Lysakerelvas virksomheter

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Lysakerelvas virksomheter er en oversikt over de ulike virksomhetene som har vært langs Lysakerelva, som nederste del av Lysakervassdraget. Det fokuseres på virksomheter som ble etablert ved elva som følge av denne, enten som kraftkilde eller til transport, da særlig fløting.

Oversikten er sortert fra munningen ved Bogstadvannet i nord, til munningen ut i Lysakerfjorden i sør.

Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget.

Virksomheter

Navn	Sted	Koordinater	Fra-til	Merknader	Bilde
Øvre Fossum sag/Ossaga	Oset ved Bogstadvannet	59°57′54,5″ N 10°37′22,6″ Ø	ca. 1550–1688	Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra Bogstadvannet drev en oppgangssag
Bogstadsaga		59°57′55,18″ N 10°37′23,77″ Ø	1870–1913	Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920.
Fossum Jernverk	Hammerfossen	59°57′42,96″ N 10°37′37,8″ Ø	1788–1874	Stangjernshammer på østsiden, masovn på vestsiden fra 1791.
Fossum sag	Rett sør for Hammerfossen	59°57′38,8″ N 10°37′38,6″ Ø	1881–1961	Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk
Voksen mølle	Gravdalsveien 10	59°57′17,9″  N°10′37,54″ 6	1600-tallet– 1935	Celletekst
Grini teglverk	Nord for Grinidammen	59°57′4,4″ N 10°37′59,0″ Ø	Celletekst	Celletekst
Grini sag, mølle og kraftstasjon	Grinidammen	59°56′58,03″ N 10°38′3,63″ Ø	Celletekst	Celletekst
Holtet sag	Nord for Røa idrettsplass	59°56′35,4″ N 10°38′2,4″ Ø		Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige.
Røa mølle	Ved Fådveien	59°56′25,63″ N 10°37′57,11″ Ø	1888–1895	Oppført I fem etasjer i 1888, brant i 1895. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764.
Ullern mølle	Ved Lysejordet	59°56′3,0″ N 10°38′3,0″ Ø	1867–1913	Mølledam med demning bygget av tre. En trerenne ledet vannet fra dammen til mølla.
Jar mølle	Ved Jarfossen	59°55′19,51″ N 10°37′32,24″ Ø	Celletekst	Celletekst
Jar sag	Ved Jarfossen	59°55′18,95″ N 10°37′33,44″ Ø	Celletekst	Celletekst
Faabro Spikerfabrikk	Øst for Fåbrofossen	59°55′6,0″ N 10°37′53,0″ Ø	1750–1830	Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren.
Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik	Vest for Fåbrofossen	59°55′4,7″ N 10°37′47,43″ Ø	1749–	Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle.
Granfos Brug	Sør for Fåbrofossen	59°55′2,66″ N 10°38′0,97″ Ø	1869–1981	Celletekst	Celletekst
Lysaker sag	Ved Møllefossen	59°54′52,59″ N 10°38′9,35″ Ø	1580–1880	Celletekst	Celletekst
Lysaker Kemiske Fabrik	Celletekst	59°54′52,92″ N 10°38′17,88″ Ø	1859–1970	Celletekst

Kilder

• Christensen, Trygve: Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Artiklene under den enkelte virksomhet/sted