Lorentz Wittrup Schønheyder: Forskjell mellom sideversjoner
(def.sort) |
(litt om barna) |
||
Linje 16: | Linje 16: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann [[Fredrik Christian Otto Hegermann]] (1769-1841), bror av eidsvollsmannen [[Diderich Hegermann]]. Først ble han gift 5. august 1835 med [[Hanna Monrad Hegermann]] (1805-1838), | Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann [[Fredrik Christian Otto Hegermann]] (1769-1841), bror av eidsvollsmannen [[Diderich Hegermann]]. Først ble han gift 5. august 1835 med [[Hanna Monrad Hegermann]] (1805-1838), de fikk en sønn: | ||
# [[Otto Frederik Christian Schønheyder]], født 14. mai 1836, død 1887. Han var ingeniør med polyteknisk eksamen i Hannover i 1865, og var senere kontorsjef ved statsjernbaneanleggene i Kristiania. Han tegnet både [[Aurskog kirke]] og [[Blaker kirke]]. Gift 1873 med [[Thea Blehr]]. | |||
Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra [[Louise Hegermann]] (1807-1873), de fikk tre barn: | |||
# [[Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder]], født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871. | |||
# [[Ottilie Bolette Schønheyder]], født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med [[Gustav Adolf Emil Hartmann]], som var prest i Alstahaug i Nordland. 1873-1877 ble han så [[kapellan]] hos svigerfaren i Aurskog. | |||
# [[Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder]], født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med [[Marie Katinka Maurer]]. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
Linje 26: | Linje 30: | ||
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lorentz_Wittrup_Sch%C3%B8nheyder Lorentz Wittrup Schønheyder] på [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside WikiStrinda]. | * [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lorentz_Wittrup_Sch%C3%B8nheyder Lorentz Wittrup Schønheyder] på [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Forside WikiStrinda]. | ||
* ''Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988''. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013013008180}}. | * ''Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988''. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013013008180}}. | ||
* {{Urskogs Beskrivelse}}. | |||
* {{Lillevold 1961}}. | * {{Lillevold 1961}}. | ||
* {{Lillevold 1968}}. | * {{Lillevold 1968}}. |
Sideversjonen fra 18. jan. 2015 kl. 17:33
Lorentz Wittrup Schønheyder (født 27. februar 1807, død 13. januar 1890) var prest. Han var sokneprest i Aurskog i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.
Ungdom
Schønheyder ble født i Haus, og var sønn av sokneprest Carl Reinhold Schønheyder og Christiane Marie Wittrup. Farfaren var biskop i Nidaros Johan Christian Schønheyder. Han vokste opp i Trondheim og Leksvik, og var elev på Trondhjems Katedralskole. Han ble teologisk student i Kristiania i 1825, og var ivrig med i Det Norske Studentersamfund, der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på Torvslaget og festen i Studentersamfundet 17. mai.
Karriere
I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten Niels Stockfleth Schultz ved Vår Frue kirke i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han Hospitalspresteembetet ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest Bendix Støren, før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i Aurskog prestegjeld. Dette embetet hadde han hele 38 år.
Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.[1] Han var også formann i skolekommisjonen i Aurskog kommune, og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i Aurskog og Blaker.
I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann Anders Haneborg, en ære som var få forunt.[2]
I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, der han døde i 1890. I 1885 var han bosatt i andre etasje i Stortingsgata 22.
Familie
Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann Fredrik Christian Otto Hegermann (1769-1841), bror av eidsvollsmannen Diderich Hegermann. Først ble han gift 5. august 1835 med Hanna Monrad Hegermann (1805-1838), de fikk en sønn:
- Otto Frederik Christian Schønheyder, født 14. mai 1836, død 1887. Han var ingeniør med polyteknisk eksamen i Hannover i 1865, og var senere kontorsjef ved statsjernbaneanleggene i Kristiania. Han tegnet både Aurskog kirke og Blaker kirke. Gift 1873 med Thea Blehr.
Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra Louise Hegermann (1807-1873), de fikk tre barn:
- Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder, født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871.
- Ottilie Bolette Schønheyder, født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med Gustav Adolf Emil Hartmann, som var prest i Alstahaug i Nordland. 1873-1877 ble han så kapellan hos svigerfaren i Aurskog.
- Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder, født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med Marie Katinka Maurer.
Fotnoter
Litteratur
- Lorentz Wittrup Schønheyder på WikiStrinda.
- Haugtun skole i Blaker 50 år: 1938-1988. Foreldrerådet ved Haugtun skole, 1988. Mal:Bokhylla.
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.