Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas bilde

Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum.

Aktuelt

• Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!

• 
  Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge.

• 
  Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!

• 
  Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Ingen artikler

• Liste over forsider

lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 345 artikler og 217 790 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Dagens smakebiter på artikler

Reinsdyr i Tundradalen i Skjåk-ålmenninga. I bakgrunnen Tundradalskyrkja og Tverrådalskyrkja.

Foto: Per Dagsgard

Skjåk Almenning (i lokal daglegtale Skjåk ålmenning eller berre «Ålmeinningje») er ei bygdeålmenning i Skjåk kommune. Med sine 2 millionar dekar er Skjåk Almenning landets tredje største grunneigedom, og den største private. Den omfattar praktisk tala all grunn over tregrensa i heile kommunen, og dessutan skogen i det meste av Nordberg sokn. Mesteparten av høgfjellsområdet i ålmenninga inngår nå i nasjonalparkane Reinheimen og Breheimen.

Som bygdeålmenning går historia attende til 1798, da gardbrukarane i bygda fekk kjøpt eigedomen av daverande eigar Bernt Anker. Eigedomsretten hadde da i nokre tiår lege til enkeltpersonar, alt sidan kongen hadde selt ålmenninga på auksjon i 1726. Etter seinare definisjonar vart Skjåk Almenning ved salet i 1726 til ei privatålmenning, og før det kongs- eller statsålmenning, sidan kongen hevda ein overordna eigedomsrett.Skjåk Almenning er og har vore ei hjørnesteinsverksemd i bygdesamfunnet, med stor betydning for busetjingsmønster, økonomi og arbeidsliv i bygda. Ein særeigen bruksretts- og eigarstruktur har gjennom tidene sett sitt sterke preg på bygdesamfunnet også sosialt og politisk.   Les mer…

’’’Næringslivet i lokalhistorien’’’ er en samling med tips rundt det å skrive næringslivshistorie fra et lokalt ståsted.

Hva er næringslivshistorie?

Næringslivshistorien kan omhandle alle former for menneskelig aktivitet som har til formål å brødfø folk, men man skiller gjerne ut primærnæringene i landbruks-, skogbruks- og fiskerihistorie. Dermed blir det sekundærnæringene (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere) som står i sentrum.

Hvorfor næringslivshistorie?

Næringslivet er helt sentralt i utformingen av et lokalsamfunn etter overgangen til pengebasert økonomi. Noen sentrale problemstillinger er:

• Finnes det mange lokale arbeidsplasser, eller er det mange pendlere?
• Finnes det et bredt tjenestetilbud, eller er innbyggerne avhengige av å reise andre steder?
• Har man hatt et stabilt næringsliv, eller har det være mange små og store kriser?
• Har stedet en hjørnesteinsbedrift, eller har det vært en slik bedrift som nå er nedlagt?

Svarene på disse spørsmålene kan bidra til å svare på andre spørsmål om lokalsamfunnet, for eksempel i forhold til inn- og utflytting (arbeidsplasser), anlegging av nye boligområder (befolkningsøkning og mer velstand), mulighetene for offentlige prosjekter (skattegrunnlaget) og annet.

Institusjonsorientert

Næringslivshistorien kan skrives med institusjoner i sentrum, det vil si for eksempel en butikk, fabrikk eller finansinstitusjon. Mange slike artikler skrives på bestilling i forbindelse med jubileer, mens andre skrives for å fortelle om en viktig bedrift på stedet. Ofte kan en slik artikkel fortelle mye utover selve bedriftens historie, spesielt dersom det dreier seg om en hjørnesteinsbedrift som preger hele lokalsamfunnet. Det kan også være naturlig med et kortfattet overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Slike artikler vil være gode kilder for sektorienterte artikler.

Sektorientert

En sektororientert næringslivshistorie tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. Artikler av denne typen vil ofte legge mye vekt på utviklingen på stedet utenom selve bedriften det skrives om, fordi den favner videre enn en institusjonsorientert artikkel. Sektororienterte artikler er gode kilder for mer helhetlige artikler. De kan også gjerne være krydret med eksempler hvor man går dypere i historien til en enkelt bedrift.

Næringslivet i sin helhet

En artikkel som tar for seg det lokale næringslivet i sin helhet vil oftest si svært mye om hvordan lokalsamfunnet er utformet, fordi den må ta for seg hele utvalget av arbeidsplasser, tilbud og forhold for næringsliv.

Kilder

Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når man skal skrive om tidligere tiders næringsliv.

Bedriftsarkiv

Arkiv fra bedrifter kan ha blitt innlevert til et sentralt arkiv dersom virksomheten har opphørt. Men i mange tilfeller har de gått tapt. For lokalhistorikere er det av stor betydning å medvirke til at arkiver blir bevart.

Dersom virksomheten fortsatt er aktiv finnes arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men man finner ikke uten videre årsakene til forskjellige beslutninger, og statistikk kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver selv om de bare er stuet bort i uorganisert form – en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.

Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt men firmaet fortsatt eksisterer.

Kommunale protokoller

Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom man har omtrentlige datoer er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fattet beslutninger.

Statlige arkiv

Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. Brønnøysundregistrene kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.

Enkelte eldre virksomheter har overlevert sine arkiv til Riksarkivet.

Intervju

Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid er intervju med tidligere ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten ligger lenger tilbake kan man allikevel få en del opplysninger dersom man finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidet der.

For å finne personer som kan gi opplysninger kan det være lurt å bruke lokalavisa, oppslag på biblioteket og å bruke lokale foreninger.

Fag- og arbeidsgiverforeninger

Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I løpet av senere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis man kontakter sentralorganisasjonenes arkiv er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted.