Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon var en samorganisasjon for fagforeninger som eksisterte på Rjukan og omegn. Organisasjonen ble stiftet i 1958 og stod tilsluttet Landsorganisasjonen. Etter 1989 skiftet organisasjonen navn til Tinn Samorganisasjon. Historikk "Rjukan Faglige Samorganisasjon" (1915-1924) og "Notodden Faglige Samorganisasjon" (1914-1924) slo seg sammen til "Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon" etter et vedtak i sekretariatet i AFL (LO) i 1924. I 1935 ble Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon slått sammen med Skiensfjordens faglige samorganisasjoner til "Telemarks Faglige Samorganisasjon" i 1935. Etter at organisasjonene sto samordnet i Telemarks Faglige Samorganisasjon i 24 år, ble det besluttet å legge om til lokale samorganisasjoner. Samtidig ble det opprettet et distriktskontor for LO. I 1958 ble "Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon" utpekt som en egen organisasjon med ansvar for Rjukan og omegn. Organisasjonen ble konstituert 10. desember 1958 og hadde 21 tilsluttede fagforeninger. Det samlede medlemstallet var ved opprettelsen 1876 personer, hvorav 318 var kvinner og 1560 var menn. Ved årsmøtet i 1989 skiftet organisasjonen navn til "Tinn Samorganisasjon". Under samme årsmøte bestemte man seg også for å selge Folkets Hus på Rjukan. Arkiv Arkivet etter Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon er ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum. Se oppføring på arkivportalen. Kilder Oppføring på arkivportalen.   Les mer … Hamar Jern- og Metallarbeiderforening ble stiftet i 1900. I 1907 var fagforeningen en av flere foreninger knyttet til Arbeiderbevegelsen som tok initiativ til å stifte Hamar Arbeiderparti. En annen fagforening på Hamar, nemlig Hamar Støperiarbeiderforening, gikk sammen med Hamar Jern- og Metallarbeiderforening i 1960 som en følge av sammenslåingen av Norsk Støperiarbeiderforbund og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund samme år. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund gikk inn i Fellesforbundet i 1988. Denne endringen førte til at Hamar Jern og Metall ble en avdeling i Fellesforbundet. Foreningen fikk avdelingsnummer 17. Den neste store organisasjonsendringen inntraff i 2004 da foreningen slo seg sammen med Fellesforbundets avdeling 650. Etter 104 år som selvstendig forening opphørte virksomheten i Hamar Jern og Metall 1. juli 2004. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Aksjelaget Furuheim Grendehus ble etablert i 1929. Laget ble også kalt Arbeidernes Fellesorganisasjon Borgestad og var del av Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon. Organisasjonen hadde til hensikt å "iverksette økonomiske foretagender, for derved å tilføre arbeiderbevegelsen økonomiske og sociale fordeler". I 1930 åpnet Furuheim Grendehus som ble forsamlingshuset for Ytre Gjerpen Arbeiderparti. Historikk Ytre Gjerpen Arbeiderparti tok initiativ til å bygge Furuheim på 1920-tallet. De trengte et forsamlingshus og et sted å holde møter. "Aksjelaget Furuheim" (A/L Furuheim) på Borgestad ble derfor etablert i samarbeid med Kvinnegruppa "Vårsol" og Menstad Lager- og Losselag. 29.september 1929 la Oskar Torp ned grunnsteinen til Furuheim, og 21. mars 1930 ble årsmøtet til Ytre Gjerpen Arbeiderparti for første gang holdt i eget lokale. 1. desember 1998 ble Furuheim solgt til Norskdomslaget i Porsgrunn. Arkiv Arkivet etter A/L Borgestad Grendehus er ordnet ved Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark. Se oppføring på arkivportalen. Deler av arkivet er digitalisert av Telemarkskilder på telemarkskilder.no. Kilder Oppføring på arkivportalen. Eksterne lenker Digital utgave av Møteprotokoll 1929-1938 på Telemarkskilder. Referansar   Les mer … Avis-hodet for Arbeider-Foreningernes Blads første-utgave 05. mai 1849. Arbeider-Foreningernes Blad var det første radikale arbeiderbladet i Norge. Det ble stifta i 1849 av Marcus Thrane, som var redaktør fram til nyttår 1851 da Theodor Abildgaard tok over. Bladet ble hardt ramma av fengslinga av Thrane og flere andre ledere i Thranerørsla sommeren 1851. Det ble drevet videre av blant annet Josephine Thrane, men i 1856 måtte hun gi opp og avisa gikk inn. Bladet markerte seg som et radikalt og til tider revolusjonært organ. Særlig tydelig er en radikalisering etter at rørslas petisjon til kongen ble avvist i november 1850. Bladet ble flere ganger beslaglagt av myndighetene. Kolofon Arbeider-Foreningernes Blad 5. mai 1849. Her ser man at avisa ble trykt hos O.Steen. Etter arrestasjonen av Thrane, Abildgaard og andre ledere sommeren 1851 tok Hans Hanssen over redaktørstolen. I 1853 ble han avløst av Bastian Paulsen, og året etter ble Josephine Thrane bladets siste redaktør. Et eksemplar av avisa ble i 2020 en del av Nasjonalbibliotekets permanente utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie. Se også Liste over utgaver av Arbeider-Foreningernes Blad Kilder Arbeider-Foreningernes Blad i Store norske leksikon. Rune Ottosen: «Arbeider-Foreningernes Blad 150 år» i Dagbladet 1999-05-05, henta 2013-04-30   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 294 artikler og 217 738 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...