Lyder Sagens gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Oslo, Lyder Sagens gate-4.jpg|Lyder Sagens gate sett sørover.|Roy Olsen|2007}} | {{thumb|Oslo, Lyder Sagens gate-4.jpg|Lyder Sagens gate sett sørover.|Roy Olsen|2007}} | ||
{{thumb|Oslo, Lyder Sagens gate-1.jpg|Lyder Sagens gate sett vestover fra Pilestredet ved gatas ende.|Roy Olsen|2007}} | {{thumb|Oslo, Lyder Sagens gate-1.jpg|Lyder Sagens gate sett vestover fra Pilestredet ved gatas ende.|Roy Olsen|2007}} | ||
{{thumb|Lyder Sagens gate Oslo 2013.jpg |Motiv fra Lyder Sagens gate | {{thumb|Lyder Sagens gate Oslo 2013.jpg |Motiv fra Lyder Sagens gate. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Lyder Sagens gate (Oslo)|Lyder Sagens gate]]''' på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Fagerborggata]] til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] ved [[Sophus Bugges plass]]. Den krysser [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] og [[Fastings gate (Oslo)|Fastings gate]]. | '''[[Lyder Sagens gate (Oslo)|Lyder Sagens gate]]''' på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Fagerborggata]] til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] ved [[Sophus Bugges plass]]. Den krysser [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] og [[Fastings gate (Oslo)|Fastings gate]]. | ||
Gata fikk navn i 1877 etter læreren og forfatteren [[Lyder Sagen]] (1777–1850). | Gata fikk navn i 1877 etter læreren og forfatteren [[Lyder Sagen]] (1777–1850). | ||
Linje 106: | Linje 106: | ||
|1908 | |1908 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Murvilla fra 1908 oppført for ingeniør Alferd J. Bryn (1862–1937), grunnlegger av Bryns Patentkontor, arkitekt F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn. Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem i 1938. Fra 1968 «Stensløkka ressurssenter» (SRS), som | |Murvilla fra 1908 oppført for ingeniør Alferd J. Bryn (1862–1937), grunnlegger av Bryns Patentkontor, arkitekt F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn. Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem i 1938. Fra 1968 «Stensløkka ressurssenter» (SRS), som er en etterbehandling-/oppfølgingsinstitusjon for rusmiddelavhengige. | ||
|[[Fil:Oslo, Lyder Sagens gate 20.jpg|180px]] | |[[Fil:Oslo, Lyder Sagens gate 20.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 163: | Linje 163: | ||
|[[Fil:Oslo, Lyder Sagens gate 31.jpg|180px]] | |[[Fil:Oslo, Lyder Sagens gate 31.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
| | |34A–E | ||
|1935 | |1935 | ||
|Boligblokk | |Boligblokk |
Nåværende revisjon fra 12. mai 2022 kl. 16:04
Lyder Sagens gate på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo går fra Fagerborggata til Pilestredet ved Sophus Bugges plass. Den krysser Wolffs gate og Fastings gate.
Gata fikk navn i 1877 etter læreren og forfatteren Lyder Sagen (1777–1850).
Dette er en boliggate med hager og trær, der de fleste husene er oppført 1880–1900, med flere trevillaer i sveitserstil, og i pusset og upusset tegl.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 | Villa | Sveitservilla hvor Barratt Dues musikkinstitutt holder til. Moderne tilbygg og inngangsparti ved arkitekt Kjell Utheim bygget i 1997. | ||
4 | Villa | 2-etasjes murvilla. | ||
5A/B | Boligblokk | 3-etasjes blokk med 18 boenheter. | ||
6 | 1959 | Villa | Teglsteinsvilla oppført i 1959 for industridesigneren Tias Eckhoff, arkitekter Bengt Espen og Knut Knutsen. Tildelt Sundts premie 1959. | |
7 | 3-etasjes gård med 15 boenheter, «Misjonshjemmet». Formålet til bygget var opprinnelig å gi bosted til hjemvendte misjonærer. I desember 2019 solgte Det Norske Misjonsselskap (NMS) bygget for 77,5 millioner kr til eiendomsselskapet Røa-Invest AS. | |||
10 | Her bodde Sigrid Undset som barn 1886–1890. Rundt 1900 bodde skuespilleren Agnes Mowinckel her. | |||
11 | ||||
12/14 | 3-etasjers dobbeltvilla. Nr. 12 har 6 boligseksjoner. Nr. 14 har 3 boligseksjoner. | |||
15 | ||||
16 | ||||
17 | ||||
18 | Villa | Murvilla med 3 boligseksjoner. | ||
18B | Villa | Stor trevilla som var eid av skipsreder Christian P. Staubo (1862–1951) i rederiene John P. Pedersen & Søn og Helmer Staubo & Co. Villaen ble rekvirert av tyskerne i 1943. | ||
19A | Villa. | 2½-etasjes trevilla i sveitserstil. Uthus omgjort til bolig har nr. 19 B. | ||
20 | 1908 | Villa | Murvilla fra 1908 oppført for ingeniør Alferd J. Bryn (1862–1937), grunnlegger av Bryns Patentkontor, arkitekt F. Frølich-Ellingsen i samarbeid med Bryn. Etter Bryns død ble huset ombygd til pleiehjem i 1938. Fra 1968 «Stensløkka ressurssenter» (SRS), som er en etterbehandling-/oppfølgingsinstitusjon for rusmiddelavhengige. | |
22 | 1902 | Villa / skole | Bygningen oppført i nybarokk/jugend som villa med to store leiligheter i hver etasje. Arkitekt Karl Høie. Bjørknes privatskole hadde tilhold her i 40 år fra 1959. Tatt i bruk som bolig igjen i 2002. | |
23 | Villa | 2½-etasjes trevilla i sveitserstil. | ||
25 | Villa | 2½-etasjes trevilla i sveitserstil. | ||
26 | 1982 | Gård i teglstein med 11 boligseksjoner. Tidligere sveitservilla revet. | ||
27 | 1928 | Villa | Murvilla på 320 m². | |
28 | 1911 | Boligblokk | Boligblokk med mansardtak bygd 1911, som sammen med nr. 30 og Fagerborggata 23 og 25 utgjør en homogen husgruppe rundt en liten plass. Arkitekt Kristen Rivertz. | |
29 | 1929 | Villa | Enkel murvilla med hagebypreg, arkitekt Sverre Hurum. | |
30 | 1911 | Boligblokk | Boligblokk med mansardtak bygd 1911, som sammen med nr. 28 og Fagerborggata 23 og 25 utgjør en homogen husgruppe rundt en liten plass. Arkitekt Kristen Rivertz. | |
31 | Villa | 2-etasjes villa i sveitserstil. | ||
34A–E | 1935 | Boligblokk | 3-etasjes funkisblokk i tegl med 24 eierseksjoner. Arkitekt Sverre Hurum. Huset hadde tidligere adresse Fagerborggata 27. |
Galleri
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kartverket: Norgeskart
- Diverse avisartikler
- Wikipedia