Lorens von Hadelen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. jan. 2010 kl. 16:29 av Bent (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Lorens von Hadelen

ogm

Forlenet med Eiker 4. ferbuar 1603. I begynnelsen hadde han alle faste inntekter «fritt og kvitt», mens han måtte føre regnskap over de uvisse inntektene. Fra og med 20.mars 1605 fikk han imidlertid også de uvisse inntektene kvitt og fritt.

Alt i 1607 sendte bøndene på Eiker en ansøkning til kongen der de beklaget seg over at Lorens påla dem mer pliktarbeid og skatt og skrev ut større bøter enn det han hadde anledning til etter loven og kongebrevene. Det ble nedsatt en kommisjon som skulle undersøke saken, men resultatene av dette er ikke kjent. Muligens fikk bøndene medhold i noen av anklagene, men i det store og hele har nok von Hadelen fortsatt hatt kongens tillit. Under Kalmarkrigen deltok han som feltherre og ledet en flokk med bondesoldater.

Allmuen på Eiker stevnet Lorentz inn for Herredagen, som ble avholdt på Eiker i 1613. Anklagen besto av 81 punkter, som omfattet ulike typer overgrep mot Eikerbøndene, men også underslag av inntekter som tilhørte kongen. Lensherren ble dømt på de fleste punkter. Han måtte betale hele 2.400 riksdaler i bøter og ble samtidig avsatt som lensherre.

I 1614 kjøpte Lorens von Hadelen gården Nedre Fiskum på Eiker og bosatte seg der. Her bygde han opp et staselig våningshus, som fortsatt utgjør kjernen i hovedbygningen på gården. Han eide også parter i en rekke andre gårder på Eiker, som Nordre Rud, Søndre Rud, Klunderud, Nordre Stablum, Korshorgen, en annen Horgen-gård, Skott, Kolberg, Muggerud, Øvre Fiskum, og de tre |Råen-gårdene. I tillegg til dette hadde han også gods i Sandsvær, på Hadeland og på Hedmarken.

Den omfattende rettssaken mot Lorens von Hadelen avslører ham som en grisk og brutal mann, som verken respekterte lovene eller kongelige påbud, og som personlig var med på å pryle og lemleste forsvarsløse bønder. Dommen i 1613 og avsettelsen som lensherre innebar at han mistet all ære og mesteparten av sitt gods.


Kilder

  • Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994) - side 87, 99ff, 104, 107, 113, 231, 233, 264 og 269ff