Lokalhistoriewiki:Hovedside

lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 339 artikler og 217 781 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Smakebiter fra artikler Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779 på Helset på Nes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården Ulverud på Eiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer … En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. Kirsten Nielsdatter Rebne (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere.   Les mer … Baptistkirken Oppdal. Foto: Jan-Tore Egge Baptistkirken Oppdal er en frimenighet som ble stiftet i 1984. Menigheten er en del av Det Norske Baptistsamfunn. Oppdals første baptistmenighet ble etablert 18. juli 1892. På 1980-tallet oppstod det indre strid i menigheten, og det kom til et brudd mellom den og Baptistsamfunnet. En del av medlemmene etablerte da menigheten Oppdal Kristne Senter. En annen gruppering valgte å stifte en ny baptistmenighet under navnet Oppdal og Lønset baptistmenighet, de skiftet senere navn til Baptistkirken Oppdal.   Les mer … Sinnataggen, en av skulpturene i Vigelandsparken Foto: Nasjonalbiblioteket, 1949 NEG S49 Monumenter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Monumenter. Utsendar var Torunn Selberg ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie på Universitetet i Bergen og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Oluf Lorentzen med pizzareklame i 1971, Asker og Bærums Budstikke 6.10.1971 NEG 187 Pizza i Norge er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Pizza i Norge. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer … Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer …

Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Ukas artikkel Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902). Litografi: C.B./Oslo Museum(1883) Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer...   Kvalitet Lokalhistoriewiki:Hovedside/Kvalitet   Samarbeidspartnere Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia. Les mer...   Eksterne ressurser Lokalhistoriewiki:Hovedside/Eksterne ressurser