Lokalhistoriewiki:Hovedside
|
| Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. |
- Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
- Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge.
- Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
- Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.
’’’Næringslivet i lokalhistorien’’’ er en samling med tips rundt det å skrive næringslivshistorie fra et lokalt ståsted.
Hva er næringslivshistorie?
Næringslivshistorien kan omhandle alle former for menneskelig aktivitet som har til formål å brødfø folk, men man skiller gjerne ut primærnæringene i landbruks-, skogbruks- og fiskerihistorie. Dermed blir det sekundærnæringene (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere) som står i sentrum.
Hvorfor næringslivshistorie?
Næringslivet er helt sentralt i utformingen av et lokalsamfunn etter overgangen til pengebasert økonomi. Noen sentrale problemstillinger er:
- Finnes det mange lokale arbeidsplasser, eller er det mange pendlere?
- Finnes det et bredt tjenestetilbud, eller er innbyggerne avhengige av å reise andre steder?
- Har man hatt et stabilt næringsliv, eller har det være mange små og store kriser?
- Har stedet en hjørnesteinsbedrift, eller har det vært en slik bedrift som nå er nedlagt?
Svarene på disse spørsmålene kan bidra til å svare på andre spørsmål om lokalsamfunnet, for eksempel i forhold til inn- og utflytting (arbeidsplasser), anlegging av nye boligområder (befolkningsøkning og mer velstand), mulighetene for offentlige prosjekter (skattegrunnlaget) og annet.
Institusjonsorientert
Næringslivshistorien kan skrives med institusjoner i sentrum, det vil si for eksempel en butikk, fabrikk eller finansinstitusjon. Mange slike artikler skrives på bestilling i forbindelse med jubileer, mens andre skrives for å fortelle om en viktig bedrift på stedet. Ofte kan en slik artikkel fortelle mye utover selve bedriftens historie, spesielt dersom det dreier seg om en hjørnesteinsbedrift som preger hele lokalsamfunnet. Det kan også være naturlig med et kortfattet overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Slike artikler vil være gode kilder for sektorienterte artikler.
Sektorientert
En sektororientert næringslivshistorie tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. Artikler av denne typen vil ofte legge mye vekt på utviklingen på stedet utenom selve bedriften det skrives om, fordi den favner videre enn en institusjonsorientert artikkel. Sektororienterte artikler er gode kilder for mer helhetlige artikler. De kan også gjerne være krydret med eksempler hvor man går dypere i historien til en enkelt bedrift.
Næringslivet i sin helhet
En artikkel som tar for seg det lokale næringslivet i sin helhet vil oftest si svært mye om hvordan lokalsamfunnet er utformet, fordi den må ta for seg hele utvalget av arbeidsplasser, tilbud og forhold for næringsliv.
Kilder
Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når man skal skrive om tidligere tiders næringsliv.
Bedriftsarkiv
Arkiv fra bedrifter kan ha blitt innlevert til et sentralt arkiv dersom virksomheten har opphørt. Men i mange tilfeller har de gått tapt. For lokalhistorikere er det av stor betydning å medvirke til at arkiver blir bevart.
Dersom virksomheten fortsatt er aktiv finnes arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men man finner ikke uten videre årsakene til forskjellige beslutninger, og statistikk kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver selv om de bare er stuet bort i uorganisert form – en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.
Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt men firmaet fortsatt eksisterer.
Kommunale protokoller
Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom man har omtrentlige datoer er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fattet beslutninger.
Statlige arkiv
Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. Brønnøysundregistrene kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.
Enkelte eldre virksomheter har overlevert sine arkiv til Riksarkivet.
Intervju
Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid er intervju med tidligere ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten ligger lenger tilbake kan man allikevel få en del opplysninger dersom man finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidet der.
For å finne personer som kan gi opplysninger kan det være lurt å bruke lokalavisa, oppslag på biblioteket og å bruke lokale foreninger.
Fag- og arbeidsgiverforeninger
Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I løpet av senere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis man kontakter sentralorganisasjonenes arkiv er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted.