Lorens von Hadelen

Lorens von Hadelen

ogm

Moseng: Ukjent opphav, engasjert av Christian IV som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker i 1602, men kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve toll i Drammen.

Den 4. ferbuar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens.

Som lensherre hadde von Hadelen alle faste inntekter «fritt og kvitt», mens han i begynnelsen måtte føre regnskap over de uvisse inntektene, herunder de fire Semssagene ved Vestfossen. Fra og med 20. mars 1605 fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt. Kort etter ble imidlertid driften av bergverket på Eiker bortforpaktet til tyskeren Israel Doest.

Alt i 1607 sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og kongebrevene. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under Kalmarkrigen deltok han som feltherre fra 1611 til 1613 og ledet en flokk med bondesoldater.

Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for Herredagen, som ble avholdt på Eiker i desember 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Dommen ble avsagt den 18. desember 1613, og von Hadelen ble dømt til å betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.

I 1614 kjøpte Lorens von Hadelen gården Nedre Fiskum på Eiker og bosatte seg der. Her bygde han opp et staselig våningshus, som fortsatt utgjør kjernen i hovedbygningen på gården. Han eide også parter i en rekke andre gårder på Eiker, som Nordre Rud, Søndre Rud, Klunderud, Nordre Stablum, Korshorgen, en annen Horgen-gård, Skot, Kolberg, Muggerud, Øvre Fiskum, og de tre |Råen-gårdene. I tillegg til dette hadde han også gods i Sandsvær, på Hadeland og på Hedmarken.

Som eier av Fiskum gjenopptok han driften av de tre Fiskum-sagene, som i 1616 ble avdømt retten til å skjære for eksport. For dette måtte han betale en avgift på 20 riksdaler til den nye lensherren.

Den omfattende rettssaken mot Lorens von Hadelen avslører ham som en grisk og brutal mann, som verken respekterte lovene, domstolene eller kongelige påbud, og som personlig var med på å pryle og lemleste forsvarsløse bønder. Dommen i 1613 og avsettelsen som lensherre innebar at han mistet all ære og mesteparten av sitt gods.

Saken mot Lorens von Hadelen var en av flere som understreket behovet for et skarpere skille mellom den utøvende og den dømmende makt og som dermed bante veien for et mer profesjonalisert rettsvesen der sorenskriveren var en viktig embetsmann lokalt.

Kilder

• Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff