Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelEva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Smakebiter fra artiklene  På kvelden den 25. april 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø. Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng. Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945. Les mer …Nacht und Nebel (forkortet NN, tysk for «natt og tåke») var et begrep som ble brukt om fanger som ble sendt til konsentrasjonsleir eller henrettelse uten mulighet for kontakt med andre. I september 1941 bestemte Hitler, som følge av angrep mot Wehrmacht i Frankrike, at fanger som var mistenkt for motstandsaktivitet ikke skulle stilles for retten i sitt hjemland, men i stedet sendes «i natt og tåke» til Tyskland. Der ventet enten en dødsdom eller et opphold i konsentrasjonsleir, uten av fangenes familier fikkk vite noe om deres skjebne. Konsentrasjonsleirfangene skulle arbeide seg til døds. Tanken var at dette skulle sette mer skrekk i folk, slik at de ikke sluttet seg til motstandsbevegelsen. Ordren om å gjennomføre planen ble undertegnet av Wilhelm Keitel, sjefen for Oberkommando Wehrmacht, den 7. desember 1941. De fleste fangene ble sendt til Gross-Rosen eller Natzweiler. Av de 7000 NN-fangene var omkring 5000 franske. Fra Norge ble omkring 1000 personer sendt som NN-fanger. Rundt halvparten havnet i Natzweiler, og halvparten av disse døde der. En av de største gruppene norske fanger som ble NN-fanger var de 204 fra Stein-organisasjonen som ankom Tyskland i mai 1942. Kvinner havnet i Ravensbrück, og 33 av de 102 norske kvinnene der var NN-fanger. Men i Ravensbrück ble de ikke isolert fra andre fanger, og hadde det således noe bedre enn mennene i Natzweiler. Flere av NN-fangene som overlevde krigen hadde fått sin helse så ødelagt at de døde kort tid etter frigjøringen. Les mer … |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 227 artikler og 217 614 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
