Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)

Lysåsmoen
To av husmannsplassene på Lysåsmoen på kart fra 1884.Andre plasser i nærområdet er også markert. Mellomtjennet er på kartet navngitt som n (nordre) Svin Tj. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn:	Lysåsmoplassen
Først nevnt:	1865
Utskilt:	Nei
Sokn:	Brandval
Fylke:	Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Bnr:	u. 130
Type:	Tidligere husmannsplass

Lysåsmoen hadde tre tidligere husmannsplasser under garden Steinsbøl på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassene tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets.

Plassene lå rundt 100 m rett øst for nordenden av Mellomtjennet, og den første ble ryddet på 1860-tallet. En tid var det samtidig tre husmenn her, og på kart fra 1880-tallet er to av plassene inntegnet. To de plassene er også markert på kart fra 1918, se under Bjørnmoen.

Plass 1, først nedlagt

Anders (Andreas) Andersen, 33 år, er en av tre husmenn med jord på plassen ved tellingen 1865. Han er gift med Eli Olsdatter 31 år, begge fra Vinger, og de har barna Anders 10 år, Andreas 6 år og Ole 3 år. Det opplyses i tellingen at barna er døpt i Brandval, men da yngstesønnen Ole var døpt i juni 1963, skjedde det i Vinger kirke, og familien bodde da på Gjemseløkken i Vinger. Dermed kom de hit like før 1865.

I 1865 sådde plassen 1/2 tønne havre og satte 1/2 tn. poteter. Ingen husdyr. De bodde her fram til 1875 og fikk Karelius i 1869, Anette i 1872 og Emma i 1874. Året etter flytter familien og rydder plassen Bjørnmoen litt lenger nord og bosetter seg der. Senere omtaler kildene ikke denne plassen mer.

Plass 2, nedlagt før 1891

Peder Danielsen er også husmann med jord på Lysåsmoplassen ved tellingen 1865. Han var født 1820 på Tollerud, og gift i 1841 med Karen Paulsdatter, 47 år fra Mellem under Hokkåsen. Begge var da i tjeneste på Skaare. Samme år fikk de sønnen Arne som innerster på Skaare. De bodde på plassen sammen med fem barn: Arne 25 år, Randine 15 år, Andrine 12 år, Olea 9 år og Peder 5 år.

I 1865 fødde plassen 4 kuer og 1 sau, og sådde samtidig 3/16 tønne bygg, 1/2 havre og satte 1/2 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 1 ku og 2 sauer og sådde 1/16 tønne bygg, 1 havre og satte 6/8 tn. poteter.

Peder er husmann på plassen også i 1875. Han er nå enkemann og bor sammen med enke Anne Amundsdatter, født 1836 som er husholderske. Hun har datteren Olea Arnesdatter, født 1869, og sammen med Peder har hun fått sønnen Karelius dette året. Datteren Andrine er da i tjeneste som budeie på Nedre Røisi i Eidsvoll.

Ruiner av huset på den søndre plassen (plass 3). Foto: Johan Seglsten (2024).

Peder og Anne gifter seg våren 1876. Anne døde på Lysåsmoen i 1887, og ved tellingen 1891 bor enkemann er Peder hos sønnen Arne på naboplassen Sagmoen. Sønnen Karelius Pedersen er dette året i tjeneste på Steinsbøl. Dette er den midtre Lysåsmo-plassen. Det finnes ikke ruiner, men plassen kan lokaliseres som en lysning i skogen like øst for en sti, og er avmerket på kart fra 1918, se under plassen Bjørnmoen.

Plass 3, nedlagt etter 1891

Kristian Nilsen, 51 år, er den tredje på plassen i 1865. Han benevnes selveier og snekker, og er født i Vinger. Kona Maren Syversdatter er 41 år og fra Benterud, og de har datteren Olea på 12 år boende hos seg. I 1875 har de i tillegg et legdslem fra Sør-Odal.

I 1865 fødde plassen 1 ku og 2 sauer, og sådde samtidig 3/16 tønne bygg, 1 havre og satte 1 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 1 ku, 2 sauer og 1 gris, og sådde 1/4 tønne bygg, 1/8 tn- blandkorn, 6/8 tn. havre og satte 1 tn. poteter.

Kristian og Maren er her også ved tellingen 1891 og sammen med datteren Olea. Dette året har de ansvar for en jente på 10 fra Brandval og en gutt fra Vinger som de forsørger for fattigvesenets regning. Gutten oppgis å være 4 år, men alderen skal nok være 14, og forklaringen finner vi under. Ved tellingen 1900 er Maren enke og bor på garden Steinsbøl sammen med Olea som fattiglemmer.

Denne plassen lå ca 200 sør for plassen til Peder, og det finnes ruiner av hovedbygningen med rester av ildstedet (bildet). Ved tellingen 1900 og senere synes Lysåsmoen å være ubebodd.

Kart fra 1918 viser plasseringen av den nordligste plassen. Den søndre plassen og Bjørnmoen er også martert. Kartverkets historiske arkiv.

Günther Schüsslers sønnesønn

Johan Heinrich Günther Schüssler (1835 – 1898) var en tyskfødt byggmester som etablerte seg i Norge og oppførte mange kjente bygg på Østlandet og særdeleshet i Kongsvingerområdet. Han er kjent for å bygge mange jernbanestasjoner, kirker, skolebygg og storgarder på slutten av 1800-tallet, blant annet bygde han hovedbygningen for Gunerius Rustad på Vestre Berger i 1876.

18-årige sønnen Fredrik var med på denne byggingen. Under byggingen her traff Fredrik ei jente på gården som het Johanne Engebretsdatter, født 1. april 1857 av foreldre Engebret (Embret) Olsen Sætre (1825 – 1889) som kom til Nytorpet i Vinger fra Hof, og Johanne Hansdatter Lystad, født 1821.

Johanne Engebretsdatter Nytorpet fødte den 18. juli 1877 en sønn som fikk navnet Johan Emilius da han ble døpt i Vinger kirke. Fredrik påtok seg farskapet og betalte barnebidrag. Johan Emilius hadde først Fredriksen som etternavn, men tok snart i bruk navnet Schüssler.

Bestemor Johanne Hansdatter døde 20. april 1857, og Engebret giftet seg 2. gang 6. januar 1859 med Ragnhild Mathisdatter fra naboplassen Enger (1811 – 1904). De etablerte seg på Nytorpet under Skansgården ved Smestadtjernet.

Johan Emilius bodde de 3 første årene hos bestefar Engebret og Ragnhild. Hun var 69 år i 1880 og følte seg nok for gammel til å oppfostre Engebrets barnebarn. Det resulterte i hvert fall i at Johan Emilius fikk fostrehjem fra dette året og kom til å vokse opp i en familie som hadde plass, og som påtok seg å forsørge barn «for fattigvæsenets regning».

Oppfostret på Lysåsmoen

En slik familie fantes på Lysåsmoen like over grensen til Brandval sogn. Johan Emilius fortalte til dattersønnen, Johan Eilert Schüssler, at han hadde gode minner etter fostermor. Dattersønnen hadde ikke noe navn på henne, men ved å studere bosetninga på Lysåsmoen på 1880-tallet, er det ikke tvil om at dette er Maren Syversdatter på plass 3 omtalt foran.

Garden Vestre Berger på foto fra 1936. Bildeeier: Halvor Noer. I tillegg til huset på Vestre Berger, bygde Johan Günther Schüssler hovedbygninger på 13 storgårder, blant annet Vennersberg, Rolighet, Lunderbye Nor, Nesteby, Gjøsegården og Overud, alle i kjent sveitserstil. Han bygde både middelskolen og en ny folkeskole i Øvrebyen og han bygde eller restaurerte mange kirker, blant annet Vinger og Brandval kirker. I tillegg bygde han mange jernbanestasjoner på Østlandet, både den i Kongsvinger og på Roverud.

I folketellingen fra 1891 bor nemlig en Johan Fredriksen som fostersønn hos Maren og Kristian. Og han er nok 10 år eldre enn det som står opplyst i tellingen. Tidligere samme høst, nærmere bestemt 4. oktober 1891, ble Johan Emilius konfirmert i Brandval kirke. Han har fortalt at han gikk til fots til kirka fra Lysåsmoen – cirka 1,5 mil. Som vi kan lese under var begge foreldrene hans i Amerika på den tiden.

Johan stifter familie

Ved folketellingen år 1900 finner vi Johan Schüssler i Kristiania, som ugift barbersvenn. I desember året etter gifter barberer Johan seg i Trefoldighetskirken i Kristiania med Bertha Olsdatter Eriksen, født 1876 fra Johnsrudbråten i Brandval. Ei jente han kjente godt fra sine skoledager på Veslebråten.

I april 1902 får de Bertha Marie, og i mars 1904 Einar Karsten. Ved tellingen 1910 bor barbermester Johan Emilius og kona Bertha i Bergsliensgate 13 i Kristiania sammen med datteren Bertha og en ny sønn, Odd Aleksander, født i januar 1909. Einar er ikke nevnt, men i juli 1911 fødes en ny gutt som døpes Einar Fredrik i Fagerborg kirke ved Bislett. Han dør i Oslo i 1995. Faren Johan Emilius døde som frisørmester i Oslo 12. oktober 1965.

Johans far

Fredrik, eller Karl Günther Fredrik Schüssler som var hans fulle navn dro til Tyskland for å studere arkitektur og byggekunst og kom tilbake og arbeidet sammen med faren. I 1888, det året Johan var 11 år, emigrerte 30-årige Fredrik til Amerika. Der blir han gift med Karoline, født 1865 fra Hamar, og der får de fire barn: Elfrida i 1891 og Sverre i 1893 i Texas og Rolf i 1895 og Valborg i 1897 i Alabama. Så flytter familien tilbake til Norge og etablerer seg i Kristiania hvor Fredrik får ansettelse i kommunen som bygningstekniker.

Fra dåpsprotokollen fremgår at Johan Emilius er «uekte». Ekte nok, men resultat av et «utenomekteskapelig» forhold mellom pike og ungkar. Kirkebok for Vinger.

Ved tellingen 1910 er Fredrik arkitekt og byggmester og han og Karoline bor i byen sammen med åtte barn, de fire foran nevnte, samt Bjarne født 1899, Hildur 1902, Aagot 1904 og Kathie i 1907. Hun dør 1984 i Oslo. Familien bor da i Vestfoldgata ved Galgeberg i Oslo øst, og nærmere 4 km fra eldstesønnen Johan og hans familie. Men kanskje var det «slektstreff» eller annen kontakt i blant? Fredrik døde i oktober 1929.

Mor Johanne

Hvor ble det av Johanne siden hun ikke «tok seg av» Johan Emilius.  Vi finner at hun i 1882 – da Johan var 5 år, meldte flytting fra Vinger til Brandval. Der dukker hun opp i kirkebøkene idet hun 7. september 1884 inngår ekteskap med John Martinsen, født 1859 fra Kamphaug. Året etter bærer de Erikka til dåp, før de på forsommeren 1886 kjøper billett til Amerika med Chicago som reisemål.

Det skjedde ikke uten dramatikk. De skulle reist 28. mai, men reisefølget ble stoppet av byfogden som følge av at John hadde et brukket ben. Avreisen skjedde derfor først 4. juni med skipet Angelo. John, Johanne og Erikka benyttet da alle tre Martinsen som etternavn. Familiens videre skjebne er ikke kjent.

Se også

·       Husmannsordningen i Brøderud krets generelt

·       Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)

Kilder og litteratur

Artikkelen skrevet av slektsforsker Ole Johannes Østberg og Johan Seglsten på grunnlag av samtaler med Johan Eilert Schüssler (1934 - 2021), samt folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.