelde ut hans/hennes levetid + 70 år. Innen den har utløpt vil de fleste av oss enten sitte på et hjem og fortelle historier om den gangen vi var med på å starte opp historiens beste wiki, eller vi vil være på et sted der det ikke finnes bekymringer eller et sted hvor bilderettigheter er vår minste bekymring. Da spiller det liten rolle at to personer man ikke kjente for 50 eller 70 eller 90 år siden stolte på hverandre. Om wikien får så lang levetid eller ikke betyr ikke noe, dette er bilder som kan komme til å bli gjenbrukt av andre. Vi må også tenke på at når en person går bort er det arvingene som sitter på rettighetene, og det er ikke sikkert at de er like storsinnet. Uten en skriftlig tillatelse kan det da fort komme et betalingskrav. Det er trist at det er slik, og mange av oss skulle gjerne hatt andre måter å ivareta intelektuell eiendom på, men enn så lenge må vi forholde oss til at vi må kunne stille med dokumentasjon. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. mar 2009 kl. 13:13 (CET)

«Treffpunkt NLI» om lokalhistoriewikien 11. mars kl.18-20

Norsk lokalhistorisk institutt inviterer med ujevne mellomrom til noe vi kaller treffpunkt for bygdebokforfattere. Dette er uhøytidelige samlinger "hjemme hos" NLI der vi eller andre presenterer temaer som deretter diskuteres blant de frammøtte. Denne gangen er det lokalhistoriewikien som skal presenteres og diskuteres, og selvsagt er også andre enn bygdebokforfattere velkomne hit til oss! Fint om du i så fall gir oss et pip, så vi vet hvor mye kaffe vi skal koke og hvor mange stoler vi skal sette frem. :)

Vi har tidligere snakket om kursvirksomhet rundt omkring i landet, og vi håper å få dette til, men siden NLI er et lite institutt og vår kapasitet dessverre er begrenset, vil vi inntil videre oppfordre dere til å arrangere egne lokale kurs/presentasjoner, slik det bl.a. er blitt gjort i Fredrikstad, Harstad, Innherred og Skedsmo (i går). Kanskje kan lokale wikipedianere bidra på den wikitekniske biten? Jeg har lagd en side der evt. skriftlige versjoner av slike presentasjoner kan samles. Etter hvert kan samlingen av presentasjoner kanskje fungere som en slags kurspakke. Vi på NLI kommer til å legge ut noen av våre presentasjoner som det kan hentes bakgrunnsstoff fra.

Ellers planlegger NLI et større seminar om wikien 9.-10. mai, der innholdsmessige spørsmål vil være i fokus. Hvordan kan ulike "sjangre" leve side om side i wikien? Hvordan kan lokalhistorisk relevans defineres? Hvordan kan wikien brukes til fag- og metodeutvikling? Hvilke typer kilder kan passe inn hos oss? Osv. Vi håper at riktig mange av wikiens brukere, veiledere, administratorer har mulighet til å komme! Dessuten vil vi invitere potensielle fremtidige brukere. Det vil bli satt av rikelig tid til til diskusjon og også til sosialt samvær på lørdag kveld. :)

--Marianne Wiig 6. mar 2009 kl. 14:05 (CET)

En kommune, to(+) landskap?

Kategorisering av kommuner uten landskap er i hovedsak ukomplisert, men det finnes enkelte problemer vi bør ta stilling til. I en del fall hører kommuner til under mer enn en kategori historisk, kulturelt og/eller administrativt sett. Dette gjelder for eksempel:

Hemne kommune — det meste av kommunen hørte til Fosen fogderi, men Vinje hørte til Nordmørs fogderi; hele kommunen hørte til Hemne prestegjeld; området regnes i dag dels til Sør-Fosen, dels til Orkdalsregionen.
Snåsa kommune har historisk vaklet mellom Namdalen og Innherred; regnes i dag til Namdalsregionen, men sorterer både rettslig og kirkelig til Innherred.
Bindal kommune hørte til Namdalen inntil ca midten av 1600-tallet og hører dialektmessig og kulturelt fremdeles til Namdalen, men er i alle administrative sammenhenger med unntak av melkelevering underlagt Helgeland i dag.

Kort sagt: Hva gjør vi med slike når vi kategoriserer etter landskap? Skal Snåsa kategoriseres både under kategori:Namdalen og kategori:Innherred? Eller skal vi ha flere parallelle kategorisystemer og kategorisere Snåsa under kategori:Namdalen generelt, og i tillegg spesifikt under Nord-Innherred prosti og kategori:Inderøya tingrett? Skal Bindal kommune bare kategoriseres under kategori:Helgeland eller også under kategori:Namdalen?

Idéer/innspill? -- Olve Utne 6. mar 2009 kl. 15:16 (CET)

Eg synest det verkar føremålstenleg med dobbel-kategorisering, dvs. Bindal både under Helgeland og Namdalen og Snåsa under både Namdalen og Innherred. (Eg skjønar visst derimot ikkje ordentleg kva ”parallelle kategorisystem” vil innebere.)

Omgrepet ”landskap” er elles ikkje uproblematisk i kategoriseringssamanheng. Det bør iallfall lagast ein eigen artikkel om det – om korleis "landskap" blir brukt av historikarane og om kva realinnhald som kan leggjast i omgrepet i ulike historiske epokar. Nokon som føler seg kalla? Olve? Ein kunne byrje med Jordanes' oppramsing av horder, ryger, hader, romerikingar, ranrikingar osv. på 500-talet, og følgje utviklinga til eit tidspunkt der ein kan få det meste til å falle inn under definerbare administrative einingar. Ein bør trekkje inn utgreiingar om "folkland", "småkongedømme" osv., som er gjenganagarar i historiepensa.

Apropos: Avsnittet ”Landskap i Norge” under artikkelen om distrikt verkar overflødig. Er det nokon ting i vegen for at dei namna som står der kunne listast opp saman med dei andre distrikta i lista ovanfor? Eg har iallfall tillate meg å stryke ”opprinnelige” framfor ”historiske landskaper”. Kva som gjev meining å kalle ”opprinnelege landskap” i landet kan vi vite veldig lite om. Eg har også modifisert sjølve lista over landskap og tilhøyrande distrikt, i tilfelle de meiner avsnittet bør behaldast. Men slike modifiseringar kan gjerast på så mange andre vis enn eg har gjort det, og det faktum illustrerer nettopp mitt poeng. Eg vil altså helst ha berre ei lang og ueinsarta liste med distrikt under landsdelsnivå. Den kan inkludere aktuelle og historiske distriktsnemningar, og nødvendigvis i mange tilfelle vere overlappande.--Hans P. Hosar 9. mar 2009 kl. 08:41 (CET)

Arbeidsdeling SNL/lokalhistoriewiki

Hei. Kan dere som var på møtet med Kunnskapsforlaget sist uke fortelle litt om utfallet av drøftingene? Sjøl er jeg spent på om det ble enighet om arbeidsdelinga. Ønsker for eksempel SNL artikler om alminnelige garder på deres nettsted? Eller vil de konsentrere seg om emner som ikke er så markert lokale. Helsing Trond.--Trond Nygård (Kallrustad) 16. mar 2009 kl. 10:15 (CET)

Vært litt travelt, men jobber med saken! --Marianne Wiig 17. mar 2009 kl. 16:28 (CET)

Beklager at dette har tatt litt tid, men her kommer i hvert fall min "rapport". Først må jeg si at møtet NLI hadde med Store norske leksikon (og ABM-utvikling) var veldig positivt. De var imponert over hva vi har fått til på dugnad i lokalhistoriewikien og så, i likhet med oss, absolutt et potensial for samarbeid. Vi var enige om at det måtte være et mål å utfylle hverandre fremfor å konkurrere.

Det mest konkrete vi snakket om var i første omgang å oppfordre våre respektive brukere til å lenke til hverandres nettsteder på artikkelnivå. Dette er et virkemiddel jeg tror i seg selv kan påvirke arbeidsdelingen. Vi kan henvise til dem (og Wikipedia) for utdypende artikler om generelle temaer, som er/bør være behandlet kortfattet hos oss, mens de kan henvise til oss for utdypende artikler om lokale temaer. Det vil skape oppmerksomhet om artiklene og dermed kunne hindre unødvendig dobbeltarbeid. Chris har allerede lagt til rette for lenking til SNL og NBL gjennom malene {{SNL-artikkel}} og {{NBL-artikkel}}. SNL har også lagt ut en oppskrift på lenking til eksterne nettsteder. De har mye å henge fingrene i for tiden, og oppfordret oss derfor til selv å legge inn aktuelle lenker til lokalhistoriewiki-artikler.

Vi snakket også mer konkret om lokalhistorisk innhold sett i forhold til SNLs og lokalhistoriewikiens ulike profiler og ståsteder. SNLs ståsted er nasjonalt og har ifølge håndboka, ”som minstemål – å dekke det som ansees som nasjonalt viktig”. De utdyper et annet sted med at et ”tema som verken er kjent eller betydningsfullt iallfall på distriktsnivå, har lite i leksikonets kvalitetssikrede del å gjøre”. For oss er det jo, for å si det litt sleivete, nærmest omvendt. Vi vil i hvert fall også løfte frem det som verken er kjent eller betydningsfullt, men like fullt interessant i et lokalhistorisk perspektiv.

Selvsagt vil det likevel for en del emner måtte bli overlapp både i forhold til SNL og Wikipedia. Vi skriver alle om både landsdeler, fylker, distrikter, kommuner og, som du Trond nevner, gårder. For å ta det siste først: Jeg tok et søk på gård/gard i SNL, og fikk rundt 100 treff, hvorav et mindretall har en gård som hovedtema. Alle disse er, så vidt jeg kunne se, fredet eller har på en eller annen måte hatt nasjonal betydning. SNL vil imidlertid åpne for at de fagansvarlige tar inn artikler også om store tradisjonsrike gårder uten fredede bygninger, i kraft av å være ”kjente eller betydningsfulle iallfall på distriktsnivå”. På Wikipedia fikk jeg over 5000 treff på gårder. Jeg er usikker på WPs kriterier her, men kanskje noen av dere som også er på WP kan si noe om dette?

Når det gjelder SNLs stoff om f.eks. kommuner, er standarden i dag en kort historikk, som en av mange innfallsvinkler, slik det vel også er på WP. Muligheten for å lage delartikler om f.eks. en kommunes historie nevnes i håndboka og ble også tatt opp på møtet. Men SNL så ingen grunn til å skrive egne artikler hvis de kunne vise til en god artikkel hos oss. Igjen er det altså viktig at vi får lagt inn lenker til våre artikler hos dem. Og selvsagt også at vi får skrevet enda flere artikler hos oss! SNL har foreløpig kommuneansvarlige for omkring halvparten av kommunene, og en oversikt over disse skulle bli lagt ut ganske snart (foreløpig ligger bare listen over fagansvarlige ute). Noen av disse, men langt fra alle, er lokalhistorikere. SNL ville oppfordre sine kommuneansvarlige til å orientere seg i lokalhistoriewikien og til å lenke til mer utdypende artikler hos oss. Når listen blir lagt ut kan jo vi også ta direkte kontakt med de kommuneansvarlige med tanke på samarbeid.

Med hensyn til andre temaer, ser jeg for eksempel at de skriver i håndboka at ”Hvis den fagansvarlige for kirkebygg har det i seg å lage artikkel om hver eneste kirke i landet, vil det styrke leksikonet”. Men igjen vil det (lokal)historiske i så fall måtte bli en av flere innfallsvinkler, mens det for oss er hovedinnfallsvinkelen.

Når det gjelder brukerdelen av SNL er kravene mindre strenge. Verken sjangerkravet (om at artiklene må være leksikalske) eller ”distriktskravet” (kjent eller betydningsfullt) er like strengt for alminnelige brukere. I denne delen av SNL vil vi altså kunne finne mer stoff som like gjerne kunne ligget hos oss. SNL hadde imidlertid som mål å ”oppdra” også disse brukerne til å tilpasse seg retningslinjene for den kvalitetssikrede delen.

Enda en viktig forskjell på dem og oss, er kildehenvisninger. Mens vi, for opplysninger som ikke ”ligger opp i dagen”, har maler som legges på artikler om at de ”mangler kildehenvisninger”, skriver SNL i håndboken at leksikonet ”ikke først og fremst et vitenskapelig verk, men et allment kunnskapsverk, med vekt på faktiske opplysninger. I tråd med dette oppgir vi ikke kildereferanser, slik man gjør i vitenskapelig publikasjoner. Det at en artikkel har en synlig fagansvarlig som går god for innholdet, er leksikonets måte å oppfylle behovet for kildedokumentasjon på”.

For øvrig kan jeg anbefale dere å kikke på SNLs håndbok. Den er blitt sterkt utvidet de siste par ukene og inneholder informasjon som kan være nyttig også for oss. Petter Henriksen (hovedredaktøren) var ellers positiv til å delta på vårt seminar 9.-10. mai. --Marianne Wiig 27. mar 2009 kl. 12:41 (CET)

Lenking fra SNL til Lokalhistoriewiki

Har begynt på lenkejobben (og litt lett korrektur) på SNL nå og kan anbefale andre å gjøre det samme. Eksempler finnes her:

Lenkingen er enkel å gjøre så om du har brukerkonto på SNL. Anbefales! :-) Olve Utne 30. mar 2009 kl. 16:11 (CEST)

Finere kategorier for personer?

Under kategorien Personer fra Gjøvik kommune sliter jeg med å finne et egna navn for en ny underkategorie næringsdrivende/forretningsfolk. Har såpass mange i en slik potensiell kategori at jeg snart må finne en egna betegnelse. Er det alt etablert en slik kategori i andre kommuner, og hvilket navn har den? Bedriftseiere fra...? Forretningsfolk fra....? Næringsdrivende fra....?--Trond Nygård (Kallrustad) 23. mar 2009 kl. 10:49 (CET)

Foreslår å beholde personer fra Gjøvik og legge alle inn der, men i tillegg bruke kategori:næringsliv i Gjøvik kommune. I tillegg kan personene legges i toppkategorier (ikke geografisk avgrenset) etter spesifikt virke. -- Olve Utne 23. mar 2009 kl. 10:58 (CET)

Enig med Olve. Det er greit å ikke ha det for finmasket, for da må lesere vite nøyaktig hva det er vi har klassifisert en person som for å finne fram. Vi kan heller bruke dynamiske lister hvis vi vil sortere ut noe. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. mar 2009 kl. 12:28 (CET)

OK. Da prøver vi det slik i første omgang. Min bekymring var vel egentlig at det etter hvert ville bli for mange personer i hovedkategorien, men foreløpig er det ikke noe problem.--Trond Nygård (Kallrustad) 23. mar 2009 kl. 13:06 (CET)

Har du turisme-bilder?

Tok du bilder i påsken som kan egne seg for wikien? Eller har du andre bilder liggende som kan illustrere temaet turisme? Last dem opp i wikien, slik at flere kan få glede av dem! :) Neste nummer av Lokalhistorisk magasin handler om turisme, og kanskje vil akkurat ditt kunne bli plukket ut til magasinet! --Marianne Wiig 14. apr 2009 kl. 16:41 (CEST)

Velkledde turister ved Engabreen på slutten av 1800-tallet. Foto: Axel Lindahl

.

Det finnes en aktuell kategori på Commons, Commons:Category:Tourism in Norway - i tillegg til at det selvsagt ligger mye andre steder der. Det er noen bilder i den kategorien som er spesielt interessante, bilder av Lindahl fra 1800-tallet med velkledde turister. Det bør jo også skrives en basisartikkel om turisme - finnes det allerede noe stoff som er tiltenkt LM som kan tilpasses og brukes her etter at det har kommet ut, eller er det bare å starte på begynnelsen. Vet ikke om dere har tenkt til å f.eks. ha en gjennomgang av turismens historie. Det er jo flere sider ved turismen som er interessant for wikien: Turisme som næringsvei på godt og vondt, turistenes opplevelser og beretninger (skrev nettopp Frederick Metcalfe etter å ha sikret meg en av bøkene hans på mammutsalg) og kultur- og naturminner som tiltrekker seg turister. Bilder som illustrerer fenomenet turisme kan med fordel legges i Kategori:Turisme, så de er lette for andre å finne igjen. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. apr 2009 kl. 19:26 (CEST)

Takk for gode tips! :) Det er helt sikkert noe av stoffet til LM som kan tilpasses wikien, både det generelle, overordnede og det mer stedsorienterte. I det hele tatt kan vi nok bli flinkere til å tenke vekselbruk mellom wikien og andre prosjekter vi er i gang med utenfor wikien. Flott at du allerede er igang med turisme-temaet og at kategorien er på plass! --Marianne Wiig 15. apr 2009 kl. 14:55 (CEST)

Bibliografi

Har laget et lite eksperiment med hvordan vi kan lenke til bibliografier - vet ikke om dere er enige, men ta en titt på Martin Dehli. Helt oppe under artikkelnavnet, ligger det nu en lenke. Meninger? Siri Johannessen (Siri J) 26. apr 2009 kl. 03:03 (CEST)

Kanskje litt lite synlig, hva med en mer ordinær lenke nederst i artikkelen, i nærheten av kilde - litteraturliste - referanser. --Halvard Hatlen (Halvard) 26. apr 2009 kl. 07:41 (CEST)

Idag nåværende og andre lignende ord

Idag, nåværende, iår, ifjor og andre lignende ord er svært lett å bruke. Men, det kan være at de passer dårlig inn i teksten om ett eller ti år. Jeg har med optimisme rettet litt i dag, men det er mange tilbake. Nå er det vel ikke slik at alle skal fjernes eller byttes ut, men enkelte steder kan slike ord bli feil, særlig der det dreier seg om tidspunkt, dag eller år. Eller verdier som endrer seg, innbyggertall, jordbruksareal og slikt. Bare slik at dette er nevnt og at vi har det litt i bakhodet når vi skriver. -- Beste hilsen Halvard Hatlen (Halvard) 26. apr 2009 kl. 09:10 (CEST)

Ikke uenig med deg, men hva med å da bytte ut idag med 2009 f.eks.? I en del tilfeller kan f.eks. et hus bygges om igjen senere, og da er det utydeligere om idag kun er fjernet... Siri Johannessen (Siri J) 26. apr 2009 kl. 10:53 (CEST)

Ja, så klart. Det er ikke så enkelt som å bare ta bort, det må selvsagt erstattes eller omskrives. Det gjør det litt arbeidskrevende. I flere tilfeller er det også unødvendig å endre, tror jeg, slik som her: Braker. Når det gjelder ombygning er det kanskje vanskelig å vite når, så en kan bruke 2009 eller Senere er/ble ... eller noe slikt [5]; [6]. Det går også å legge inn årstall som en referanse [7]. --Halvard Hatlen (Halvard) 26. apr 2009 kl. 11:33 (CEST)

Du har rett i at det er vanskelig, og jeg pleier sjekke historikken og da bruke årstallet da artikkelen er lagt inn. Regner med at jeg har syndet ofte nok selv :S Siri Johannessen (Siri J) 26. apr 2009 kl. 12:06 (CEST)

“I dag (2009) er det bare nitten fastboende igjen” burde vel fungere noenlunde bra...? -- Olve Utne 26. apr 2009 kl. 20:09 (CEST)

Ja da, jeg vil ikke lage en lang historie ut av dette, bare skrive det inn som noe vi må ha med oss. Ingen kommer fra dette, jeg er selv en god kandidat til å bruke både idag og nåværende. --Halvard Hatlen (Halvard) 26. apr 2009 kl. 20:31 (CEST)

Dermed vedtok vi den? ;) Dette er en vanlig fallgrube, som jeg tror de aller fleste vil ramle i för eller senere. Siri Johannessen (Siri J) 26. apr 2009 kl. 20:44 (CEST)

Stadnamn...

Hei. Er litt ny her så det er mulig dere allerede har diskutert dette opp og ned i mente, men:

Hvordan forholder wikien seg til gjeldende stadnamnlov? Og offisiell skrivemåte? Veldig ofte strider gårdbruker / distriktets beboere sin skrivemåte / uttaleform seg mot offisiell / kartverkets / kommunens skrivemåte. Hva velger man da? Setter offisiell skrivemåte og omdirigerer fra de alternative skrivemåtene (og risikerer å få lokalbefolkningen på nakken)? Ida Tolgensbakk 10. mai 2009 kl. 21:52 (CEST)

Jeg ville ha valgt den offisiell skrivemåte og laget omdirigerer fra de alternative skrivemåtene, samt nevnt de lokale skrivemåtene i artikkelen. Hvordan man unngår å få lokalbefolkningen på nakken, vet jeg ikke. --Halvard Hatlen (Halvard) 16. mai 2009 kl. 09:26 (CEST)

Halvards standpunkt er etter mitt syn det mest fornuftige og i fullt samsvar med gjeldande tilrådingar på lokalhistoriewiki.no, sjå Stilmanual. Eg føler trong til å grunngje dette litt nærare. Samstundes vil eg kome inn på NLI si rolle i samanhengen, sidan det har relevans for Idas spørsmål om korleis wikien skal forholde seg til stadnamnlova:

Dei fleste gardsnamna er verneverdig kulturminne, ikkje minst fordi dei har stor busetjings- og sosialhistorisk kjeldeverdi. Både kulturvernet og dei historiefaglege omsyna blir utan tvil best tekne vare på når ein skriv stadnamna i samsvar med prinsippa som er nedfelte i Stadnamnlova §4. NLI er som statsorgan forplikta av lova i sin eigen bruk av stadnamn, og har også til dømes overfor bygdebokforfattarar alltid tilrådd å følgje prinsippa i lova. Men når det er sagt, må det tilføyast at instituttet korkje kan eller vil «tvinge» korkje bygdebokforfattarar eller frivillige bidragsytarar på wikien til alltid å bruke dei offisielt fastsette namneformene. Det er ikkje til å stikke under ein stol at lova og medfølgjande føresegner i mange tilfelle gjev monaleg rom for skjønn. Ikkje sjeldan kan det gjevast fagleg gode grunnar for ulike namneformer, der alle kan hevdast å vere i samsvar med prinsippa i stadnamnlova. Dermed blir det spørsmål om kven som skal få gjennomslag for sine faglege vurderingar - artikkelforfattaren, administratorar og rettleiarar på wikien, eller eventuelt dei instansane som Lov om stadnamn føreskriv, og som altså til slutt får sitt skjønn offisielt sanksjonert i Stadnamnregisteret. Ikkje minst av praktiske grunnar bør vi etter mitt syn absolutt lene oss til dei sistnemnde, altså at vi fortsatt tilrår bidragsytarane på wikien i størst mogleg grad å bruke dei offisielle formene frå Stadnamnregisteret. Men i aktuelle høve må ein ikkje forsømme å gjere greie for andre vurderingar av rett skrivemåte. Det kan vere historiefagleg, språkhistorisk og jamvel kulturpolitisk svært opplysande.--Hans P. Hosar 16. jun 2009 kl. 10:55 (CEST)

Snart 5000 artikler!

Denne milepælen bør markeres på en eller annen måte.--Trond Nygård (Kallrustad) 15. mai 2009 kl. 14:15 (CEST)

Ja, det må vi absolutt gjøre! Har du noen gode forslag til hvordan?! :) --Marianne Wiig 16. mai 2009 kl. 09:19 (CEST)

Og dermed hadde vi 5000 artikler her :) 19. mai 2009 kl. 16:11 lagret Nils Steinar Våge artikkelen om Strømmen Trævarefabrik‎ - Gratulerer også her :) Siri Johannessen (Siri J) 19. mai 2009 kl. 16:27 (CEST)

Skal navigasjonsmalene være konsekvente?

Når det gjelder de nye navigasjonsmalene er det visse problemstillinger som er begynt å åpenbare seg. I utgangspunktet vil man kanskje tenke seg at det ville være en fordel om disse malene fungerte så konsekvent som mulig på alle forsidene, men slik det er nå finnes det en del variasjoner mellom navigasjonsmaler som befinner seg på samme nivå - både på landsdelsforsidene og nedover i systemet - men som allikevel viser forskjellig antall undernivåer. Er det et mål at disse malene skal være konsekvente, eller skal det være åpent for variasjoner der det føles nødvendig? Fordelen med sistnevnte løsning er at man kan lage maler som er bedre tilpasset hvert enkelt område, faren er at malene blir mindre intuitive og mer forvirrende å bruke for alle som ikke har full oversikt over geografien. Ta f.eks. Nord-Norges mal der det ikke er samsvar mellom hvilke fylker som er markert og hvilke distrikter som vises (alle vises uansett).

Noen tanker rundt dette? Det hadde vært fint å få på plass en utvetydig fremgangsmåte alle kan forholde seg til.

--Raymond Johansen 20. mai 2009 kl. 13:29 (CEST)

Hm, jeg halter til begge sider. Det bør være noe rom for variasjon, slik at vi kan skreddersy alt etter hvor mye innhold / hva slags inndelinger som finnes. Uansett må det ligge en standard i bunnen her, slik at det er gjenkjennelig. Jeg mener og at Nord-Norge er en historie for seg, akkurat som Troms (og Finnmark ?) er pga sammenfall mellom fylkesnavn og region-navn. Kanskje vi må knekke siste nøtten først? Hvordan omgåes vi der slike navn faller sammen og dermed skaper flertydige muligheter? Siri Johannessen (Siri J) 20. mai 2009 kl. 13:40 (CEST)

Hm, seier eg og. Men eg held ein knapp på å gjennomføre konsekvent systemet slik det byrjar avteikne seg for Østlandet og Vestlandet pr. dato. Dvs. at på ei landsdelsforside får du opp berre fylka, under fylka bør du få opp både eventuelle distrikt og alle kommunar i fylket.

Altså, om lag slik:

Landsdelsforside:

ØSTLANDET • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark

Fylkesforside:

ØSTLANDET • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge

Østfold Akershus Oslo Hedmark OPPLAND Buskerud Vestfold Telemark

Hadeland • Land • Gjøvik • Toten • Gudbrandsdalen • Valdres

Men her må alle kommunane i Oppland kome inn:

Dovre. Lesja. Skjåk. Lom. Vågå. Sel. Nord-Fron. Sør-Fron. Ringebu. Øyer. Lillehammer. Gausdal. Østre Toten. Vestre Toten. Jevnaker. Lunner. Gran. Søndre Land. Nordre Land. Sør-Aurdal. Etnedal. Nord-Aurdal. Vestre Slidre. Øystre Slidre. Vang

Distriktsforside:

Når du da klikkar på eit distrikt, bør du få følgjande bilete:

ØSTLANDET • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge

Østfold Akershus Oslo Hedmark OPPLAND Buskerud Vestfold Telemark

Hadeland • Land • Gjøvik • Toten • GUDBRANDSDALEN • Valdres

(med berre dei kommunane som høyrer til distriktet, her slik:)

Dovre. Lesja. Skjåk. Lom. Vågå. Sel. Nord-Fron. Sør-Fron. Ringebu. Øyer. Lillehammer. Gausdal.

(Ei anna sak er at vi for kvart fylke må gå grundig gjennom kva distrikt (to eller fleire kommunar) det er føremålstenleg å operere med, slik Kallrustad har byrja på Maldiskusjon:Forside Oppland. Det vil eg gjerne kome attende til her og/eller på Opplands-sida.--Hans P. Hosar 20. mai 2009 kl. 14:33 (CEST)

Jeg synes denne modellen virker fruktbar og hvis det ikke er noen innvendinger vil jeg foreslå at vi aksepterer den som en standard for hvordan navigasjonsmalene skal gjennomføres. --Raymond Johansen 20. mai 2009 kl. 15:20 (CEST)

Den modellen virker til dels bra for Østlandet og Vestlandet, og til en viss grad også for Nord-Norge. Det vil likevel allerede ved Østlandet vise seg at den ikke fungerer i konsekvent form, i og med at særlig Vestfold, og i stor grad også Østfold, og i mindre grad noen andre fylker, ikke naturlig og enkelt lar seg underdele mellom fylkes- og kommunenivå. Ved Agder er det også stor tvil om underdeling på distriktsnivå fungerer, med unntak av Setesdalen. For Midt-Norge fungerer definitivt modellen med alle distriktsinndelinger også på landsdelsnivå bedre, i og med at f.eks. Stjørdalen som region er relativt fast sementert så vel i eldre historie som i nyere tid (gjennom Værnesregionen), og dette distriktet er fordelt på flere kommuner i Sør- så vel som Nord-Trøndelag. Likeledes er grensen melom Nordmøre og Fosen meget flytende i historisk sammenheng så vel som i nåværende kulturell og språklig sammenheng. Jeg tror derfor det beste vil være å ha en viss grad av fleksibilitet bygd inn i systemet.

I alle tilfelle tror jeg det er lurt å ha litt is i magen foreløpig og la ting gå seg til innenfor hver landsdel så vel som innenfor hvert fylke. Når først dette er gjort, er det mye lettere å se veien(e) videre på et solid grunnlag. -- Olve Utne 20. mai 2009 kl. 16:58 (CEST)

Eg trur ikkje at modellen vil by på nemnande vanskar i nokon del av landet. Fylka og kommunane er faste, offisielle storleikar som det er lett å forholde seg til. Landsdelane er også heilt greie når ein definerer dei ved hjelp av heile fylke. Der blir det rett nok litt klabb og babb når ein legg delar av Møre og Romsdal til Midt-Norge i staden for å operere med Trøndelag (dei to fylka som ein landsdel). Men dette har Olve løyst på ein tilfredsstillande måte (enda om eg personleg framleis ville ha foretrekt Trøndelag!). Det er når vi byrjar med distrikta mellom kommune- og fylkesnivået at det for alvor kan bli plunder. Det vil nødvendigvis dreie seg om einingar av høgst ulik bakgrunn, karakter og utstrekning. Dei er ikkje fastsette ved offentlege vedtak, jamvel om mange kan ha bakgrunn i (eldre) administrative einingar. Distriktsnemningane vi fører opp i navigasjonsmalane, må vere slike som i folks medvit er ”levande” einingar, som vi derfor kan vente at mange vil søkje på, og som det fell naturleg å lage forsider for og gruppere artiklar under. Ikkje nødvendigvis alle kommunane i eit fylke vil falle inn under noko slikt distrikt. (Kanskje bør vi t.d. nøye oss med Setesdalen som distrikt under Aust-Agder?) Og ikkje i alle fylke er det naturleg å ta med distriktsnemningar i det heile teke. Det gjeld t.d. da Vestfold, der folk neppe ville søkje på andre deleiningar enn kommunane. Historisk har det jo vore ei klår todeling av det fylket (Brunla/Tønsberg og sidan Larvik/Jarlsberg), men dette er vel ikkje lenger ”levande”, klårt identitetsberande einingar? Det er i alle høve særs viktig at alle distrikta vi brukar, får eigne artiklar, inntekne på forsidene, som forklarer bakgrunn, (skiftande) utstrekning og bruk av distriktsnamnet – alt det som til saman grunngjev at det blir brukt i navigasjonsmalane.--Hans P. Hosar 21. mai 2009 kl. 06:38 (CEST)

Ein kommentar til Møre og Romsdal-spørsmålet: Alternativet for Møre og Romsdal er å følgje offentleg administrativ inndeling og gjennomføre fullstendig plassering under Midt-Noreg. Om vi skal ta utgangspunkt i offentlege, politiske inndelingar, så er dette den som i praksis gjeld — jf. lagdømme, helsevesen, vegvesen, arbeidstilsynet, skattevesen, UDI, Kystverket og så vidare. Offentlege, realpolitiske inndelingar som rekner Møre og Romsdal til Vestlandet er mykje sjeldnare og mindre gjennomgripande. Dette stemmer òg med historia til to av dei tre landskapa i Møre og Romsdal, inkludert med bispedømmeinndelinga fram til 1980-åra — og for den saks skuld almanakkinndelinga, som fram til kring 1960-åra kom ut i eiga Trøndelagsutgåve som dekte Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. (Scanning av omslag kjem...) Offisielle avvik frå dette er først og fremst den statistiske inndelinga til SSB. Delinga av fylket på to landsdeler er eigentleg eit avvik frå denne offisielle inndelinga — noko eg trur er ein stor fordel av omsyn til lokalidentitet på Sunnmøre og eldre historie der. -- Olve Utne 21. mai 2009 kl. 14:34 (CEST)

Lenker til e-bøker

Etter at Nasjonalbiblioteket lanserte bokhylla.no (forrige uke), er det nå gode muligheter til å lenke til mange publikasjoner. Til å begynne med er det bøker fra 1990-tallet som skal legges ut. Et sentralt oppslagsverk som Norsk stadnamnleksikon er for eksempel digitalisert. Har også funnet e-bøker fra 90-tallet (skanna papirversjoner) via bibsys.--Trond Nygård (Kallrustad) 5. jun 2009 kl. 15:10 (CEST)

Noen nye døme: Oslo bys historie, Bergen byleksikon og Trondheim byleksikon er nå tilgjengelige via bibsys. Disse er kjekke å finne opplysninger i og å lenke til.--Trond Nygård (Kallrustad) 11. jun 2009 kl. 12:07 (CEST)

Bydeler

Et spørsmål, folkens: heter det Bydel Søndre Nordstrand eller Søndre Nordstrand Bydel? Ser at vi har litt ulik praksis på dette. Ida Tolgensbakk 11. jun 2009 kl. 11:44 (CEST)

«Bydel Søndre Nordstrand» osv. etter det jeg kan finne ut.[8], [9] -- Olve Utne 11. jun 2009 kl. 12:39 (CEST)

Ja, ser sånn ut. Bare jeg som har gjort feil tror jeg - skal fikse det Ida Tolgensbakk 11. jun 2009 kl. 14:00 (CEST)

Hvilke artikler har jeg nå startet - bilder har jeg lastet opp?

Fikk et spørsmål igår, som ledet til to nye småmaler inatt: Mal:Bidrag og Mal:Opprettede artikler. Disse to kan henholdsvis vise f.eks. hvilke bilder en bruker har lastet opp, maler h*n har laget eller artikler startet av en spesiell bruker. Jeg har lagt dem inn på en underside hos Arnfinn Kjelland (og en hos meg selv, men der er ene av malene ikke i bruk). Når / om dere tester - ikke glem å bruke knappen for forhåndsvisning inntil dere er fornøyd med antall kolonner ;) Siri Johannessen (Siri J) 12. jun 2009 kl. 04:29 (CEST)

Jeg har nå justert brukersida mi for å få med "alt", men klarar ikke helt å se forskjellen på disse malene?--Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 09:34 (CEST)

Mal:Opprettede artikler viser bidragene i hovednavnrommet, jeg greide ikke å få implementert det skikkelig i den andre der du kan fylle inn hvilket (annet) navnrom du vil ha vist dine startende bidrag i. Forskjellen er altså valgfriheten :) Siri Johannessen (Siri J) 12. jun 2009 kl. 12:47 (CEST)

Mere maler? Forsider / bibliografier

Vi har også et par maler til som kan være praktiske å kjenne til.

{{Forside|Forside1|Forside2}} Mal:Forside plasseres helt oppe til venstre under artikkeltittelen, se Kulturminneløyper i Finnmark for et eksempel. Med denne kan vi lenke en artikkel til fler forsider.
{{Bibliografi|Artikkelnavn}} Mal:Bibliografi plasseres på samme sted, og med dette kan vi lenke til en separat bibliografi-artikkel, se Martin Dehli for et eksempel.

Siri Johannessen (Siri J) 12. jun 2009 kl. 04:45 (CEST)

Kyrkjegardar i bruk, men utan kyrkjer - kategori?

Eg prøver å finne ut av bruken av dette systemet. I går kveld la eg inn nokre få ord om (+ eit bilde frå) Gamle_Kors_kyrkjegard_(Rauma), der kyrkjegarden og nokre gravminner er halden i hevd, og der dei så vidt eg veit har messe ein gang kvar sommar. Slike finst det nok relativt mange av; kjente kyrkjegardar / gravstader som er halde vedlike med eller utan kyrkjeleg bruk. Eg veit i alle fall på sparket om to på Sunnmøre: Herøy og Ulstein (det er sikkert fleire).

Ein litt annan kategori er Lesja gamle kyrkjegard. Kyrkja vart flytta til noverande tomt / kyrkjegard i 1749, og på den gamle plassen er ikkje eksisterande gravminne eller halde messe så vidt eg veit. Men soknepresten sist på 1800-talet begynte å køyre ut jord frå staden til jordforbetring på åkrane sine, og da vart det bråk (:-). I 1950-åra vart staden inngjerda, og nokre år seinare vart det reist ein minnestein der.

På slike stader er det altså ikkje snakk om "Tapte kirker", "Kirkeindikasjoner" eller "Historiske kirker" (for kyrkjene kan jo godt eksistere, slik det i alle fall er med Kors; for Lesja sin del er vel denne kategorien rett).

Poenget er altså om det er behov for å skilje mellom objekta "kyrkje" og "ein stad der det har stått kyrkje" (som kan vere i kyrkjeleg bruk eller ikkje).

Kan ein kategori som "Gamle kirkesteder" brukast? --Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 09:32 (CEST)

Ei utfordring her er at «kyrkjegard» tyder minst to ting:

‘Noverande eller tidlegare kyrkjestad’,
‘Gravlund’.

I den grad det finst gravminne der, bør kyrkjegarden kategoriserast under kategori:gravlunder. Elles er kan det nok ha noko for seg å opprette kategorien kategori:tidligere kirkesteder for dei av desse som har hatt kyrkje på staden. (Heller «tidlegare» enn «gamle», sidan «gamle» inkluderer noverande, medan «tidlegare» ikkje gjer det.) Når begge desse stemmer, vil det vera rettast å kategorisere under begge òg. -- Olve Utne 12. jun 2009 kl. 10:54 (CEST)

Greitt nok. Men eg assosierer ikkje utan vidare "gravlund" med slike gamle kyrkjegardar. Det kan vel avhjelpast med å legge inn ei forklaring på kva som bør leggast inn på kategori-sida?--Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 14:51 (CEST)

Eg meinte berre dei av dei der det er, eller har vore, (merkte) graver. Men eg trur det kan vera lurt å ta ein runde på kva kvar av oss assosierer med «gravlund», slik at vi kan bli einige om kva vi snakkar om, og gjerne òg, som du foreslår, kan få denne konklusjonen inn på den aktuelle kategorisida. -- Olve Utne 12. jun 2009 kl. 15:12 (CEST)

Stikkord her er "har vore". Lesja er eit godt døme, der har den neppe vore merkte graver dei siste par hundre åra, men staden er altså inngjerda med ein stor minnestein (eg skal legge inn informasjon / artikkel neste gong er er forbi der og får teke bilde). Den assosierer eg altså ikkje med ein gravlund. Eg blir ikkje overraska om det finst fleire slike, men som nemnt, med litt forklaring på kategorisida kan dei godt kallast gravlund for meg.--Arnfinn Kjelland 12. jun 2009 kl. 15:26 (CEST)

Begrepsbruken for kirkested, kirkegård og lignende er både viktig og vanskelig. Vi må i hovedsak innrette oss etter den alminnelige forståelsen av slike vanlige ord, men samtidig har vi behov for betegnelser som kan benyttes i vår systematisering og kategorisering. Innholdet i begrepet kirkested er gitt i denne lenken. Vi har imidlertid behov for en betegnelse på et område som riktig nok kan ha hatt flere etterfølgende kirker, men kun en kirke i ordinær bruk til enhver tid. De enkelte kirkebyggene trenger ikke ha stått samme sted, men har betjent samme område. Det finnes mange eksempler i alle deler av landet på områder der ulike generasjoner av kirken har hatt ulik plassering selv om funksjonsområdet er det samme. Kirken/kirkestedet/området kan ha tatt et gammelt gårdsnavn med til et nytt sted, noe som kan være litt forvirrende (Herøy og Ulstein på Sunnmøre er nettopp slike eksempler). Jeg har nok benyttet ”kirkested” som betegnelse på et slikt område, men er nå på leting etter en annen betegnelse som ikke er oppbrukt.

Vi har tidligere hatt en diskusjon om omtalen av flere generasjoner av kirker knyttet til samme ”kirkested” og anbefalt at både eksisterende og tidligere kirker omtales i samme artikkel med ”kirkestedets” navn som overskrift (jeg tror ikke det er noen streng håndheving av dette prinsippet). For meg virker det naturlig at kirkegårder i umiddelbar tilknytning til disse kirkene, både eksisterende og tidligere kirker, omtales i den samme artikkelen. Logisk sett skulle en kirkegård være et inngjerdet område omkring en kirke, gjerne benyttet som gravplass. Etter hvert er imidlertid kirkegård også brukt som betegnelse på en kristen gravplass uavhengig av om det er kirke eller kapell på stedet, for eksempel de mange kolerakirkegårder. Denne bruken av begrepet kirkegård må vi leve med. Omtale av ”kirkegårder” som ikke ligger, eller har ligget, i nær tilknytning til noen kirke, kan skje i selvstendige artikler eller i den artikkelen som omtaler den kirken gravplassen sorterer under.

Når flere generasjoner av kirker og kirkegårder omtales i samme artikkel, kan imidlertid kategoriseringen bli litt problematisk. En av kirkene kan for eksempel være en middelalderkirke, en annen en 1600-talls kirke og den siste en 1800-talls kirke. Kan slike artikler deles slik at hver del kan ha sin egen kategorisering?

Noen kirkegårder er i bruk, noen holdes i hevd selv om de ikke lenger er i bruk. På en del kirkegårder som ikke lenger er i bruk, finnes det rester etter gravminner, andre steder kan rester etter kirkegård eller kirketuft være synlig uten at det finnes synlige gravminner. En del steder er det satt opp minnesteiner eller minnetavler ved kirkesteder som for lengst er nedlagt og alle synlige rester forsvunnet. Mange gamle kirkegårder har for lengst gått tilbake til naturen, andre er i ferd med å gå samme vei til tross for at de har røtter i middelalderen og som sådan er automatisk fredet etter kulturminneloven. Sporene etter en nedlagt kirkegård der det har stått en trekirke, ser ut til å viskes ut etter 1-200 år. Det ble bygget mange nye kirker på 1800-tallet og en del av kirkene ble plassert på mer sentrale steder i bygden enn den gamle kirken. Den gamle kirkegården gikk ut av bruk og disse kirkegårdene er nå på vei til å bli usynlige. Kirkegårder blir stadig opprettet og nedlagt, gravminner forsvinner, sporene viskes ut og eventuelle minnesteiner eller -tavler blir borte. Trengs det kategorier for de enkelte fasene av en kirkegårds liv? Hva er i så fall hensiktsmessige kategorier?

En kirkegård er etter dette ensbetydende med en kristen gravplass. En gravplass trenger ikke være ”kristen”, også andre religioner kan ha gravplasser. En førkristen gravplass i Norge betegnes kanskje helst som gravfelt, som for eksempel på Vang i Oppdal, men gravfelt kan kanskje også gjelde et område med mange gravhauger eller lignende. ”Gravlund” oppfatter jeg som en betegnelse med noenlunde samme innhold som gravplass (selv om jeg neppe ville brukt uttrykk som ”gammel gravlund”). Jeg ville heller ikke bruke betegnelsen ”gravlund” på en forblåst, treløs kirkegård på Finnmarkskysten. Jeg er ikke sikker på om vi trenger å formalisere bruken av ordet ”gravlund”? Dag Bertelsen (Dageb) 14. jun 2009 kl. 13:43 (CEST)

Rename?

Bilde:Lillestrom_torvstrofabrikk.jpg burde ha noen Ø-er, men jeg skjønner ikke åssen vi skal endre navn på den. Raymond foreslo at jeg skulle prøve "flytt side", men det fungerer visst ikke på bilder. Kunne du hjeulpet meg å forstå? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 12. jun 2009 kl. 12:23 (CEST)

NEI! Ikke gjør det! Vi kan ikke bruke norske tegn i filnavn! Vi sletter og laster opp på nytt filer som ved uhell har blitt lastet opp med norske tegn i filnavnet. Se opplastingsteksten punkt 3! (Se og Bilde:Hølen Røttergården01.JPG)

Test

Siri Johannessen (Siri J) 12. jun 2009 kl. 12:33 (CEST)

(redigeringskonflikt - setter inn det jeg skrev også, siden svarene utfyller hverandre)

Dessverre virker ikke bilder med æøå eller andre «spesialtegn» av obskure tekniske årsaker. Svært obskure årsaker, faktisk... :-( Derfor må nesten bildet ligge der det ligger — i alle fall til noen greier å finne ut hvordan vi skal få filer med spesialtegn til å virke igjen.

Når det gjelder flytting av bilder generelt, så må bildene faktisk fysisk lastes opp på nytt om en vil endre navnet på dem, og det gamle bildet bør da normalt slettes. -- Olve Utne 12. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Takk skjønner. Så merkelig, - jeg hadde for meg at det var som i hovedrommet. Takk for kjapt svar. --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 12. jun 2009 kl. 12:39 (CEST)

Hehe :) Godt Olve tok seg av resten her, jeg skvatt til Groningen av tanken på å måtte fikse tilbake igjen - derfor all visuell lyd herfra :) Dette er en av tingene som vi forhåpentligvis får noen gode nerder til å fikse etterhvert. Siri Johannessen (Siri J) 12. jun 2009 kl. 12:49 (CEST)

Rydding av hjelpesider: Titler

Vi har forsøkt å rydde litt i de hjelpesidene og andre sidene som dreier seg om navngiving av artikler, altså titler. Dette forslaget som jeg legger inn her nedenfor, er en slags syntese av sidene Hjelp:Stilmanual/Rettskriving, Hjelp:Flertydige titler, Hjelp:Pekersider og lokalhistoriewiki.no:Navnekonvensjoner. Vi tenker oss at det vil være to "hoved-hjelpesider" til, nemlig Målformer og Opprette en artikkel. Det dere ser her er en rå-kladd, uten lenking og uten undersider. Kom med innspill!

Titler

Denne siden inneholder noen regler og retningslinjer for hvordan man bør sette titler på artikler.

Grunnleggende om titler

Det er viktig at andre klarer å finne frem til artiklene. Dette betyr at man må unngå fyndige titler av den typen som ofte brukes i lokalhistoriske og andre tidsskrifter. I et tidsskrift kan tittelen være et virkemiddel for å få noen til å lese artikkelen, men på en wiki kan en slik tittel være til hinder for leserne. Titler bør derfor ideelt være utformet slik at andre finner dem direkte. Lag et navn som slår ut når lesere søker, og gjerne også slik at de legger seg på den plass man ville forvente i en alfabetisk liste.

Hovedregler

• Bruk navnet som er alminneligst i dagligtalen, altså det flest mennesker vil komme til å søke på.
• I wikien bruker vi den offisielle norske skrivemåten, der slikt finnes. Mange steder er det konflikter rundt den offisielle skrivemåten, for eksempel fordi familien på gården bruker en eldre skrivemåte eller en annen dialektvariant. Da er hovedregelen at hovedartikkelen har den offisielle skrivemåten, vi henviser fra andre mulige skrivemåter, og at vi omtaler navnedebatten i innledningen av artikkelen. Navnekonflikter er interessant lokalhistorisk stoff!
• Har det du skriver om flere navn? Finnes det flere måter å skrive navnet på? Lag i så fall omdirigeringer fra de alternative navna. Det gjør du ved å opprette en side med det alternative navnet, og skrive #REDIRECT Artikkelnavn
• Er det flere steder som heter det samme, stedfest det mer nøyaktig med navnet på kommunen eller fylket: Berg kirke i Halden, Berg kirke i Berg kommune. Hovedregelen er å bruke preposisjoner, ikke parenteser, slik som: Berg kirke (Halden) eller komma: Berg, kirke i Halden.
• Artikler om gårder bruker den offisielle skrivemåten, vanligvis uten etterleddet ”gård”. Merk at i urbane strøk vil det vanligste offisielle navnet ofte skrives NN gård.
• Er det snakk om et område som har navn etter en gård, og navnet i dag brukes om et større område: gi alle artiklene spesifiserende navn: Linderud gård, Linderud senter, Linderud skole. Artikkelen Linderud skal da handle om området som helhet.

Flertydige titler og pekersider

I Lokalhistorie kan det ofte hende at titler kan være flertydige, dvs. at artikler om to eller flere temaer har samme naturlige tittel. Den vanligste måten å skille mellom artiklene på er å legge til et ledd, for eksempel Berg kirke i Halden, Berg kirke i Berg kommune i Troms. I noen tilfeller finnes det også et mer presist navn for noen av alternativene, for eksempel Berg arbeidskirke som entydig er kirken i Trondheim siden ingen av de andre er arbeidskirker. Les mer på…

Mer om titler på geografiske artikler, se:

• Stedsnavn • Gårdsnavn • Bruksnavn • Gatenavn • Tettsted • Poststed og tidligere poststed • Navn på småøyer og fjell (mange med samme navn)

Mer om titler på artikler om personer, se: • Egennavn • Helgener og apostler

Mer om målformer og dialekt i wikien, se her Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 12:28 (CEST)

OBS! Vi er enda ikke ferdige med diskusjonen om parentes versus preposisjon når det gjelder å spesifisere artikkeltitler! Kom med deres meninger Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 11:46 (CEST)

Eg røystar vel for preposisjon, men det kan kanskje bli i meste laget om det skulle stå t.d. "Malnes kyrkje i Bø kommune i Vesterålen i Nordland". kanskje kunne ein tillate seg å bytte ut siste preposisjonen med komma her, eller sløyfe "i Nordland".--Hans P. Hosar 16. jun 2009 kl. 14:05 (CEST)

Pluss: Om vi faller ned på bruk av preposisjoner som hovedregel: "Berg kirke i Halden", blir vi nødt til å lage en regel som sier hvilken type geografisk enhet som skal stå etter preposisjonen. Mange steder vil det være naturlig med "NN i by". Andre steder vil det være mer naturlig med "NN i landskap". NN i fylke vil oftest være unyttig, mens kommune kan være OK. Ida Tolgensbakk 16. jun 2009 kl. 11:50 (CEST)

Kommune bør vel vere førstevalet, deretter evt. fylke om lag slik de allereie har formulert hovudregelen: "Er det flere steder som heter det samme, stedfest det mer nøyaktig med navnet på kommunen eller fylket" - kanskje presisert slik: "...navnet på kommunen og om nødvendig fylke eller distrikt". (Berg kirke i Berg kommune i Troms, Malnes kyrkje i Bø kommune i Vesterålen.)

Heile dette oppryddingarbeidet ser elles veldig lovande ut!--Hans P. Hosar 16. jun 2009 kl. 14:05 (CEST)

Rydding av hjelpesider 2, kom igang med skrivinga

Nå er du klar til å opprette din første artikkel. For å gjøre dette så enkelt som mulig, har vi laget en X-trinns veiledningsguide til artikkeloppretting. Det kan lønne seg å ha artikkelen skrevet i word eller et annet tekstbehandlingsprogram på forhånd, slik at du har artikkelen lagra på din egen datamaskin. Om du har vært for lenge inne på en side uten å gjøre noe, hender det nemlig at lokalhistoriewiki.no logger deg ut av siden.

1. Klikk først på ”opprett ny artikkel” her Ny side, eller les mer om å [ny side].

Dersom du er i tvil om hva du skal kalle artikkelen din, lønner det seg å lese hjelpesiden (Titler, lenke til når den kommer). En generell retningslinje er at vi pleier å bruke den offisielle skrivemåten på stedsnavn. Dersom du skal skrive om et sted med et mye brukt stedsnavn, slik som Berg kirke, pleier vi å stedfeste det med mer nøyaktig, med navn på kommune eller fylke: Berg kirke i Halden. Det finnes unntak fra regelen. Disse finner du i (navngivingssiden ida lager)

2. Skriv navnet du har valgt, og klikk ”opprett ny artikkel”

3. Nå er det på tide å legge inn artikkelteksten inn i redigeringsvinduet. Åpne tekstbehandleren der du har skrevet artikkelen, og merk teksten. Høyreklikk på den merkede teksten, og velg ”klipp ut”. Åpne nettleseren, høyreklikk på redigeringsvinduet og velg ”lim inn”, og press trykk ”lagre siden”.

4. Nå er artikkelen din lagret, men som du ser, likner den ikke en wiki-artikkel enda. Dersom du vil gi artikkelen din et wiki-utseende, les mer om formatering på Hjelp:Knapper_og_koder

--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 17. jun 2009 kl. 16:19 (CEST)

Kategorier etter historie og geografi

Vi har nå både kategorien "Historie etter område" og kategorien "Geografi etter område" i wikien nå. Er ikke disse to kategoriene prinsippielt overflødige i og med at wikien i seg selv har temaet lokalhistorie? Olve og jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger: er det noen der ute som ser nytteverdien i å beholde disse kategoriene?

Ida Tolgensbakk 22. jun 2009 kl. 13:57 (CEST)

Helt enig. Disse kategoriene virker unødvendige.--Trond Nygård (Kallrustad) 22. jun 2009 kl. 14:12 (CEST)

Er ikke uten videre enig, hvordan kan vi sørge for at temaene forblir lett søkbare? Selv om det er lokalhistorie vi driver med, bør det forbli enkelt å manøvrere dersom man ønsker å finne ulike emner i et områdes historie. Siri Johannessen (Siri J) 22. jun 2009 kl. 15:30 (CEST)

Sameland

Dette innlegget er flyttet fra Diskusjon om Forsida til Troms.

Dette debattinnlegget legges ut på forsida til Troms, men kunne også vært lagt til Nordland og Finnmark.

Problemstilling:

Hvilken begrunnelse er lagt til grunn for betegnelsen "Sameland" i de tre nordligste fylkene? Det kan virke som om Sameland er en region/distrikt som ikke faller inn under hverken Øst- eller Vest-Finnmaark, Sør- Nord eller Midt-Troms og de regionene som omfattes av Nordland fylke.

Hvis det er slik at man vil markere at det er en viss andel av befolklningen i disse fylkene som er samisk - hvorfor er det da ikke tatt samme hensyn ndg Nord- og Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland? Skal man provosere kan det samme spørsmål stilles mht Oslo - som har landets største samiske innbyggertall.

Nordland: Helgeland • Salten • Lofoten • Ofoten • Vesterålen • Sameland
Troms: Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms • Sameland
Finnmark: Vest-Finnmark • Øst-Finnmark • Sameland

Når det f.eks gjelder "min" region; Sør-Troms / Nordre Nordland - så finnes det svært mange bygder der befolkningen i det vesentligste har samiske aner. Men de bor da i resp. Sør-Troms - Nordre Nordland for det! Et annet moment er at samene i denne regionene innvandret fra Nord-Sverige på 17- og 1800-tallet. (De har ikke sine røtter i regionen de nå bor i).

Kontraeksemplet er f.eks Namdalen og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag, samt Røros i Sør-Trøndelag der det også er relativt stort innslag av samisk befolkning.

Dette sagt med noe skjemt men mest alvor, saken må få en noe mer nøye overveining enn hva tilfellet synes i dag.--Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 14:58 (CEST)

Hentet fra «http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forsidediskusjon:Troms» --Gunnar E. Kristiansen 22. jun 2009 kl. 16:00 (CEST)

Vi må finne gode løsninger, men vet ikke helt hva disse gode løsningene er ennå. Kan føye til Møre og Romsdal og Oppland som samiske randområder. Idéer mottas med takk! :) Olve Utne 22. jun 2009 kl. 16:26 (CEST)

Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

NN gård

Mal:Commons

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

Røde lenker

Begivenheter - fødsel og død

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Artikler om kommuner

Ryddesjau og ting funnet i krokene bortetter

Utvalgsmerking

Tyske bilder

Slå sammen by- og kommuneportaler

Tomme forsider

Gamle bilder fra Norge

«Basert på arbeid av»

Bildeetterlysing: Avlettjarn/jønnbrødjønn/tynnbakelsjarn

Lite eksperiment på en forside

Nynorsk og bokmål

Skreddersydd markedsføring av wikien

Ønskelistetrøbbel

Ønskeliste for bilder

Frie artikler og bilder i Store Norske Leksikon

Norsk biografisk leksikon

Ulisensierte bilder

«Treffpunkt NLI» om lokalhistoriewikien 11. mars kl.18-20

En kommune, to(+) landskap?

Arbeidsdeling SNL/lokalhistoriewiki

Lenking fra SNL til Lokalhistoriewiki

Finere kategorier for personer?

Har du turisme-bilder?

Bibliografi

Idag nåværende og andre lignende ord

Stadnamn...

Snart 5000 artikler!

Skal navigasjonsmalene være konsekvente?

Lenker til e-bøker

Bydeler

Hvilke artikler har jeg nå startet - bilder har jeg lastet opp?

Mere maler? Forsider / bibliografier

Kyrkjegardar i bruk, men utan kyrkjer - kategori?

Rename?

Rydding av hjelpesider: Titler

Rydding av hjelpesider 2, kom igang med skrivinga

Kategorier etter historie og geografi

Sameland

Navigasjonsmeny

Søk