Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.
Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Harstad Tidende 02. september 1958. Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring. Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno. På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus. Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller. Les mer … J.M. Stenersens forlag ga i 1941 ut Adolf Hitlers ideologiske manifest Min kamp i norsk utgave. Foto: Justismuseet NS-forlagene var en fellesbetegnelse på de forlagene som under andre verdenskrig ga ut bøker, brosjyrer og pamfletter i tråd med og/eller på vegne av Nasjonal Samling og de tyske okkupasjonsmyndighetene. Av de etablerte forlagene var det bare J.M. Stenersens forlag som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble Gunnar Stenersens Forlag og Centralforlaget opprettet på grunnlag av J.M. Stenersens forlag av Gunnar Stenersen (1901–1968) som satt i Kulturtinget og var kommissarisk leder av Forleggerforeningen. Andre forlag som regnes med innenfor denne fellesbetegnelsen var NS' partiforlag Blix Forlag, Atlantic forlag, Viking forlag og Kamban forlag, samt en del andre mindre og mer obskure forlag. Kamban forlag, startet av Hans Solgaard Jacobsen i 1940 skilte seg noe fra de andre da det i løpet av okkupasjonen utviklet seg til et selvstendig nasjonalsosialistisk forlag med personlig profil, og brakte det delvis i opposisjon til og kom i konflikt med NS-ledelsen. Imidlertid ble ikke Gyldendal Norsk Forlag regnet med blant disse forlagene, til tross for det store antallet forfattere som støttet NS som ble gitt ut på dette forlaget. Galleri
Kilder
Selet Buldo på Tysnes i Sunnhordland vart nytta av medlemmar frå sabotasjegruppa Saborg/Bergen under krigen, truleg frå 1944. Godt skjult bak nokre høge grantre ovanom Dalen i Uggdal, på veg mot Ilefjellet, ligg det vesle selet Buldo. Slik var det ikkje under krigen, då var det heilt nake i fjellet og selet var godt synleg. Under krigen låg det stadig motstandsfollk i skjul her oppe, ufatteleg nok utan at korkje tyskerane eller bygdafolk visste noko om det. Attpåtil dreiv dei med våpentrening i det opne lendet og skaut med pistol og stengun. Det var ingen som høyrde det heller. Eller dei som eventuelt merka noko visste å tia stilt. Det var motstandsgruppa Saborg/Bergen som nytta Buldo som fast skjulestad. Korleis det kom i stand er ei historie som handlar om tiltru og tillit. I 1999 følgde lokalhistorikar Knut Rage Saborg-mannen Thorolf Sæhle tilbake på gamle trakter. Femti år var gått sidan han sist hadde vore på Buldo. Korleis kom eigentleg Tysnes og Buldo inn i biletet? Behov for ein skjulestadSaborg (ei forkorting for “Sabotasjeorganisasjon”) var på mange måtar den "hardaste mellom dei harde" når det galdt fysiske aksjonar mot okkupasjonsmakta i Bergensområdet. Når tyskarane var på sporet, var den vanlege mann og kvinne i dei tusen heimar svært viktige. Det hadde seg kort og godt slik at ein bekmørk og regntung haustkveld, berre kort tid før det første store bombeangrepet på Laksevåg 4. oktober 1944 fann stad, var Sæhle si Saborg-gruppe, som vart leia av seinare kommandørkaptein Bjørn Gjellereide, kalla inn til eit instruksjonsmøte i eit husvere i Lien, på Damsgård i Bergen. Willy Valentinsen, som seinare vart skoten av tyskarane etter eit attentatforsøk i Bergen mot ein norsk nazist, var instruktør. Ei tid før dette møtet hadde Sæhle og Valentinsen snakka saman om Saborg sin akutte trong for meir våpen. Sæhle hadde fortald at han hadde to Krag-børser heime som han var villig til å overlata til Saborg. Men ikkje berre det, han hadde også nemnd at han hadde ein kontakt på Tysnes som kanskje kunne skaffa dei våpen. Då kom det fram at Valentinsen hadde ordna med ein dekkstad på Tysnes, setra Buldo eit stykke nord for Dalen. Det var eit underleg samantreff, ettersom Sæhle var i slekt med han som eigde selet, Anders Rolse på garden Rolse i Uggdal. Valentinsen og Sæhle vart raskt samde om at dersom Sæhle kom i vanskar, så kunne han ta kontakt med Valentinsen der, om det høvde. - At Willy og eg skulle koma til å snakka om den same setra denne haustkvelden i 1944, står for meg som eit utruleg samantreff. Det var tusenvis av setrar å velja mellom på Vestlandet den gongen, fortalde Sæhle i 1999. - Sommaren 1945 spurde eg Anders Rolse om dette som hadde skjedd i Uggdal året før. Han fortalde at han hadde fått besøk av to ungdommar frå Bergen. Det verka som dei hadde nærast blind tiltru til han, for dei sa rett ut at dei tilhøyrde ein sabotasjeorganisasjon som kjempa mot tyskarane. Dei unge mennene spurde Anders Rolse om å få låna Buldo og bruka selet som dekkstad, og Anders gav dei sitt samtykke - eit “stilltiende samtykke.” [1] Gode hjelpesmennDet vart sagt at ein kjenning av Rolse, som skal ha vore med i Milorg, åtvara han mot å ha noko med Saborg å gjera. Det ville medføra ein stor fare for familien om tyskarane slo til mot desse motstandskjemparane. Anders Rolse var 72 år gammal i 1944. Han klaga over at han var for gammal til å vera med i motstandskampen. Anders Rolse visste at dei som hjelpte motstandsfolka vart ekstra hardt straffa av tyskarane Det var rein og skjær kampglød som fekk han til å slutta så heilhjarta opp om gutane. Det var kampen for fedrelandet det galdt, først og fremst, så kjenningen makta ikkje å få han til å skifta meining. Ein annan god hjelpesmann var læraren Magnus Færavaag, som tok imot og husa sabotørane og følgde dei opp til Rolse og vidare til Buldo. Dei pla seia at når det smalt i Bergen, så sat sabotørane på kjøkenet i Færavåg morgonen etter. Willy Valentinsen var ganske sikkert den eine av dei to unge mennene som kom til Rolse dette året. Men kven var den andre? Det er kanskje ikkje så underleg om ein tippar på at han var identisk med Reidar Olsen, som var underleiar - som det heitte - for terrorgruppa. Olsen var smed og arbeidde som reparatør ved sporvegen. Far hans kom frå Gjøvåg på Tysnes, så det er mogleg at det var Reidar Olsen som kjende til Buldo og dei gode tilhøva for å liggja i skjul der. Reidar Olsen vart seinare slegen i hel under avhør på det mest grufulle vis. Ei anna sak var at han som lokalkjend hadde eit godt kjennskap til bygdefolket sitt nasjonale sinnelag (mellom andre Magnus Færavaag). Saborg i Laksevåg opererte først og fremst i Bergensregionen, og hadde fleire dekkstader ute i distrikta. Men at ein såpass fjern stad som Buldo vart vald, hadde nok kanskje med å gjera at Tysnes låg på reiseruta til Willy Valentinsen når han skulle tur-retur Odda og Tyssedal for å læra opp Saborg-grupper i sabotasjeteknikk der. I dag ligg selet som ein fredeleg plett i ei uroleg verd. Eit par entusiastar har nyleg reparert bygningen og sett selet i stand att. Det er sett opp skilt som viser vegen dit. Referansar
Kjelder og litteratur
Stripete er en betegnelse på personer som under andre verdenskrig var villig til å samarbeide med okkupasjonsmakten og NS-myndighetene, omgås medlemmer av disse eller skaffe seg fordeler fra dem, uten at de tok skrittet ut og meldte seg inn i NS eller lot seg verve til tysk tjeneste.
Kilder og litteratur |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 295 artikler og 217 741 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
