Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Det første styret i forbundet: Thorvald Stubberud, August Nygårdsmoen, Julius Michaelsen, Peder Hansen Vestad, Johan Ødegård, Hans Jørgen Ebbel, Martin Liengen, August Flenaasen og Bertinius Tveiten. Foto: Ukjent / Norsk skogbruksmuseum (1927–1931) Norsk Skog- og Landarbeiderforbund ble etablert i 1927 som fagforbund i LO for skogs-, landbruks-, fløtnings- og gartneriarbeidere, samt andre arbeidere på bygdene i tilknytta yrker. Stiftelsesmøtet fant sted i kommunehuset i Vinger kommune den 27. august 1927. Bakgrunnen for etableringa var at Norsk Skog- og Jordbruksarbeiderforbund brøt sammen i 1924. Medlemmene ble overført til Norsk Papirindustriarbeiderforbund, men dette var ikke dekkende for en svært stor andel av dem. Allerede i etableringsåret var forbundet involvert i Julussakonflikten og Austmarkakonflikten, og fra 1930 til 1935 var det sentralt i Randsfjordkonflikten. I 1988 gikk forbundet inn i Fellesforbundet. Det hadde da omkring 7200 medlemmer. Litteratur og kilder Norsk Skog- og Landarbeiderforbund på Wikipedia på bokmål og riksmål. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i Store norske leksikon. Videre lesing Paul Tage Halberg: Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 - en kamp for likeverd, Oslo 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket   Les mer … Marcus Thrane, agitatoren som grunnla bevegelsen som fikk hans eget navn. Dette var en mann etter sosialist-ungdommen i Sparbu sitt hjerte Foto: Nasjonalbiblioteket Ungdomslaget Marcus Thrane ble arbeiderungdomslaget i Sparbu sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer «nøytrale» betegnelsen ved å benytte seg av navnet til Marcus Thrane. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i 1921, 1923 og 1927.   Les mer … Folkets hus er et vanlig navn på samfunnshus reist av arbeiderbevegelsen som møte- og kontorlokaler. Det eldste Folkets hus i Norge ble innviet i Bergen i 1901, og det neste kom i Oslo i 1907. Fra 1910 støttet Landsorganisasjonen byggingen av Folkets hus med midler fra et eget fond. Det ble siden reist Folkets hus i de fleste byer og i mange bygder. Eierskapet til Folkets hus varierer. I noen tilfeller har en enkelt, stor fagforening eller det lokale Arbeiderpartiet stått bak, men i de fleste tilfeller er det sammenslutninger av fagforeninger og politiske grupper som står bak. Folkets hus landsforbund (FHL) ble grunnlagt i 1947, og har 220 samfunnshus som medlemmer (2012). Kilder Folkets hus i Store norske leksikon Om Folkets hus landsforbund på FHLs hjemmeside   Les mer … Flaggheising på Malmøya under et kurs for arbeiderkvinner. Foto: Leif Ørnelund (1947) Arbeidernes opplysningsforbunds tid på Malmøya, også kalt Arbeiderhøyskolen på Malmøya, begynte i 1933, men den organiserte studievirksomheten i arbeiderbevegelsen er av eldre dato: allerede på Marcus Thranes tid ble det organisert lese- og skriveskoler. Med Oscar Torp som formann og Haakon Lie som sekretær, ble Arbeidernes Opplysningsforbund konstituert den 12. desember 1931. Allerede i forbundets første arbeidsår ble det avviklet 57 kurs med 2876 elever. Malmøya Det ble tidlig klart at det måtte skaffes permanent lokale for den store kursvirksomheten og ikke minst for den 3-månedlige dagskolen. En rikmannsvilla ute på Malmøya, like utenfor Oslo, ble kjøpt inn i januar 1933. Selv om det røde flagget, som ble heist første gang innvielsesdagen 17. april 1933, skar de gode besteborgere i øynene, ble Malmøya et livgivende sentrum for arbeiderbevegelsens skoleringsvirksomhet. Kapasiteten ble imidlertid også her raskt sprengt og i 1938 ble det besluttet å bygge en ny høyskole i Sørmarka. «Frydenlund» på Malmøya ligger på høyre side av veien ikke så langt etter at en er kommet over broen. Huset lå på øyas østside, vendt mot Paddehavet og Ulvøya. Eiendommen fikk senere, i 1956, adressen Høyboveien 11a. Til den tolv mål store eiendommen hørte også det vesle skjæret Kaninøya, i dag kalt Selskjær. Sveitservillaen fra 1882 ble kjøpt for 30 000 kroner. For å finansiere kjøpet ble det satt i gang en kronerulling av Arbeiderbladet som innbrakte 4 580 kroner. Norsk Kommuneforbund bevilget 10 000 kroner til et fond for opprettelsen, det var også et bidrag fra LO og etter hvert fra 14 forbund samt Oslo Samvirkelag. Ombygging En del ombygging måtte til for å gjøre hovedhuset egnet til det nye formål. En stor glassveranda i første etasje ble sløyfet slik at det ble plass for undervisnings- og spisesal. Det gamle kjøkkenet måtte ominnredes for å få kapasitet til et stort elevtall. I annen etasje ble det skaffet sengeplass for 26 personer. Rommene måtte tjene både som soverom og studerkammer. I 1933 måtte elevene selv hver ettermiddag delta i arbeidet for at huset skulle bli funksjonelt for aktivitetene. Senere har huset brent. Formål Innvielsen, den 17. april 1933, ble betegnet som en merkepel i den norske arbeiderbevegelses historie. Her startet en periode som er unik i arbeiderbevegelsens opplysnings- og skolearbeid. Skolens bestyrer var Haakon Lie. En skulle skaffe seg kunnskap til å styre et land og få en «åndelig bevæpning» mot fascismen. Målet var en tenkende medlemshær. Fellesskapet og kameratskapets bånd som bandt deltagerne sammen, var viktige ledd i undervisningen. Haakon Lie kjøpte en fotball i 1933 og tennisbanen ble brukt som fotballbane. Willy Brandt og andre kjente navn 19 år gamle Willy Brandt, senere vesttysk forbundskansler, holdt sine første politiske foredrag i Norge. Våren 1933 ga han kursdeltagerne førstehånds beretning om situasjonen i det nazistiske Tyskland. Første gang hadde han Aase Lionæs som tolk, men allerede etter en måned talte han på norsk. Han var også etter krigen tilbake som lærer. Ole Colbjørnsen som var en av arkitektene bak Arbeiderpartiets «Hele folket i arbeid»-slagordet var en av lærerne. Han hadde vært i Sovjet, men hans forslag gikk mer i retning av Roosevelts «New Deal» enn Stalins kommandoøkonomi. Trygve Bratteli var en av Einar Gerhardsens elever i taleteknikk. Det som kjennetegnet undervisningspersonalet var det nære samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens faglige og politiske tillitsmenn og –kvinner på den ene siden og akademikere og spirende forskere på den andre. Blant foreleserne var professorene Aksel Sømme, Johan Vogt, Åse Gruda Skard, Edvard Bull og videre historikeren Halvard Lange, filosofen Ingjard Nissen, psykiateren Nic Waal, legene Gerda og Karl Evang, flere kjente jurister og økonomer, blant annet Aase Lionæs. Blant politikerne var som nevnt Einar Gerhardsen, men vi finner også navn som Oscar Torp, Lars Evensen, Trygve Lie, Arne Skaug og mange flere. Ildsjelene bak var Haakon Lie, Martin Tranmæl, Konrad Nordahl og flere kjente navn. Som en forstår, ble det undervist i et bredt spekter, kunnskaper som skulle bære frem Norges ledende menn og kvinner. Tiden, Norsk Forlag Arbeiderpartiets forlag maktet ikke alene å skaffe alt som trengtes av bøker. Det var bakgrunnen for opprettelsen av Tiden Norsk Forlag i 1933. Mange av foreleserne ved Arbeiderhøyskolen på Malmøya stod bak bøkene som Tiden ga ut. Film og teater var også virkemidler som ble tatt i bruk av arbeiderbevegelsen med rot på Malmøya. Krigen Krigen kom til å sette en brå stopp for høyskolevirksomheten. AOF’s organisasjonssekretær, Arne Johnsen, fikk en dag i september 1940 telefon fra Victoria Terrasse: «Kom ned med en gang!». Der lå pistolen på bordet. Tyskerne var godt bevæpnet da turen med Johnsen gikk til Malmøya. Her måtte han gi fra seg nøklene og stedet ble beslaglagt. Skolen ble brukt av NS Førerskole, under hele krigen hvor det var base for skyteøvelser og nazistisk inspirerte handlinger. Slutten Skolen var totalt nedslitt ved frigjøringen og en kom aldri riktig i gang på samme måte som før krigen. Sørmarka overtok. Feriekolonier Arbeiderforeningene var drivkraften bak etableringen av datidens feirekolonier. En kan ikke skrive om arbeiderbevegelsen på Malmøya uten å nevne alle feriekoloniene. Det var minst 8 – 10 foreninger som skaffet seg slike ferieparadis på Malmøya. Kilder Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 111: Malmøya som arbeiderbevegelsens arne. Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 12. desember 2003. Pedersens kilder har vært: Årbok for Søndre Aker historielag 1984 AOF 25 år 1931-1956 Arbeiderbevegelsens Historie i Norge Artikler i Arbeiderbladet fra 1974 og 1981. Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 276 artikler og 217 707 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...