Skribenter
95 703
redigeringer
→Folkemusikksamler: mer
(→Folkemusikksamler: mer) |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Folkemusikksamler == | == Folkemusikksamler == | ||
{{thumb|Bygdøy kapell foto.jpg|Lindeman skrev en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell i 1876. Kapellet brant i 1958, og ble i 1968 erstattet av dagens [[Bygdøy kirke]].|[[Esther Langberg]]/[[bokhylla.no]]}} | {{thumb|Bygdøy kapell foto.jpg|Lindeman skrev en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell i 1876. Kapellet brant i 1958, og ble i 1968 erstattet av dagens [[Bygdøy kirke]].|[[Esther Langberg]]/[[bokhylla.no]]}} | ||
I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme år den første reisen, som var til [[Valdres]]. Han samlet her 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. Senere gjorde han ytterligere to innsamlingsreiser, henholdsvis i [[1851]] og [[1864]]. Den første til [[Telemark]], [[Hardanger]], [[Bergen]] og [[Hallingdal]], og den siste til [[Gudbrandsdalen]]. I [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]]. Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng. | I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme år den første reisen, som var til [[Valdres]]. Han samlet her 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. I sin beretning etter reisen skriver han at hoovedmotivet for ham var å samle inn og synliggjøre «foragtede og miskjendte Psalmetoner» som var blitt fordrevet da man gjennom «misforstaaet Reformationslyst» hadde søkt å påtvinge menighetene nye melodier i stedet for å la folk få synge de toner som var «indsugede ved Modermelken». Han mente imidlertid at den folkelige sangstilen, som han kalte hadde en «uren Intonation, med Gane- og Næse-lyd») var uheldig og uriktig og medførte en nedvurdering og ringeakt som da også rammet det musikalske materialethadde avfødt en del av ringeakten for selve materialet. | ||
Senere gjorde han ytterligere to innsamlingsreiser, henholdsvis i [[1851]] og [[1864]]. Den første til [[Telemark]], [[Hardanger]], [[Bergen]] og [[Hallingdal]], og den siste til [[Gudbrandsdalen]]. I [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]]. Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng. | |||
Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. | Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. | ||