Lyngen Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lyngen Samvirkelag]]''', [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms fylke|Midt-Troms]], ble stiftet høsten [[1945]], etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18&nbsp;200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680&nbsp;000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>

I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start.

== Butikk på Lyngseidet ==

[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse.

Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom [[Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendom]] på [[Kvesmenes]]. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den [[27. april]] 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. [[6. mai]] 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31&nbsp;500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at [[Lyngen folkeboksamling]] hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar?

== Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast ==

På styremøte [[11. mai]] 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S [[Vestlandske Petroleumskompani]] A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot [[Samvirkelag]]et, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet [[4. januar]] 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i [[Samvirkebanken]] på kr 15&nbsp;000.

Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]] (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på [[Finnsnes]] i [[1950]]. Og da rekefiskarlaget søkte om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.  

== Fusjon ==