Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-19 Smakebiter fra artiklene Avisbudenes forening (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i Oslo Transportarbeiderforening i 1956. Den første tida Avisbudenes forening ble stifta i Oslo i 1897, da 10-15 av Morgenpostens avisbud samla seg hjemme hos Amalie Pedersen i Dælenenggata 35 for å danne forening. Protokollen for foreningas første åtte år er tapt, men Augusta Hansen og Karen Gulbrandsen skal også ha vært med på stiftelsesmøtet. Foreningas første formann ble Anna Andersen (Bach), og kasserer fra 1901-1918 var Emma Gudmundsen. Fra oppstarten var det 70 avisbud som hadde meldt seg inn i foreninga. Avisbudenes forening var alt fra starten av tilknytta Arbeiderpartiets kvinneforbund. Kvinnearbeid Det var først og fremst husmødre som arbeida som avisbud. De møtte opp ved avisredaksjonen hvor de venta på at avisene skulle bli klare for utdeling. Ventetida var ubetalt, og kunne vare lenge. En av grunnene til at dette ble kvinnearbeid, var at det foregikk på natt og morgen-tid, og at kvinnene dermed sto frie til å gjøre annet arbeid for familien resten av dagen. Avisbudene arbeida heller ikke full 12-timersdag, og fikk ikke nok lønn til å brødfø en hel familie. Det var vanlig for jenter å lære yrket av mora si, ved at de først var med henne på ruta og hjalp til med å bære, og deretter etter hvert fikk sin egen rute. Kampsaker Fram til 1907 var det mest Morgenpostens avisbud som var medlemmer, deretter fulgte budene i Social-Demokraten etter. De hadde mye konflikter med redaksjonen, blant annet fordi det varierte så veldig når avisene var ferdig trykt. Den ubetalte ventetida kunne bli lang, og den uforutsigbare arbeidstida var vanskelig for de som måtte nå hjem for å sende barn på skolen. Andre ting de arbeida for var å få vesker til å bære avisene i, å få dekka trikkebilletten. Arbeiderbladet var den første avisa som inngikk tariffavtale med budene sine, i 1936 En stor sak var kampen mot søndagsavisene, som begynte i 1911. Avisbudene krevde å få søndagene fri. Første gang søndagsaviser sto på parolen i 1. mai-toget ble fanebærerne sagt opp fra stillingene sine i etterkant av demonstrasjonen. Det ble slutt på søndagsaviser i 1919. Formenn 1897-???? - Anna Andersen (Back) Uviss tid: Kristine Iversen 1907-1908 - Amalie Pedersen 1908-1908 - Augusta Hansen 1909-1910 - Maren Hansen 1910-1914 - Gina Søderstrøm 1914-1918 - Marie Bøe 1918-1935 - Anna Nielsen 1935-1938 - Lina Madsen 1938-1944 - Kristine Wahlen 1944-1949 - Marie Kristoffersen 1949-1954 - Othilie Thorsrud 1954-1956 - Randi Johansen Etter dette gikk Avisbudenes forening inn som gruppe i Oslo transportarbeiderforening. Kilder og litteratur Fra husmødre til kolleger: fagorganiserte avisbud gjennom 100 år 1897-1997. Utg. Distribusjonsklubben i Aftenposten. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket. Eksterne lenker "For husmødre. Kvinner i arbeid utenfor hjemmet." Caro Olden intervjuer Kristine Wahlen (avisbud og formann i Osloavdelingen) og Valborg Olsen (avisbud og formann i Morgenpostens budklubb) på radio i 1939.   Les mer … Foreningens 25-årsjubileum i 1910. Hokksund Arbeiderforening er en politisk forening som står tilsluttet Øvre Eiker Arbeiderparti og Det Norske Arbeiderparti. Den ble stiftet 28. mars 1885 i et møte på Ødegaardssalen under navnet Haugsund Arbeiderforening. (Navnet ble endret til Hokksund Arbeiderforening da stedsnavnet ble endret i 1920). Helt fra starten var arbeiderforeningen politisk engasjerte og støttet partiet Venstre og andre som var kritiske til unionen med Sverige og en sterk kongemakt. Samtidig la foreningen vekt på debatt og folkeopplysning, men også sosialt samvær. Haugsund Arbeiderforening tok initiativ til organisasjonen «Buskerud amts arbeiderforeninger», som holdt sitt stiftelsesmøtet i Hokksund 27. mai [[1888]. Dette var også en venstreforening, men den ble seinere en forløper for Buskerud Arbeiderparti. I 1897 fikk foreningen sitt eget lokale, da den kjøpte Hus no.33 i Haugsund. Lokalet ble innviet 17. mai 1897 og ble kjent som Gamle Arbeidern. Foreningen sto sentralt i framveksten av arbeiderbevegelsen både i Øvre Eiker kommune. I spissen for dette sto blant annet Anders Jensen Horgen, som seinere ble ordfører i Nedre Eiker og stortingsrepresentant, og Gunstein Anderson, som ble Arbeiderpartiets første ordfører i Øvre Eiker kommune. Begge nevnes som støttespillere for statsminister Christopher Hornsrud, som også var født på Eiker. Årene omkring 1920 var en dramatisk periode i foreningens historie, og i flere år var den radikale kommunisten Eugene Olaussen toneangivende. Ved bruddet mellom kommunister og sosialdemokrater i 1923, valte imidlertid Hokksund Arbeiderforening fortsatt tilknytning til DNA. Arbeiderforeningen hadde også en sentral rolle i det lokale kulturlivet, blant annet ved at den fra 1920 drev kino i Gamle Arbeidern. Demme bygningen brant 3. april 1938. Foreningen startet umiddelbart med oppføringen av et nytt forsamlinghslokale, tegnet av arkitektfirmaet Rinnan & Tveten Frode Rinnan og Olav Tveten. Den nye Arbeidern ble innviet 19. august 1939. Under andre verdenskrig ble bygningen rekvirerert av den tyske okkupasjonsmakten, som brukte den som sitt hovedkvarter på Øvre Eiker. I mai/juni 1945 ble den imidlertid en av forlegningene til Hjemmefrontsoldatene på Eiker. I etterkrigstida har Hokksund Arbeiderforening hatt en viktig rolle i lokalpolitikken, som ett av de største lokallagene i Øvre Eiker Arbeiderparti. Sentrale medlemmer var blant andre ordfører og seinere rådmann Oskar Kaas, varaordfører August Holst, ordfører Henning Thorgersen og stortingsrepresentant Åse Klundelien. I 1986 overdro Hokksund Arbeiderforening Arbeidern vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere». Bygningen er imidlertid fortsatt foreningens samlingssted. Hokksund Arbeiderforening deltar fortsatt aktivt i lokalpolitikken, holder medlemsmøter og andre arrangementer og har en sentral rolle i markeringen av 1. mai i Hokksund. Kilder: Ek, Bent: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker Utg.1994.   Les mer … Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn ble stiftet 12. januar 1912 under navnet Hamar og Omegn Træarbeiderforening. Industriforbundsvedtaket på fagkongressen i 1923 førte til opprettelsen av flere industriforbund i fagbevegelsen. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund ble stiftet høsten 1923. Som en følge av det endret Hamar og Omegn Træarbeiderforening navn til Bygningsarbeidernes Forening, Hamar og omegn 21. desember 1923. Foreningen ble tilsluttet Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund som avdeling 102. Arkivmateriale etter Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Veldre skog- og landarbeiderforening, Veldre i Ringsaker kommune, var avd. 364 i Norsk skog- og landarbeiderforbund (NSLF). Foreningen ble stiftet 24. mars 1935, og Helmer Nysveen ble valgt til formann. På stiftelsesmøtet tegnet det seg 34 medlemmer. I 1971 ble foreningen slått sammen med Nybygda skog- og landarbeiderforening (avd. 298), dermed opphørte virksomheten i avdeling 364. Fra 1. januar 1971 var foreningens nye navn Veldre og Nybygda skog- og landarbeiderforening, avd. 298 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. På grunn av at avdelingsnummer 298 til Nybygda var lavere enn Veldres, ble Nybygdas avdelingsnummer anvendt videre. Kåre Esbjørnsen var den sammenslåtte organisasjonens første formann. Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer …

Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 308 artikler og 217 761 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...