276 667
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Unge år== | ==Unge år== | ||
Han var sønn av oberstløytnant [[ | Han var sønn av oberstløytnant [[Christian Nielsen Holberg]] (omkr. 1620–1686) og [[Karen Pedersdatter Lem]] (1647–1695). Faren var trolig bondesønn fra [[Trøndelag]], og var i krigstjeneste for Venezia og Malta i flere år før han i 1650-åra kom tilbake til Norge for å delta i krigen mot svenskene, [[Bjelkefeiden]]. Han deltok blant annet ved [[beleiringen av Halden 1660]]. Han ble forfremma til overstløytnant i 1667, og gifta seg samme år med Karen Lem, som var datter av soknepresten i [[Fana prestegjeld|Fana]] og datterdatter til biskop [[Ludvig Munthe (1593-1649)|Ludvig Munthe]]. | ||
Rundt 1680 kjøpte | Rundt 1680 kjøpte Christian Holberg et hus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] og noen jordstykker utafor byen. Han døde i 1686, og Karen satt da med tre små gutter og tre litt eldre jenter. Minstemann Ludvig var bare femten måneder gammel da faren døde. Samme år mista familien hus og innbo i [[bybrannen i Bergen 1686|bybrannen]]. Ved å selge branntomta klarte enka å få tak over hodet, og hun klarte å beholde jordstykkene. | ||
Det ser ut til at Ludvig ble først sendt på tysk skole i Bergen. I 1694 ble han så skrevet inn ved [[Bergen katedralskole|latinskolen]]. Året etter døde mora i en epidemi, og søskenflokken ble splitta opp. Ludvig ble sendt til [[Fron]] i [[ | Det ser ut til at Ludvig ble først sendt på tysk skole i Bergen. I 1694 ble han så skrevet inn ved [[Bergen katedralskole|latinskolen]]. Året etter døde mora i en epidemi, og søskenflokken ble splitta opp. Ludvig ble sendt til [[Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], til sokneprest [[Otto Munthe]] som var moras fetter. Der var han et par år, før han kom tilbake til Bergen og bodde hos onkelen [[Peder Lem]] ved [[Domkirkeplassen (Bergen)|Domkirkeplassen]]. | ||
Etter å ha kommet tilbake til Bergen kunne han fortsette på latinskolen, som den gang ble leda av [[Søren Lintrup]]. Retorikk og lesing av gamle klassikere var en sentral del av pensum, og senere skulle kjennskapen til dette komme tydelig fram i hans forfatterskap. I 1702 var det igjen [[bybrannen i Bergen 1702|bybrann]] i Bergen, og denne gangen ble både latinskolen og Peder Lems hus flammenes rov. Det kan for øvrig nevnes at også forfatteren [[Dorothe Engelbretsdotter]] ble hjemløs i denne brannen, og at hun og Ludvig Holberg etterpå ble naboer en tid. | Etter å ha kommet tilbake til Bergen kunne han fortsette på latinskolen, som den gang ble leda av [[Søren Lintrup]]. Retorikk og lesing av gamle klassikere var en sentral del av pensum, og senere skulle kjennskapen til dette komme tydelig fram i hans forfatterskap. I 1702 var det igjen [[bybrannen i Bergen 1702|bybrann]] i Bergen, og denne gangen ble både latinskolen og Peder Lems hus flammenes rov. Det kan for øvrig nevnes at også forfatteren [[Dorothe Engelbretsdotter]] ble hjemløs i denne brannen, og at hun og Ludvig Holberg etterpå ble naboer en tid. | ||
==Studier== | ==Studier== | ||
{{Thumb|Ludvig Holberg minnesmerke Bergen 2015.jpg|Minnesmerke over Ludvig Holberg på Vågsallmenningen i Bergen, utført av Johan Börjeson og Hans J. Johannesen (1884).|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Fordi skolen brant ble mange elever dimittert tidlig, og Holberg dro et år tidligere enn planlagt til København for å ta studenteksamen. Han fikk der Poul Vinding som veileder. Høsten 1702 ble så Peder Lem sjuk og døde. Hans dødsfall sammenfalt med at Ludvig Holberg ble myndig, og han mottok derfor oppgjør fra dødsboet. Etter å ha tatt studenteksamen reiste han tilbake til Norge, der han fikk stilling som huslærer hos sokneprest [[Christen Weinwich]] på [[Voss]]. Dette trivdes han dårlig med, men han fikk anledning til å forberede seg på studier. | Fordi skolen brant ble mange elever dimittert tidlig, og Holberg dro et år tidligere enn planlagt til København for å ta studenteksamen. Han fikk der Poul Vinding som veileder. Høsten 1702 ble så Peder Lem sjuk og døde. Hans dødsfall sammenfalt med at Ludvig Holberg ble myndig, og han mottok derfor oppgjør fra dødsboet. Etter å ha tatt studenteksamen reiste han tilbake til Norge, der han fikk stilling som huslærer hos sokneprest [[Christen Weinwich]] på [[Voss]]. Dette trivdes han dårlig med, men han fikk anledning til å forberede seg på studier. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
I Roma ble han kjent med ''commedia dell'arte'', som senere skulle inspirere hans egne komedier. I Paris kom han over Pierre Bayles ''Dictionnaire'', utgitt 1695–1697, der forfatteren markerer et skille mellom teologi og filosofi, og presenterer stoffet slik at leseren sjøl må ta stilling til det. Trolig studerte ikke Holberg dette grundig før på et senere tidspunkt, men man finner etter hvert spor av Bayles tenkemåte i Holberg moralfilosofi. | I Roma ble han kjent med ''commedia dell'arte'', som senere skulle inspirere hans egne komedier. I Paris kom han over Pierre Bayles ''Dictionnaire'', utgitt 1695–1697, der forfatteren markerer et skille mellom teologi og filosofi, og presenterer stoffet slik at leseren sjøl må ta stilling til det. Trolig studerte ikke Holberg dette grundig før på et senere tidspunkt, men man finner etter hvert spor av Bayles tenkemåte i Holberg moralfilosofi. | ||
Sommeren 1716 var han tilbake i København, og måtte leve på stipend og støtte inntil det halvannet år senere ble et ledig professorat. Han fikk et professorat i metafysikk. Vi vet ingenting om hvordan han gjorde det i stillinga, men det er all grunn til å tro at det var noe han trivdes dårlig med. Professorater ble tildelt etter ansiennitet, og lønna kom i form av at det fulgte med eiendommer som ga avkastning. Holberg måtte derfor vente til han hadde litt fartstid før han kunne få noe som var mer i hans interesse. | Sommeren 1716 var han tilbake i København, og måtte leve på stipend og støtte inntil det halvannet år senere ble et ledig professorat. Han fikk et professorat i metafysikk. Vi vet ingenting om hvordan han gjorde det i stillinga, men det er all grunn til å tro at det var noe han trivdes dårlig med. Professorater ble tildelt etter ansiennitet, og lønna kom i form av at det fulgte med eiendommer som ga avkastning. Holberg måtte derfor vente til han hadde litt fartstid før han kunne få noe som var mer i hans interesse. | ||
==Dikteren== | ==Dikteren== | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
==Tilbake til akademia== | ==Tilbake til akademia== | ||
{{thumb|Holbergs Danmarkshistorie 3.jpg|Tittelbladet fra bind III av ''Dannemarks Riges Historie'', utgitt 1735.}} | |||
{{thumb|Fiolstræde 8 København Holberg.JPG|Minnetavle, Fiolstræde 8 i København, nær Københavns Universitet. På denne adressen hadde Ludvig Holberg sin embetsbolig som professor fra 1740 til sin død. |Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
Holberg gikk tilbake til historiefaget mot slutten av 1720-åra. Han ga ut ''Dannemarks og Norges Beskrivelse'' i 1729. Den første halvdelen av boka er en bred kulturhistorisk framstilling av dobbeltmonarkiet, der han støtter seg på nyere forskning. Men den andre halvdelen er helt annerledes; der har han satt inn manuskriptet fra 1713. | Holberg gikk tilbake til historiefaget mot slutten av 1720-åra. Han ga ut ''Dannemarks og Norges Beskrivelse'' i 1729. Den første halvdelen av boka er en bred kulturhistorisk framstilling av dobbeltmonarkiet, der han støtter seg på nyere forskning. Men den andre halvdelen er helt annerledes; der har han satt inn manuskriptet fra 1713. | ||
''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs | ''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs hovedverk innen historie, og her gjennomfører han sin plan på en bedre måte. Det første bindet dekker tida fram til 1588, mens andre bind dekker perioden 1588–1670. Andre bind er stort sett basert på hans egen forskning, for her hadde han lite annet å støtte seg på. Han viser gode evner til syntese, disponerte stoffet godt og språket er i en lett, kåserende stil som ble godt mottatt. | ||
I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved Københavns universtitet, og i 1737 ble han kvestor, det vil si forretningsfører. Det vervet hadde han helt til 1751. | I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved Københavns universtitet, og i 1737 ble han kvestor, det vil si forretningsfører. Det vervet hadde han helt til 1751. | ||
| Linje 74: | Linje 75: | ||
I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | ||
Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. | Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. Han ble i 1747 opphøyet i friherre standen og hans gods Brorup og flere andre gårder på Sjælland ble samlet i et baroni og han ble baron. | ||
I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. Alt sitt gods skjenket han til Sorø ridderlige skole, foruten 12 000 rdl. a parte og 16 000 rdl. til skikkelige jomfruers utstyr. | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Holbergs gate A-70091 Ua 0001 021.jpg|Motiv fra Holbergs gate i Oslo.|K. Johansen / Oslo byarkiv}} | {{thumb|Holbergs gate A-70091 Ua 0001 021.jpg|Motiv fra Holbergs gate i Oslo.|K. Johansen / Oslo byarkiv}} | ||
De siste somrene av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommeren 1753 blei han sjuk og sengeliggende. Han døde natt til 28. januar 1754, og blei bisatt i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider samme år blei liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkirka. 28. desember var det sørgehøytid på akademiet i Sorø. | |||
Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etter hvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. Blant annet ble han sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] framheva som et ideal av [[Aasmund Olavsson Vinje]]. | |||
I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier. | |||
== Holberg og slavehandelen == | |||
I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes. | |||
I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene».<ref>Myklebust 1977: 42.</ref> Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok. | |||
Det | Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i en periode omkring 1730–1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 eller 36 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente bare lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784 | |||
* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}} | {{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1684]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1754]] | [[Kategori:Dødsfall i 1754]] | ||
{{bm}} | |||