Lorentz Wittrup Schønheyder: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Lorentz Wittrup Schønheyder.jpg|Lorentz Wittrup Schønheyder.}} | ||
{{thumb|Aur prestegård, Akershus - Riksantikvaren-T032 01 0112.jpg|Schønheyder var bosatt på Aur prestegard.}} | |||
'''[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]''' (født 27. februar [[1807]], død 13. januar [[1890]]) var prest. Han var [[sokneprest i Aurskog]] i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet. | '''[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]''' (født 27. februar [[1807]], død 13. januar [[1890]]) var prest. Han var [[sokneprest i Aurskog]] i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet. | ||
== Ungdom == | == Ungdom == | ||
Schønheyder ble født i [[Haus]], og var sønn av sokneprest [[Carl Reinhold Schønheyder]] og [[Christiane Marie Wittrup]]. Farfaren var [[Nidaros bispedømme|biskop i Nidaros]] [[Johan Christian Schønheyder]]. Han vokste opp i [[Trondheim]] og [[Leksvik]], og var elev på [[Trondheim katedralskole|Trondhjems Katedralskole]]. Han ble teologisk student i [[Kristiania]] i 1825, og var ivrig med i [[Det Norske Studentersamfund]], der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på [[Torvslaget]] og festen i Studentersamfundet 17. mai. | Schønheyder ble født i [[Haus]], og var sønn av sokneprest [[Carl Reinhold Schønheyder]] og [[Christiane Marie Wittrup]]. Farfaren var [[Nidaros bispedømme|biskop i Nidaros]] [[Johan Christian Schønheyder (biskop)|Johan Christian Schønheyder]]. Han vokste opp i [[Trondheim]] og [[Leksvik]], og var elev på [[Trondheim katedralskole|Trondhjems Katedralskole]]. Han ble teologisk student i [[Kristiania]] i 1825, og var ivrig med i [[Det Norske Studentersamfund]], der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på [[Torvslaget]] og festen i Studentersamfundet 17. mai. | ||
== Karriere == | == Karriere == | ||
I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | ||
Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. | Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. Alt i alt var han svært avholdt i Aurskog prestegjeld. | ||
I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold | I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1961, side 179.</ref> | ||
I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, | I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, i 1885 var han bosatt i andre etasje i [[Stortingsgata]] 22. Etter pensjonen var han tilbake i sitt gamle prestegjeld for å være til stede ved innvielsen av nye [[Aurskog kirke]] og [[Blaker kirke]]. Schønheyder døde i Kristiania i 1890, men ble begravet i Aurskog. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann [[Fredrik Christian Otto Hegermann]] (1769-1841), bror av eidsvollsmannen [[Diderich Hegermann]]. Først ble han gift 5. august 1835 med [[Hanna Monrad Hegermann]] (1805-1838), | Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann [[Fredrik Christian Otto Hegermann]] (1769-1841), bror av eidsvollsmannen [[Diderich Hegermann]]. Først ble han gift 5. august 1835 med [[Hanna Monrad Hegermann]] (1805-1838), de fikk en sønn: | ||
# [[Otto Frederik Christian Schønheyder]], født 14. mai 1836, død 1887. Han var ingeniør med polyteknisk eksamen i Hannover i 1865, og var senere kontorsjef ved statsjernbaneanleggene i Kristiania. Han tegnet både [[Aurskog kirke]] og [[Blaker kirke]]. Gift 1873 med [[Thea Blehr]]. | |||
Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra [[Louise Hegermann]] (1807-1873), de fikk tre barn: | |||
# [[Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder]], født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871. | |||
# [[Ottilie Bolette Schønheyder]], født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med [[Gustav Adolf Emil Hartmann]], som var personell kapellan i Sørum. 1873-1877 ble han så [[kapellan]] hos svigerfaren i Aurskog, senere sokneprest i Alstahaug og Sigdal. | |||
# [[Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder]], født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med [[Marie Katinka Maurer]]. | |||
== Verk == | |||
* ''Godtkjøbs Læsebog for Almueskolen. 2: Bibelhistorie med lidt af Kirkens Historie for Begyndere''. Christiania: Malling, 1854. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009020900002}}. | |||
* ''Læsebog for Almueskolen. 3 : Himmellegemerne eller, Veiledning til at kjende de størreStjerner, Jordens og Maanens Bevægelse samt Aarsagerne til Aaret Afvexlinger''. Kristiania: Malling, 1858. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008102200034}}. | |||
* ''Lærebog at lægge til Grund for Undervisningen ved Forberedelse til Konfirmationen: indeholdende Luthers Katekisme tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger''. Christiania: Malling, 1859. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009020600115}}. | |||
* ''Kort Udvikling af Doktor Morten Luthers lille Katekisme: fremstillet i Spørgsmaal og Svar tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger''. Christiania: Malling, 1877. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061704027}}. | |||
* ''Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg''. Kristiania: Malling, 1881. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008091800004}}. | |||
* ''Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser''. Christiania: Malling, 1883. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014042208107}}. | |||
* ''Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg''. Kristiania: Malling, 1885. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061308015}}. | |||
* ''Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser''. Kristiania: Malling, 1887. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604025}}. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lorentz_Wittrup_Sch%C3%B8nheyder Lorentz Wittrup Schønheyder] på [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside WikiStrinda]. | * [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lorentz_Wittrup_Sch%C3%B8nheyder Lorentz Wittrup Schønheyder] på [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside WikiStrinda]. | ||
* ''Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988''. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. {{ | * ''Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988''. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013008180}}. | ||
* {{Urskogs Beskrivelse}}. | |||
* {{Lillevold 1961}}. | * {{Lillevold 1961}}. | ||
* {{Lillevold 1968}}. | * {{Lillevold 1968}}. | ||
* Minneord over Lorentz Wittrup Schønheyder fra ''[[Skilling-Magazin]]'' 22. mars 1890, gjengitt i [http://sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/2007-6-art6_2007.pdf ''Sørum-Speilet'' 6/2007]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01038015002586|Lorents W. Schonheyder|1865|Aurskog prestegjeld}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01053257040832|Lorentz W. Schønheyder|1885|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01053257040832|Lorentz Wittrup Schønheyder}}. | |||
{{Startboks}} | |||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Simon Olaus Wolff]]| | |||
Hva=[[Sokneprest i Aurskog]]| | |||
Startår=[[1840]]| | |||
Sluttår=[[1878]]| | |||
Etterfølger=[[Jørgen Julius Schydtz]]}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Schønheyder, Lorentz Wittrup}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Osterøy kommune]] | [[Kategori:Osterøy kommune]] | ||
Linje 37: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Aurskog]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1807]] | [[Kategori:Fødsler i 1807]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1890]] | [[Kategori:Dødsfall i 1890]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Lorentz Wittrup Schønheyder (født 27. februar 1807, død 13. januar 1890) var prest. Han var sokneprest i Aurskog i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.
Ungdom
Schønheyder ble født i Haus, og var sønn av sokneprest Carl Reinhold Schønheyder og Christiane Marie Wittrup. Farfaren var biskop i Nidaros Johan Christian Schønheyder. Han vokste opp i Trondheim og Leksvik, og var elev på Trondhjems Katedralskole. Han ble teologisk student i Kristiania i 1825, og var ivrig med i Det Norske Studentersamfund, der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på Torvslaget og festen i Studentersamfundet 17. mai.
Karriere
I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten Niels Stockfleth Schultz ved Vår Frue kirke i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han Hospitalspresteembetet ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest Bendix Støren, før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i Aurskog prestegjeld. Dette embetet hadde han hele 38 år.
Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.[1] Han var også formann i skolekommisjonen i Aurskog kommune, og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i Aurskog og Blaker. Alt i alt var han svært avholdt i Aurskog prestegjeld.
I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann Anders Haneborg, en ære som var få forunt.[2]
I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, i 1885 var han bosatt i andre etasje i Stortingsgata 22. Etter pensjonen var han tilbake i sitt gamle prestegjeld for å være til stede ved innvielsen av nye Aurskog kirke og Blaker kirke. Schønheyder døde i Kristiania i 1890, men ble begravet i Aurskog.
Familie
Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann Fredrik Christian Otto Hegermann (1769-1841), bror av eidsvollsmannen Diderich Hegermann. Først ble han gift 5. august 1835 med Hanna Monrad Hegermann (1805-1838), de fikk en sønn:
- Otto Frederik Christian Schønheyder, født 14. mai 1836, død 1887. Han var ingeniør med polyteknisk eksamen i Hannover i 1865, og var senere kontorsjef ved statsjernbaneanleggene i Kristiania. Han tegnet både Aurskog kirke og Blaker kirke. Gift 1873 med Thea Blehr.
Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra Louise Hegermann (1807-1873), de fikk tre barn:
- Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder, født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871.
- Ottilie Bolette Schønheyder, født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med Gustav Adolf Emil Hartmann, som var personell kapellan i Sørum. 1873-1877 ble han så kapellan hos svigerfaren i Aurskog, senere sokneprest i Alstahaug og Sigdal.
- Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder, født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med Marie Katinka Maurer.
Verk
- Godtkjøbs Læsebog for Almueskolen. 2: Bibelhistorie med lidt af Kirkens Historie for Begyndere. Christiania: Malling, 1854. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Læsebog for Almueskolen. 3 : Himmellegemerne eller, Veiledning til at kjende de størreStjerner, Jordens og Maanens Bevægelse samt Aarsagerne til Aaret Afvexlinger. Kristiania: Malling, 1858. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lærebog at lægge til Grund for Undervisningen ved Forberedelse til Konfirmationen: indeholdende Luthers Katekisme tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger. Christiania: Malling, 1859. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kort Udvikling af Doktor Morten Luthers lille Katekisme: fremstillet i Spørgsmaal og Svar tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger. Christiania: Malling, 1877. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg. Kristiania: Malling, 1881. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser. Christiania: Malling, 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg. Kristiania: Malling, 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser. Kristiania: Malling, 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Fotnoter
Litteratur
- Lorentz Wittrup Schønheyder på WikiStrinda.
- Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minneord over Lorentz Wittrup Schønheyder fra Skilling-Magazin 22. mars 1890, gjengitt i Sørum-Speilet 6/2007.
Eksterne lenker
- Lorents W. Schonheyder i folketelling 1865 for Aurskog prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Lorentz W. Schønheyder i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Lorentz Wittrup Schønheyder i Historisk befolkningsregister.
Forgjenger: Simon Olaus Wolff |
Sokneprest i Aurskog |
Etterfølger: Jørgen Julius Schydtz |