Ludvig Stoud Platou: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821.
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821.


Paralelt med stillingene ii embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen. Han var 1. representant for Akershus amt på Stortinget 1824, og som formann i kirkekomiteen deltok han i utformingen av universitetets fundas. Men kritikken mot hans dobbeltstilling svekket ham både fysisk og psykisk. 1833 døde han, 55 år gammel.
Paralelt med stillingene i embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen.


Platou representerte [[Akershus amt]] på [[Stortinget]] i [[1824]]. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets formelle og økonomiske fundament, som ledet opp til den første universitetslov av 28. juli 1824 med navnet «Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania».
Platou representerte [[Akershus amt]] på [[Stortinget]] i [[1824]]. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets formelle og økonomiske fundament, som ledet opp til den første universitetslov av 28. juli 1824 med navnet «Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania».


Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1812 og den svenske [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1817 og til kommandør av den svenske [[Vasaorden]] i 1832.
Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1812 og den svenske [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1817 og til kommandør av den svenske [[Vasaorden]] i 1832.
Men han mottok mye kritikk mot hans dobbeltstilling, og dette svekket ham både fysisk og psykisk, og han døde i 1833, 55 år gammel.


[[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857.
[[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857.
Skribenter
95 756

redigeringer