Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelEva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Smakebiter fra artikleneNorsk Sangerforbund (NSF) ble grunnlagt den 1. mai 1908, og er den eldste landsdekkende sangerorganisasjonen i Norge. Det var opprinnelig et forbund for arbeiderkor, og het også en periode Norges Arbeidersangerforbund. I dag er NSF politisk og religiøst uavhengig. Alle damekor, mannskor og blanda kor kan være medlemmer, og det er også et eget utvalg for barne- og ungdomskor. Ideen om å danne forbundet kom under et stevne i Kristiania i 1907. Folkets Hus skulle innvies, og det ble holdt LO-kongress og en større faglig konferanse i byen. I den forbindelse ble det holdt et stevne for fem kor fra Kristiania og fire fra andre steder: fagforeningskorene fra Fredrikstad og Sarpsborg og arbeiderkorene fra Horten og Drammen. Folkets Hus ble ikke ferdig i tide, men stevnet ble allikevel arrangert, og underveis kom det et forslag om å danne et landsdekkende sangerfordbund. Det ble valgt en komité for å forberede dette, og den 1. mai 1908 kom det formelle stiftelsen. Medlemsbladet Tonens Makt kommer ut fire ganger i året. Den første utgaven kom i 1909, og skal ha vært det første sangerbladet i Norge. Ved tiårsjubileet i 1918 var det bare kor fra Østlandet som var med. Det var også bare mannskor som fikk bli medlemmer. På landsmøtet i 1918 ble det vedtatt at også damekor kunne bli med, under forutsetning av at de hadde en tilknytning til arbeiderbevegelsen. Dette vedtaket førte til at forbundet begynte å vokse. Det ble danna distriktsforbund rundt om i landet, med Bratsberg Arbeidersangeres Amtsforbund, senere Telemark Arbeidersangerforbund, som det første. I 1920-åra ble det danna flere foreninger som ikke ble med i Norsk Sangerforbund, ettersom de enten ikke hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen, eller de ønska å være nøytrale. Norges Landssangerforbund og Norsk Mandssangerforbund ble danna i 1921. Samme år ble det foreslått på landsmøtet til Norsk Sangerforbund å endre navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette ble nedstemt. Gjennom 1920-åra, som var en vanskelig tid for de fleste arbeidere, var koraktiviteter en kjærkommen avkobling fra bekymringer. Spesielt stevnene var viktige; de ga en mulighet til å reise rundt i landet og treffe andre arbeidersangere. I 1924 kom det et forslag om å utelukke damekorene, men dette ble nedstemt. I 1925 begynte forbundet med dirigentkurs. Pinsen 1933 ble 25-årsjubileet feira i Oslo, med 39 kor på stevnet. Fjorten aktive sangere som hadde vært med fra starten av mottok spesiell heder på stevnet. 1930-åra ble også en god tid for forbundet, med dobling av medlemsmassen fra 1933 til 1938. Stevnet i Bergen i 1938, med femti kor og stor oppslutning fra bergenserne, ble det største i mellomkrigstida. Rundt krigsutbruddet i 1940 var det 10 distriktsforbund og rundt 8500 medlemmer i NSF. Det var frykt for at forbundet ville bli stengt ned i likhet med andre deler av arbeiderbevegelsen, men merkelig nok skjedde det aldri. Tonens Makt ble stoppa en periode etter å ha vært litt for åpen i noen uttalelser, men ellers var det ikke noen restriksjoner mot forbundet. Den store utfordringa kom for de enkelte korene. Mange ble fratatt øvingslokaler, og det var også forbud mot samling i større grupper. Det ble umulig å arrangere stevner. I noen kor oppsto det motstandsgrupper. Da Haakon VII vendte tilbake til Norge i 1945 var omkring halvparten av de 8000 sangerne som hyllet ham på slottsbakken NSF-medlemmer. Etter krigen kom det til nye medlemmer, men det var også en del som forsvant til andre sysler. Den første tida gikk med til å bygge opp forbundet igjen etter fem år med lite aktivitet. I 1947 kom det første stevnet, som ble holdt i Trondheim. Det var med 110 kor og 2200 sangere. Sangermiddagen måtte avvikles på fire ulike steder, med høytalerforbindelse mellom lokalene så talene kunne høres av alle. Ved 50-årsjubileet i 1958 ble det arrangert et nordisk stevne i Oslo, der det var med 7000 sangere. 3700 norske sangere framførte en fellessang med arbeidersanger. Diskusjonen om navnet kom opp igjen etter krigen. Forslaget om å skifte til Norsk Arbeidersangforbund hadde blitt nedstemt tre ganger. De som ville skifte navn hadde fått et nytt argument siden sist. Norsk Sangerforbund ble nemlig forkorta NS, ikke NSF som i dag. Det å dele forkortelse med Nasjonal Samling var jo svært uheldig. Dermed gikk navneendringsforslaget gjennom på landsmøtet i Trondheim i 1949, med 121 stemmer for og bare 24 mot. Det ble også vedtatt at man skulle jobbe for barnekorsaken. I 1970-åra ble vedtektene endra, slik at alle kor kunne bli medlem, uavhengig av tilknytning til arbeiderbevegelsen. Mange av korene og distriktsforbundene fjerna også arbeider- fra navnene sine. Galleri
Litteratur og kilder
Sverre Ørn-Evensen (født 19. mars 1905 i Risør, død 28. april 1966 i Oslo) var typograf. Han laget mange plakater for Arbeiderbevegelsen, i funksjonalistisk stil og ofte med bruk av fotomontasje.
Kilder
1. mai-markering på Eiker er dokumentert første gang i 1912, og dagen markeres fortsatt med demonstrasjonstog, politiske taler, sosiale arrengementer og kulturelle innslag på de to største tettstedene, Hokksund og Vestfossen. Les mer …
Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 234 artikler og 217 629 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |