Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.
Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artikleneKommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL), fra 2007 Delta ble stiftet 26. mars 1936 i Oslo og er i dag det største forbundet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund med mer enn 96 000 medlemmer fordelt på 37 yrkes- og bransjeorganisasjoner (2023) og de selvstendige organisasjonene AVYO (mer enn 3 000 medlemmer) og Skatteetatens Landsforbund (med rundt 2 000 medlemmer).
HistorieBestillingsmennUtdypende artikkel: Bestillingsmann Fagforeningen har sin bakgrunn i bestillingsmennenes foreninger på 1890-tallet. I 1890 ble Bestillingsmennenes Forening opprettet i Kristiania som landets første fagforening for offentlige tjenestemenn. Medlemmene var i første rekke lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene», som politiet, brannvesenet, underoffiserer, post- telegraf- og tolletaten, vaktmestere, oppsynsmenn og noen lærere. Foreningen i Kristiania fikk i de følgende årene medlemmer også i andre byer og i 1898 ble Bestillingsmennenes Landsforening etablert med lokale foreninger i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. På denne tiden var foreningen særlig opptatt av forhold knyttet til tjenestemennenes ansettelse/avskjedigelse, pensjoner og sikring av politiske rettigheter. Medlemsgrunnlaget for Bestillingsmennenes Landsforening endret seg i 1920 da det LO-tilknyttede Norsk Kommuneforbund ble skilt ut fra Norsk Arbeidsmandsforbund, og da Statstjenestemannsforbundet ble stiftet i 1923. Praktisk talt alle statlige tjenestemenn som var medlemmer i Bestillingsmennenes Landsforening gikk da over til den nye organisasjonen. StiftingBestillingsmennenes Landsforening gikk sammmen med foreninger for kontorfunksjonærene og etatsforeninger og stiftet 26. mars 1936 Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL). Forbundets første formann var Johan Refsdahl. Det nye forbundet hadde ved starten rundt 1 500 medlemmer og det ble bestemt at forbundet skulle være partipolitisk nøytral. Advokat Olav Tendeland ble ansatt forbundets første forbundsekretær i 1939 og forbundet hadde etter dette sitt eget sekretariat. KrigenI 1941 var det rundt 2000 kommunale funksjonærer tilsluttet forbundet. 3. april initierte og frontet KFL en betenkning undertegnet av 22 organisasjoner til reichskommisar Josef Terboven som omhandlet NS' bestrebelser på å kontrollere offentlige ansettelser. Den første betenkningen ga ingen resultater, men flere organisasjoner sluttet seg til initiativet, og 15. mai 1941 sendte 43 organisasjooner en ny protest til Terboven. Flere av underskriverne ble arrestert og KLFs formann rømte fra landet, og Tendeland ble avsatt av NS-myndighetene. Forbundet fikk en «kommisarisk leder», NS-mannen Ths. Bjørnstad. KFLs landsstyremedlemmer trakk seg og oppfordret medlemmene til å trekke seg ut og organisasjonens levende virke opphørte resten av okkupasjonen. Åra etter krigenI åra 1946 til 1948 var den en gjennomgående diskusjon internt i forbundet om en sammenslåing med Norsk Kommuneforbund. Forslag om en sammenslåing fikk imidlertid ikke det på krevede kvalifiserte flertallet på ⅔. Dette medført en dyp og sterk splittelse og 14 av 22 avdelinger meldte seg ut, mange gikk over til Norsk Kommuneforbund, og Kommunale Funksjonærers Landsforbund mistet satt igjen med bare 500 medlemmer, mot 1500 medlemmer før splittelsen. I de følgende åra og fram til 1960-tallet drev forbundet lite utadrettet politisk virke. I jubileumsåret 1961 var stortingsrepresentant Berte Rognerud forbundsleder, valgt fra 1952 etter å ha vært viseformann siden 1950. KFL hadde vært motstander av å bruke streik som virkemiddel, men kampviljen økte inn mot 1060-åra. I 1960 ble KFL for første gang tatt ut i streik, dette var mot plassoppsigelser og for å sikre organsisasjonsfriheten. I 1970-årene strømmet nye yrkesorganisasjoner til KFL. Etter 1976 ble det en sterk satsing på å bygge opp KFL i distriktene. Kommunalansattes FellesorganisasjonI 1985 kom en stor omdanning av KFL, den endret navn til Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO) og viste slik at den ønslet å organisere alle kommunalt ansatte, ikke bare funksjonærer. Dette medførte at medlemsveksten, som hadde vært jevn og trutt siden den store spilttelsen i 1948, for alvor skjøt fart. I 1983 kom medlemnummer 20 000, mens dette hadde doblet seg 10 år etter. Ved utgangen av 1999 var det 54 000 medlemmer i KFO. IdagFra 2001 het organisasjonen bare KFO og var en arbeidstakerorganisasjon for alle ansatte i offentlig tjenesteyting og hadde lenger bare medlemmer som er ansatt i kommune/fylkeskommunen. I 2007 ble det vedtatt å bytte navn til Delta og organiserer ansatte innenfor offentlig tjenesteyting, i både kommunale, statlige og private virksomheter. Den har hovedkontor i Oslo og seks regionale kontorer. Kilder
Ole Nilsen Dannemark (fødd 3. februar 1819, død 25. desember 1874) var gardbrukar og tømrar.[1][2][3] Han var fødd i ein husmannsplass under Strand i Sigdal. Foreldra var husmannsfolka Ragne Jonsdotter Brubråtan og Nils Halvorsen.[4] Han gifta seg i 1845 med Ingeborg Torstensdotter Skårshagan (1822–1909) frå Eggedal. Dei fekk tre døtrer og fire søner. I 1846 kjøpte dei den vesle garden Søre Dannemark med Bergerud på Rundskogen i Krødsherad av moster til Ingeborg og mannen hennar. Garden vert ofte kalla Inngjerdinga. Garden vart overdregen til eldste sonen i 1887. Det er ikkje lenger nokon av etterkomarane som eig garden. Ole N. Dannemark dreiv mykje med tjærebrenning[5] og var tømrar og snikkar i tillegg til å drive garden. Han laga òg jordbruksreiskapar i tre.[6] Andreas Mørch skriv i Krødsherads gards- og slektshistorie: «Ole Nilsen var en kjent tømmermann. Dette yrket gikk i arv til etterkommerne, flere kjente handverkere».[3] Det er mange tømrarar og snikkarar mellom etterkomarane hans.[7][8][9][5] Ole N. Dannemark var leiar for ei av dei sju arbeidarforeiningane som vart stifta i Krødsherad i 1849. Desse foreiningane var ein del av Thranerørsla.[10] Det kommunale sjølvstyret som vart innført i 1837, innebar at ein del av innbyggjarane i Noreg fekk høve til å vera med på å styre kommunale saker. Ein ganske stor del vart ståande utanfor dette. Fyrst og fremst alle kvinnene, men også dei mennene som ikkje åtte eller bygsla jord, hadde eller hadde hatt eit embete, var byborgarar med ein eigedom av ein viss storleik eller såkalla rettigheitsmenn i Finnmark. Marcus Thrane grunnla ei rørsle for å betre kåra for husmenn og arbeidarar sist på 1840-talet. Thranerørsla hadde allmenn røysterett som eit langsiktig mål. Samstundes arbeidde dei for å betre sosiale og rettslege tilhøve for husmenn og arbeidarar.[11] Thranittane fekk ikkje gjennomslag for ideane sine, og Marcus Thrane og 149 andre medlemer av rørsla vart dømde for ulydnad mot styresmaktene eller for forsøk på å endre statsforfatninga ved ulovlege middel. Fleire av leiarane og Marcus Thrane sjølv vart dømde utan at dei vart funne skuldige i straffbare handlingar, og dommen mot Thrane vert i dag omtalt som justismord.[11][12] I Krødsherad vart det som nemnt stifta sju Thrane-foreiningar. Desse foreiningane hadde 115 innskrivne medlemer. Av desse var det rundt 36 som fylte krava for å få røysterett, resten var husmenn, handverkarar og strandsitjarar. Ole N. Dannemark åtte jord og hadde difor røysterett. Han vart seinare innvald i heradsstyret i Sigdal (Krødsherad var ein del av Sigdal herad fram til 1901) og sat i heradsstyret 1867–71. Også tre andre av dei rundt 36 som fylte krava for å få røysterett, vart innvalde i heradsstyret i Sigdal, Gul B. Flatin, Harald Hagen og Truls C. Rund. Harald Hagen sat òg i formannskapet.[13] Mona R. Ringvej skriv at møteaktivitetane og avisa til Thrane-foreiningane var ein del av eit opplysningsprosjekt. Ho skriv vidare at husmenn og arbeidarar skulle dannast til borgarar som kunne vera med i offentleg styre.[14] Det er ikkje urimeleg å sjå på deltakinga til desse kryllingane i Thrane-rørsla som ei skolering som kunne vera med på å kvalifisere for verv som heradsstyremedlem.. Referansar
Litteratur og kjelderBrumunddal Transportarbeiderforening, Brumunddal i nåværende Ringsaker kommune, var avd. 39 i Norsk Transportarbeiderforbund. Foreningen holdt sitt første møte 26. september 1960. Møtet regnes som starten på det som etter hvert skulle bli gruppe 09, og deretter avdeling 39 i Norsk Transportarbeiderforbund. Foreningen regner sin stiftelsesdato til 1. juni 1961. Det var da foreningen ble registrert som gruppe 09 i forbundet. 1. mai 1964 fikk foreningen avdelingsnummer 39.
Magne Bjerke ledet Brumunddal Transportarbeiderforening disse første årene. I 2002 opphørte foreningen, og dens status ble endret til klubb. Arkivet etter transportarbeiderforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteraturStrinda Kommunale Tjenestemenns Forening ble stiftet 4. juni 1946. Foreningen organiserte funksjonærene og tjenestemennene i Strinda kommune og var tilsluttet Norsk kommuneforbund og Trøndelag faglige Samorganisasjon. Strinda Kommunale Tjenestemenns Forening hadde fra starten et tett samarbeid med Strinda kommunale Arbeiderforening, særlig når det gjaldt forhandlinger med kommunen. Foreningen hadde et felles interessekontor med Trondheim Kommunale Tjenestemenns og Arbeideres Interessekontor.
Strinda Kommunale Tjenestemenns Forening ble oppløst 1963 i forbindelse med kommunesammenslåingen av Strinda og Trondheim kommuner. Midlene ble overført til Trondheim Kommunale Tjenestemenns Forening og Sykehusbetjeningens forening avd. 174. Ved nedleggelsen var det 181 medlemmer i foreningen, 123 gikk over i Trondheim Kommunale Tjenestemenns Forening og 58 gikk over til Sykehusbetjeningens forening. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 285 artikler og 217 727 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
