Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Det var ikke rart at villa Gyllenborg vakte oppsikt da den ble bygd. Her kan huset ses til høyre for reperbanen der Gyllenborg skole senere ble bygd, fritt beliggende, uten naboer. Foto: Jørgen Wickstrøm, Ca. 1890 Skolegata 38 i Tromsø var en av byens mest fornemme villaer, men forfalt og ble revet. Siden 1980-tallet har tomta vært en kommunal lekeplass. - Tidligere adresse: Øvre skolegate 54. - Eiendommen ble utskilt fra matr.nr. 598 (Skolegata 36) i 1905. - Omkring 1910 ble nr. 38b utskilt, som kårstue. Den store villaen Gyllenborg ble bygd av kjøpmann Johan H. Henriksen på 1870-tallet. Huset lå for seg selv og kneiset over byen, ikke rart det ble kalt «Flottenborg» på folkemunne. Henriksen drev opprinnelig krambu i Fredrik Langes gate 9, men slo seg opp med vin- og kolonialhandel. I 1878 kjøpte han Andersongården, Storgata 87, etter Holst. Tromsø opplevde flere økonomiske tilbakeslag på 1870-tallet og Henriksen gikk konkurs i 1879. Da ble huset til «Falittenborg». I 1885 bodde skoledirektør Jens Killengreen her med sin kone Inga, fire barn og tjenestepiken Jensine Hansine Larsen, stiftsprost Christian Hall med kona Sara (f. Brodtkorb), to døtre, tjenestepikene Marthe Pedersen og Eline Eilertsen samt fhv. tjenestepike Oleanna Olsen. Killengreen døde i 1897.   Les mer … Statspolitisjef Karl A. Marthinsen etter å ha blitt likvidert i Blindernveien utenfor Oslo 8. februar 1945. Foto: Glomdalsmuseet (1945) Likvideringer under andre verdenskrig refererer til sanksjonerte drap på sivile utført av motstandsbevegelsen. Hovedårsaken til at slike likvideringer ble utført, var behovet for å sikre motstandsnettverk mot opprulling. Angivere og folk knytta til politiet var derfor ofte mål for likvideringer. Sanksjoneringen kunne enten komme gjennom en direkte ordre fra høyere hold, eller avgjørelsen kunne tas lokalt i henhold til fastsatte regler dersom likvideringen måtte foretas raskt for å sikre nettverket eller hindre at en planlagt aksjon ble forpurret.   Les mer … Maran Ata-tempelet i Møllergata 28 i Oslo. Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982–1983) Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge. Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.   Les mer … Allmannajuvet i Sauda kommune, frå anlegget teikna av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor. Her ser ein galleriet. Foto: Knut Rage (2017) Allmannajuvet i Sauda kommune var i åra frå 1882 til 1898 eit gruveområde der det vart henta ut malm. I dag er dei nedlagde malmgruvene omgjort til ein turistattraksjon som årleg tiltrekkjer seg tusenvis av besøkande. Det første registrerte funnet av malm i Sauda vart notert 2. oktober 1881. Fram til drifta vart nedlagd i 1898, vart det produsert 12 000 tonn malm i gruvene. Dei første åra vart malmen frakta med kløvhestar ned til fjorden. Hestane bar 100 kilo malm, mens mennene tok 25 kilo kvar. Malmen vart transportert vidare med dampbåt langs Saudafjorden og eksportert til utlandet. Det var husmannen og ferjemannen Gregoirus Hansson Tengesdal som i 1881 gjorde eit funn som skulle bli starten for industristaden Sauda, og dermed føra arbeidarklassen, industri og utanlandsk kapital dit. Han fann nemleg hovudåra i eit belte av sinkblende. I det solfattige juvet 6-7 kilometer aust for Sauda fekk bygda si første industriverksemd, Sauda Grubekompani.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no lokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 77 276 artikler og 217 707 bilder, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp.