London: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb | Norway House London 2011.jpg|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Fasaden med St. Olav og norske kommunevåpen er bevart.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
<onlyinclude><noinclude>{{thumb | Norway House London 2011.jpg|''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}</noinclude>
{{thumb|Den norske ambassaden i London 2015.JPG|Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens  for den norske ambassadøren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
{{thumb|Den norske ambassaden i London 2015.JPG|Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens  for den norske ambassadøren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}


'''[[London]]''' er hovedstad og største by i [[Storbritannia]] og [[England]]. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England. Den har gjennom historien hatt mange bånd til Norge. Blant de tidligste er det felles båndet til [[St. Olav]], som i middelalderen hadde tre kirker oppkalt etter seg i London.
'''[[London]]''' er hovedstad og største by i [[Storbritannia]] og [[England]]. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England. Den har gjennom historien hatt mange bånd til Norge. Blant de tidligste er det felles båndet til [[St. Olav]], som i middelalderen hadde tre kirker oppkalt etter seg i London.</onlyinclude>


== Norge og London under 2. verdenskrig ==
== Norge og London under 2. verdenskrig ==
Se også egen artikkel: ''[[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]]''


Under [[okkupasjonen 1940&ndash;1945]] hadde [[Regjeringen Nygaardsvold]] og kong [[Haakon VII]] sete i London (regjeringen i Kingston House ved Prince's Gate og kongen i nr. 10 Palace Green, begge ved Hyde Park). Byens navn ble derfor synonymt med konge og regjering, og man bruker ofte benevnelsen «London-regjeringa». [[Nortraship]], rederiet som ble opprettet i 1940 for å disponere den norske handelsflåten, hadde gjennom hele krigen kontorer i Leadenhall Street i City i London.
Under [[okkupasjonen 1940&ndash;1945]] hadde [[Regjeringen Nygaardsvold]] og kong [[Haakon VII]] sete i London (regjeringen i Kingston House ved Prince's Gate og kongen i nr. 10 Palace Green, begge ved Hyde Park). Byens navn ble derfor synonymt med konge og regjering, og man bruker ofte benevnelsen «London-regjeringa». [[Nortraship]], rederiet som ble opprettet i 1940 for å disponere den norske handelsflåten, hadde gjennom hele krigen kontorer i Leadenhall Street i City i London.
Linje 10: Linje 11:
Sendingene fra [[BBC]] var også den beste kilde til nyheter som ikke var styrt av okkupasjonsmakta, så det å «høre på London» ble et kjent begrep. Det var forbudt å lytte til BBCs sendinger, med strenge straffer dersom man ble tatt. BBCs sendinger brukte lyden av kirkeklokkene i kirken ''St. Mary-le-Bow'' som pausesignal, og disse klokkene ble derfor et symbol om håp for befolkningene i Norge og andre okkuperte land. I 1966 ga Norge et bronserelieff med motiv av St. Georg som bekjemper dragen, i gave til denne kirken. Det ble avduket av kong Olav.
Sendingene fra [[BBC]] var også den beste kilde til nyheter som ikke var styrt av okkupasjonsmakta, så det å «høre på London» ble et kjent begrep. Det var forbudt å lytte til BBCs sendinger, med strenge straffer dersom man ble tatt. BBCs sendinger brukte lyden av kirkeklokkene i kirken ''St. Mary-le-Bow'' som pausesignal, og disse klokkene ble derfor et symbol om håp for befolkningene i Norge og andre okkuperte land. I 1966 ga Norge et bronserelieff med motiv av St. Georg som bekjemper dragen, i gave til denne kirken. Det ble avduket av kong Olav.


I 1941 kjøpte den norske eksil-regjeringen i London to eksisterende hoteller sentralt i byen. De skulle begge brukes som sjømannshotell, med mulighet for overnatting også for andre besøkende nordmenn i byen. Det ene var ''County Hotel'' i nr. 8-11 ''Upper Woburn Place'', sør for Euston jernbanetasjon, det andre var ''Shaftesbury Hotel'' (med kallenavnet "Skafteberget"), ved krysset Monmouth Street/Mercer Street nær Covent Garden. Begge hoteller ble solgt etter krigen (det siste, Shaftesbury, i 1948). County Hotel eksisterer ennå under samme navn, mens Shaftesbury Hotel i dag er ''Radisson Blu Edwardian Mercer Street Hotel'' (ingen lenger med noen norsk tilknytning). Side om side med County Hotel ligger ''Tavistock House'', og her ''leide'' den norske eksil-regjeringen seg inn i deler av bygget for å etablere flere velferdstjenester for sjøfolk og andre nordmenn. Kombinasjonen County Hotel/Tavistock House utgjorde dermed et særlig viktig senter for både sjøfolk og andre nordmenn i London under krigen. I tillegg til de to nevnte norskeide hotellene var blant andre det private ''South Kensington Hotel'' i ''Queen's Gate Terrace'' et kjent sted for besøkende nordmenn i London. [[Nordahl Grieg]] bodde der over en lengre periode mellom 1940 og 1943. Fra 1948 (etter salget av Shaftesbury Hotel) til 1972 var det ''Duchy Hotel'' i nr. 42-44 Lancaster Gate som var sete for det norske sjømannshotell og velferdssenter i London, drevet av Statens velferdskontor for handelsflåten.
I 1941 kjøpte den norske eksil-regjeringen i London to eksisterende hoteller sentralt i byen. De skulle begge brukes som sjømannshotell, med mulighet for overnatting også for andre besøkende nordmenn i byen. Det ene var ''County Hotel'' i nr. 8-11 ''Upper Woburn Place'', sør for Euston jernbanetasjon, det andre var ''Shaftesbury Hotel'' (med kallenavnet "Skafteberget"), ved krysset Monmouth Street/Mercer Street nær Covent Garden. Begge hoteller ble solgt etter krigen (det siste, Shaftesbury, i 1948). County Hotel eksisterer ennå under samme navn, mens Shaftesbury Hotel i dag er ''Radisson Blu Edwardian Mercer Street Hotel'' (ingen lenger med noen norsk tilknytning). Side om side med County Hotel ligger ''Tavistock House'', og her ''leide'' den norske eksil-regjeringen seg inn i deler av bygget for å etablere flere velferdstjenester for sjøfolk og andre nordmenn. Kombinasjonen County Hotel/Tavistock House utgjorde dermed et særlig viktig senter for både sjøfolk og andre nordmenn i London under krigen.  
 
I tillegg til de to nevnte norskeide hotellene var blant andre det private ''South Kensington Hotel'' i ''Queen's Gate Terrace'' et kjent sted for besøkende nordmenn i London. [[Nordahl Grieg]] bodde der over en lengre periode mellom 1940 og 1943. Fra 1948 (etter salget av Shaftesbury Hotel) til 1972 var det ''Duchy Hotel'' i nr. 42-44 Lancaster Gate som var sete for det norske sjømannshotell og velferdssenter i London, drevet av Statens velferdskontor for handelsflåten.


1942-1943 ble det utdannet [[Den norske krigsskolen i London 1942-1943|et norsk krigsskolekull]] på ca. 70 kadetter i London.  
1942-1943 ble det utdannet [[Den norske krigsskolen i London 1942-1943|et norsk krigsskolekull]] på ca. 70 kadetter i London.  
Linje 16: Linje 19:
I 1978 ble det reist et minnesmerke i Hyde Park som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen, den såkalte ''Norwegian Stone''. Ved Lambeth Bridge ble det i 2009 reist et minnesmerke over aksjoner mot tyskerne i de okkuperte land, der [[Tungtvannsaksjonen]] har fått sin egen plakett.
I 1978 ble det reist et minnesmerke i Hyde Park som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen, den såkalte ''Norwegian Stone''. Ved Lambeth Bridge ble det i 2009 reist et minnesmerke over aksjoner mot tyskerne i de okkuperte land, der [[Tungtvannsaksjonen]] har fått sin egen plakett.


''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, fra mellomkrigstiden av. Fasaden med St. Olav og norske kommunevåpen er bevart, men huset er solgt, og benyttes blant annet som restaurant.
''Norway House'' i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, fra mellomkrigstiden av. Fasaden med St. Olav og norske riks- og kommunevåpen er bevart, men huset er solgt, og benyttes blant annet som restaurant.


Etter krigen har det vært tradisjon at [[Oslo kommune]] gir et juletre som settes opp på Trafalgar Square i Londons sentrum som takk for britisk hjelp i krigsårene.
Etter krigen har det vært tradisjon at [[Oslo kommune]] gir et juletre som settes opp på Trafalgar Square i Londons sentrum som takk for britisk hjelp i krigsårene.


== Sjømannskirken  ==
== Sjømannskirken  og norsk gravlund i London ==
 
{{thumb|Greenwich Cemetery London 2019.JPG|Motiv fra den norske seksjonen av Greenwich Cemetery i sørøst-London.|[[Stig Rune Pedersen]] (2019)}}
I sør-østre London ligger [[Den norske sjømannskirken i London|den norske sjømannskirken]] (St. Olavs kirke). Den første norske menigheten i London ble etablert i 1868 av Den Norske Sjømannsmisjon (som var grunnlagt i 1864), og den første sjømannskirken ble bygget 1871-1872 ved Surry Docks (Ebenezerkirken). Det var Sjømannsmisjonens grunnlegger, [[Johan Cordt Harmens Storjohann]] (1832-1914), som var den første sjømannspresten i London, i perioden 1868–1872.  Grunnsteinen til ''dagens'' kirke ble lagt ned 24. juni 1926 av kronprins Olav, som også var til stede da kirken ble innviet 26. juni 1927. Det finnes også en eldre menighet, [[den dansk-norske menigheten i London|den dansk-norske menigheten]], som ble grunnlagt rundt 1690. Etter 1814 gikk den over til å bli en dansk kirke, men mange nordmenn brukte den fram til sjømannsmenigheten ble grunnlagt.
I sør-østre London ligger [[Den norske sjømannskirken i London|den norske sjømannskirken]] (St. Olavs kirke). Den første norske menigheten i London ble etablert i 1868 av Den Norske Sjømannsmisjon (som var grunnlagt i 1864), og den første sjømannskirken ble bygget 1871-1872 ved Surry Docks (Ebenezerkirken). Det var Sjømannsmisjonens grunnlegger, [[Johan Cordt Harmens Storjohann]] (1832-1914), som var den første sjømannspresten i London, i perioden 1868–1872.  Grunnsteinen til ''dagens'' kirke ble lagt ned 24. juni 1926 av kronprins Olav, som også var til stede da kirken ble innviet 26. juni 1927. Det finnes også en eldre menighet, [[den dansk-norske menigheten i London|den dansk-norske menigheten]], som ble grunnlagt rundt 1690. Etter 1814 gikk den over til å bli en dansk kirke, men mange nordmenn brukte den fram til sjømannsmenigheten ble grunnlagt.


Sør-øst i London finner vi dessuten [[Greenwich Cemetery]], en gravlund som har et eget felt med norske graver. Det er snakk om ca. 30 graver fra krigens dager, men her finnes også graver som er eldre enn 1940, og fra etterkrigstiden.  
Sør-øst i London finner vi dessuten [[Greenwich Cemetery]], en gravlund som har et eget felt med norske graver. Det er snakk om ca. 30 graver fra krigens dager, men her finnes også graver som er eldre enn 1940, og fra etterkrigstiden.
 


== Gate- og veinavn i London med norsk opphav ==
== Gate- og veinavn i London med norsk opphav ==
Linje 35: Linje 37:
* Plassen foran sjømannskirken i London heter St. Olav's Square.
* Plassen foran sjømannskirken i London heter St. Olav's Square.
* Nansen Road, en boliggate oppkalt etter [[Fridtjof Nansen]], beliggende mellom Battersea og Clapham i sør-London.
* Nansen Road, en boliggate oppkalt etter [[Fridtjof Nansen]], beliggende mellom Battersea og Clapham i sør-London.
* Tooley Street, fra London Bridge/St Olaf House østover mot Bermondsey langs Themsen. Oppkalt etter St Olavs kirken som lå der St Olav House nå ligger. Navnet endret seg siden 1500-tallet: "St Olaves", "Synt Toulus", "Toulas", "Toolis", "Toolies".


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths="175" heights="175">
Fil:10 Palace Green London oktober 2016.jpg|Nr. 10 Palace Green: residens for Norges London-ambassadør, under krigen også kongens hovedkvarter.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:10 Palace Green London oktober 2016.jpg|Nr. 10 Palace Green: residens for Norges London-ambassadør, under krigen også kongens hovedkvarter.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Maud statue London.jpg|Statue av Maud ved den norske ambassadørboligen i London, tilsvarende den i Slottsparken i Oslo, men i bronse.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Maud statue London.jpg|Statue av Maud ved den norske ambassadørboligen i London, tilsvarende den i Slottsparken i Oslo, men i bronse.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 44: Linje 47:
Fil:London 2015 juletre skilt.jpg|Skilt ved foten av juletreet på Trafalgar Square som forteller at det er gitt av Oslo kommune.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:London 2015 juletre skilt.jpg|Skilt ved foten av juletreet på Trafalgar Square som forteller at det er gitt av Oslo kommune.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Den norske sjømannskirken i London juni 2016.JPG|Dagens norske [[Den norske sjømannskirken i London|sjømannskirke i London]] ble innviet i 1927.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Den norske sjømannskirken i London juni 2016.JPG|Dagens norske [[Den norske sjømannskirken i London|sjømannskirke i London]] ble innviet i 1927.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Haakon byste sjømannskirken London.JPG|Nils Aas' byste av kong Haakon VII utenfor sjømannskirken, avduket i 2017 av [[prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Haakon byste sjømannskirken London.JPG|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' byste av kong Haakon VII utenfor sjømannskirken, avduket i 2017 av [[prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran sjømannskirken i London heter ''St. Olav's Square'', navngitt av kronprins Harald i 1990.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran sjømannskirken i London heter ''St. Olav's Square'', navngitt av kronprins Harald i 1990.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:London 17 mai 2017 1.jpg|Motiv fra 17. mai-feiringen i Southwark Park i London i 2017.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:London 17 mai 2017 1.jpg|Motiv fra 17. mai-feiringen i Southwark Park i London i 2017.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 76: Linje 79:
Fil:Lancaster Gate tidl Duchy Hotel London 2017.jpg|Fra 1948 til 1972 ble tidligere ''Duchy Hotel'' i ''42-44 Lancaster Gate'' benyttet som norsk sjømannshotell i London.{{byline|Stig Rune Pedersen (2017)}}
Fil:Lancaster Gate tidl Duchy Hotel London 2017.jpg|Fra 1948 til 1972 ble tidligere ''Duchy Hotel'' i ''42-44 Lancaster Gate'' benyttet som norsk sjømannshotell i London.{{byline|Stig Rune Pedersen (2017)}}
Fil:Aftenposten 1948 Sjømannshjemmet London.jpg|Faksimile fra Aftenposten 21. feb. 1948: utsnitt av artikkel om at ''Duchy Hotel''  var det nye norske sjømannshotellet i London.
Fil:Aftenposten 1948 Sjømannshjemmet London.jpg|Faksimile fra Aftenposten 21. feb. 1948: utsnitt av artikkel om at ''Duchy Hotel''  var det nye norske sjømannshotellet i London.
Fil:Oslo Court London 2020.JPG|Leilighetskomplekset "Oslo Court" ble reist nær Regent Park før krigen, med norske investorer, derav navnet.{{byline|Stig Rune Pedersen (2020)}}
Fil:Nansen Road London 2018 2.jpg|Nansen Road i sør-London.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}}
Fil:Nansen Road London 2018 2.jpg|Nansen Road i sør-London.{{byline|Stig Rune Pedersen (2018)}}
Fil:Greenwich Cemetery London 2019.JPG|Motiv fra den norske seksjonen av [[Greenwich Cemetery]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}}
Fil:Ibsen London Fruen fra havet 2019.JPG|Motiv fra teaterfasade i London, hvor "Fruen fra havet" ble oppført med Pia Tjelta i hovedrollen i februar/mars 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Ibsen London Fruen fra havet 2019.JPG|Motiv fra teaterfasade i London, hvor "Fruen fra havet" ble oppført med Pia Tjelta i hovedrollen i februar/mars 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:SDet syke barn Tate London.jpg |1907-versjonen av "Det syke barn" på Tate Modern er et av få oljemalerier av Munch som kan ses i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Det syke barn Tate London.jpg |1907-versjonen av "Det syke barn" på Tate Modern er et av få oljemalerier av Munch som befinner seg i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Midlertidig utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 88: Linje 92:
== Videre lesing ==
== Videre lesing ==


*Pollen, Geir: ''Hutchinsons Eftf.'' (roman), Gyldendal 1998. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009031004063}}, s. 114-146.
*Pollen, Geir: ''Hutchinsons Eftf.'' (roman), Gyldendal 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031004063}}, s. 114-146.


[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:England]]
[[Kategori:England]]
[[Kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:Storbritannia]]
{{F2}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27

Norway House i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, men er ikke lenger i norsk eie. Fasaden med St. Olav og riksvåpenet, samt enkelte norske kommunevåpen, er likevel bevart.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

London er hovedstad og største by i Storbritannia og England. Byen ligger på begge sider av elven Thames (Themsen) i Sørøst-England. Den har gjennom historien hatt mange bånd til Norge. Blant de tidligste er det felles båndet til St. Olav, som i middelalderen hadde tre kirker oppkalt etter seg i London.

Norge og London under 2. verdenskrig

Se også egen artikkel: Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London

Under okkupasjonen 1940–1945 hadde Regjeringen Nygaardsvold og kong Haakon VII sete i London (regjeringen i Kingston House ved Prince's Gate og kongen i nr. 10 Palace Green, begge ved Hyde Park). Byens navn ble derfor synonymt med konge og regjering, og man bruker ofte benevnelsen «London-regjeringa». Nortraship, rederiet som ble opprettet i 1940 for å disponere den norske handelsflåten, hadde gjennom hele krigen kontorer i Leadenhall Street i City i London.

Sendingene fra BBC var også den beste kilde til nyheter som ikke var styrt av okkupasjonsmakta, så det å «høre på London» ble et kjent begrep. Det var forbudt å lytte til BBCs sendinger, med strenge straffer dersom man ble tatt. BBCs sendinger brukte lyden av kirkeklokkene i kirken St. Mary-le-Bow som pausesignal, og disse klokkene ble derfor et symbol om håp for befolkningene i Norge og andre okkuperte land. I 1966 ga Norge et bronserelieff med motiv av St. Georg som bekjemper dragen, i gave til denne kirken. Det ble avduket av kong Olav.

I 1941 kjøpte den norske eksil-regjeringen i London to eksisterende hoteller sentralt i byen. De skulle begge brukes som sjømannshotell, med mulighet for overnatting også for andre besøkende nordmenn i byen. Det ene var County Hotel i nr. 8-11 Upper Woburn Place, sør for Euston jernbanetasjon, det andre var Shaftesbury Hotel (med kallenavnet "Skafteberget"), ved krysset Monmouth Street/Mercer Street nær Covent Garden. Begge hoteller ble solgt etter krigen (det siste, Shaftesbury, i 1948). County Hotel eksisterer ennå under samme navn, mens Shaftesbury Hotel i dag er Radisson Blu Edwardian Mercer Street Hotel (ingen lenger med noen norsk tilknytning). Side om side med County Hotel ligger Tavistock House, og her leide den norske eksil-regjeringen seg inn i deler av bygget for å etablere flere velferdstjenester for sjøfolk og andre nordmenn. Kombinasjonen County Hotel/Tavistock House utgjorde dermed et særlig viktig senter for både sjøfolk og andre nordmenn i London under krigen.

I tillegg til de to nevnte norskeide hotellene var blant andre det private South Kensington Hotel i Queen's Gate Terrace et kjent sted for besøkende nordmenn i London. Nordahl Grieg bodde der over en lengre periode mellom 1940 og 1943. Fra 1948 (etter salget av Shaftesbury Hotel) til 1972 var det Duchy Hotel i nr. 42-44 Lancaster Gate som var sete for det norske sjømannshotell og velferdssenter i London, drevet av Statens velferdskontor for handelsflåten.

1942-1943 ble det utdannet et norsk krigsskolekull på ca. 70 kadetter i London.

I 1978 ble det reist et minnesmerke i Hyde Park som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen, den såkalte Norwegian Stone. Ved Lambeth Bridge ble det i 2009 reist et minnesmerke over aksjoner mot tyskerne i de okkuperte land, der Tungtvannsaksjonen har fått sin egen plakett.

Norway House i Cockspur Street ved Trafalgar Square var lenge et samlingssted for nordmenn i London, fra mellomkrigstiden av. Fasaden med St. Olav og norske riks- og kommunevåpen er bevart, men huset er solgt, og benyttes blant annet som restaurant.

Etter krigen har det vært tradisjon at Oslo kommune gir et juletre som settes opp på Trafalgar Square i Londons sentrum som takk for britisk hjelp i krigsårene.

Sjømannskirken og norsk gravlund i London

Motiv fra den norske seksjonen av Greenwich Cemetery i sørøst-London.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

I sør-østre London ligger den norske sjømannskirken (St. Olavs kirke). Den første norske menigheten i London ble etablert i 1868 av Den Norske Sjømannsmisjon (som var grunnlagt i 1864), og den første sjømannskirken ble bygget 1871-1872 ved Surry Docks (Ebenezerkirken). Det var Sjømannsmisjonens grunnlegger, Johan Cordt Harmens Storjohann (1832-1914), som var den første sjømannspresten i London, i perioden 1868–1872. Grunnsteinen til dagens kirke ble lagt ned 24. juni 1926 av kronprins Olav, som også var til stede da kirken ble innviet 26. juni 1927. Det finnes også en eldre menighet, den dansk-norske menigheten, som ble grunnlagt rundt 1690. Etter 1814 gikk den over til å bli en dansk kirke, men mange nordmenn brukte den fram til sjømannsmenigheten ble grunnlagt.

Sør-øst i London finner vi dessuten Greenwich Cemetery, en gravlund som har et eget felt med norske graver. Det er snakk om ca. 30 graver fra krigens dager, men her finnes også graver som er eldre enn 1940, og fra etterkrigstiden.

Gate- og veinavn i London med norsk opphav

  • Norway Street, en vei i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London, nær Greenwich.
  • Norway Gate, en vei i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Oslo Square, en vei/plass i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Bergen Square, en vei/plass i Docklands-området ved Themsen i det sørøstre London.
  • Plassen foran sjømannskirken i London heter St. Olav's Square.
  • Nansen Road, en boliggate oppkalt etter Fridtjof Nansen, beliggende mellom Battersea og Clapham i sør-London.
  • Tooley Street, fra London Bridge/St Olaf House østover mot Bermondsey langs Themsen. Oppkalt etter St Olavs kirken som lå der St Olav House nå ligger. Navnet endret seg siden 1500-tallet: "St Olaves", "Synt Toulus", "Toulas", "Toolis", "Toolies".

Galleri

Kilder

Videre lesing