Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Størjen skog- og landarbeiderforening i Nord-Odal var avdeling 160 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Foreningen ble stiftet 19. mai 1928. Det var 16 personer som skrev seg inn som medlemmer på stiftelsesmøtet. Harald Ruud ble valgt til foreningens formann. Fra forbundet møtte to representanter, Markus Bergersen og Peder O. Bækken. I 1980 slo Størjen skog- og landarbeiderforening seg sammen med Nordre Sand (avd. 283) og Holt (avd. 71). Etter flere sammenslåinger i 1979 og 1980 var alle foreningene i Sand samlet. Den nye avdelingen fikk navnet avdeling 71 Sand. Arkivmateriale etter Størjen skog- og landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen Videre lesing Talberg, Paul Tage: Den stolte sliter, Oslo 1993.   Les mer … Løten kommunale forening ble stiftet 25. november 1937. Foreningen i Løten ble tilsluttet Norsk kommuneforbund gjennom Vang kommunale forening. Foreningens første formann var Einar Fosheim. Fra 1947 var foreningen egen avdeling (nr. 202) i Norsk kommuneforbund. Virksomheten i Løten kommunale forening opphørte i 2003. Forut for denne endringen lå sammenslåingen mellom Norsk kommuneforbund og Norsk helse- og sosialforbund. Fusjonen på landsplan førte til tilsvarende endringer lokalt. Den nye foreningen fikk navnet Fagforbundet Løten avd. 202. Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Amedia, fram til 2012 A-pressen, er et mediekonsern som ble grunnlagt under navnet Norsk Arbeiderpresse i 1948. Det ble starta opp som et finanisieringsselskap eid i fellesskap av LO, Arbeiderpartiet og arbeiderpressen. Pr. 2014 er Amedia den nest største aviseieren i Norge målt etter omsetning. Konsernet eier 35 dagsaviser og 27 fådagersaviser, driver elektroniske medier og har trykkerier i Norge og Russland. LO sentralt og flere fagforbund eier omkring 45 % av aksjene. Telenor har en like stor eierandel. Fritt Ord eier omkring tre prosent av aksjene i Amedia. Arbeideravisene samarbeida gjennom Arbeiderpressens Samvirke, og var eid av lokale partilag, LO-forbund og etter hvert også Norsk Arbeiderpresse som dermed ble aviseier og ikke bare et finansieringsselskap. I 1990 ble Norsk Arbeiderpresse refinansiert av LO. Det ble omorganisert til et konsern, og de enkelte avisene ble organisert som datterselskap. Navnet ble endra til A-pressen. Konsernet utvida virksomheten i 1995, blant gjennom å kjøpe seg inn i TV2 og russiske trykkerier. De hadde også en periode eierinteresser i russiske aviser, blant annet 25 % eierandel i Komsomolkaja Pravda. I 2007 ble aktiviteten i Russland begrensa til trykkeriene. A-pressen overtok i 2012 Edda Media fra det britiske konsernet Mecom. Dette førte til at aviser som blant annet Fredriksstad Blad, Drammens Tidende, Haugesunds Avis, Gjengangeren og Lofotoposten, som alle hadde vært Høyre- eller Venstre-aviser, ble en del av arbeiderpressen. Det ble satt en del vilkår fopr oppkjøpet både fra Konkurransetilsynet og Medietilsynet. Flere aviser som ble overtatt måtte selges ut, blant annet Varden. Samme år solgte A-pressen seg ut av TV2. Konsernet hadde en eierandel på 50 %, som ble solgt til danske Egmont. Dette konsernet eide allerede 50 % av TV2. I september 2012 skifta så A-pressen navn til Amedia. Kilder Amedia AS i Store norske leksikon Amedias hjemmeside Eksterne lenker Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer. A-pressens Oslo-redaksjon på Digitalt museum. A-pressens Oslo-redaksjon på KulturNav   Les mer … Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder. Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder. Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen. Foto: Øystein Kvistad. Verdal Arbeiderparti er et lokallag av Arbeiderpartiet (DNA), som ble stiftet som Verdal Forenede Arbeiderparti i Verdalsøra 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927. Verdalssamfunnet og arbeiderbevegelsen I Verdal var det god grobunn for en aktiv arbeiderbevegelse. Kommunen var den gangen Nordre Trondhjems Amts største og også en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - Værdalsbruket på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Disse hadde svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer. Verdalsraset tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55 mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen, som kom i 1904, og deretter betydelig veiutbygging førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere, som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle. De første arbeiderforeningene Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti. Fellesstyre tok blant annet initiativ til et kommunalmøte 9. og 10. april 1914, der det møtte representanter fra arbeiderforeninger i 19 trøndelagskommuner. Målet var på påvirke nasjonal politikk og endre Grunnloven, og møtet sendte en henstilling til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten, som Grunnlovens § 52d innebar. Rostadgården I 1985 kjøpte Verdal Arbeiderparti Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet, og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter. Fotnoter Kilder Iversen, Bjørn: Demokrati i 100! I: Årbok 2019. Utg. Verdal historielag. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 214-218. Grytbakk, Arnold: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie i Verdal. I: Veien mot rettferd og lysere kår. Utg. Partiet. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 291 artikler og 217 729 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...