Lysakerelvas virksomheter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Lysakerelvas virksomheter]]''' er en oversikt over de ulike virksomhetene som har vært langs [[Lysakerelva]], som nederste del av [[Lysakervassdraget]]. Det fokuseres på virksomheter som ble etablert ved elva som følge av denne, enten som kraftkilde eller til transport, da særlig fløting.
'''[[Lysakerelvas virksomheter]]''' er en oversikt over de ulike virksomhetene som har vært langs [[Lysakerelva]], som nederste del av [[Lysakervassdraget]]. Det fokuseres på virksomheter som ble etablert ved elva som følge av denne, enten som kraftkilde eller til transport, da særlig fløting.


Oversikten er sortert fra munningen ved [[Bogstadvannet]] i nord, til munningen ut i [[Lysakerfjorden]] i sør.
Oversikten er sortert fra munningen ved [[Bogstadvannet]] i nord, til munningen ut i [[Lysakerfjorden]] i sør.
Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sju sagbruk på [[Fossum sag]] som var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.


Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget.
Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget.
Linje 13: Linje 14:
| [[Øvre Fossum sag|Øvre Fossum sag/Ossaga]]|| rowspan="2"| Oset ved Bogstadvannet || {{koord|59|57|54|5|N|10|37|22|6|E}} || ca. 1550–1688 ||  Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra [[Bogstadvannet]] drev en [[oppgangssag]] ||
| [[Øvre Fossum sag|Øvre Fossum sag/Ossaga]]|| rowspan="2"| Oset ved Bogstadvannet || {{koord|59|57|54|5|N|10|37|22|6|E}} || ca. 1550–1688 ||  Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra [[Bogstadvannet]] drev en [[oppgangssag]] ||
|-
|-
| [[Bogstadsaga]] || {{koord|59|57|55|18|N|10|37|23|77|E}} || 1870–1913 || Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920. || [[Fil:Øvre fossum sag 2.jpg|150px]]
| [[Bogstadsaga]] || {{koord|59|57|55|18|N|10|37|23|77|E}} || 1870–1913 || Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920. || [[Fil:Bogstadsaga.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] || [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] || {{koord|59|57|42|96|N|10|37|37|8|E}}  || 1788–1874 || [[Stangjernshammer]] på østsiden, masovn på vestsiden fra 1791. || rowspan="2"| [[Fil:Hammerfossen Oslo Bærum.png|150px]]
| [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] || rowspan="2"| Ved [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] || {{koord|59|57|42|96|N|10|37|37|8|E}}  || 1788–1874 || [[Stangjernshammer]] på vestsiden, [[masovn]] østsiden fra 1791. Rester av masovnen er synlig i terrenget. || [[Fil:Hammerfossen Oslo Bærum.png|150px]]
|-
|-
| [[Fossum sag]] || Rett sør for [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]]|| {{koord|59|57|38|8|N|10|37|38|6|E}} || 1881–1961 || Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]]  
| [[Fossum sag]] || {{koord|59|57|39|8|N|10|37|39|9|E}} || 1888–1961 || Anlagt etter at stangjernshammeren var lagt ned. Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]]. I dager det rester av lenser og lensekar i dammen.|| [[Fil:Fossum sag2.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Voksen mølle]] || [[Gravdalsveien (Oslo)|Gravdalsveien]] 10 || {{koord|59|57|17|9||N|10|37|54|6|E}}|| 1600-tallet– 1935 || Celletekst || [[Fil:Voksen mølle.jpg|150px]]
| [[Voksen mølle]] || [[Gravdalsveien (Oslo)|Gravdalsveien]] 10 || {{koord|59|57|17|9||N|10|37|54|6|E}}|| 1600-tallet– 1935 || Kistedam i elva med vannrenne som fraktet vannet som drev mølla. [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]] hadde også en sag, rundt 100 meter lenger ned i elva. || [[Fil:Voksen mølle.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Grini teglverk]]|| Nord for [[Grinidammen]]|| {{koord|59|57|4|4|N|10|37|59|0|E}}|| 1792–<br>1876–1902 || Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står || [[Fil:Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|150px]]
| [[Grini teglverk]]|| Nord for [[Grinidammen]]|| {{koord|59|57|4|4|N|10|37|59|0|E}}|| 1792–<br>1876–1902 || Det ble bygget en 1,5 meter høy steinkistedemning, rester av denne nede ved elven. Demningen skapte fall til å drive blåsebelgen som forsynte teglovnen med luft. Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står || [[Fil:Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] || [[Grinidammen]] || {{koord|59|56|58|03|N|10|38|3|63|E}} || sag: før 1763–1888<br>mølle: 1867–1904<br>kraftstasjon: 1915–1950 || Celletekst || [[Fil:Grini mølle.jpg|150px]]
| [[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] || [[Grinidammen]] || {{koord|59|56|58|03|N|10|38|3|63|E}} || sag: før 1763–1888<br>mølle: 1867–1904<br>kraftstasjon: 1915–1950 || [[Grinidammen]] anlagt i 1867 som mølledam til mølla. Industribygget huser i dag en rekke virksomheter. || [[Fil:Grini mølle.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Holtet sag]] || Nord for Røa idrettsplass|| {{koord|59|56|35|4|N|10|38|2|4|E}}|| før 1797–1875 || Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige. ||  
| [[Holtet sag]] || Nord for Røa idrettsplass|| {{koord|59|56|35|4|N|10|38|2|4|E}}|| før 1797–1875 || Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige ved idrettsplassen. ||  
|-
|-
| [[Røa mølle]] || Ved [[Fådveien]] || {{koord|59|56|25|63|N|10|37|57|11|E}}|| 1888–1895 || Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764. || [[Fil:Røa mølle.jpg|150px]]
| [[Røa mølle]] || Ved [[Fådveien]] || {{koord|59|56|25|63|N|10|37|57|11|E}}|| 1888–1895 || Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Fundamenter synlige på Oslo-siden av fossen. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764. || [[Fil:Røa mølle.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Ullern mølle]] || Ved Lysejordet || {{koord|59|56|3|0|N|10|38|3|0|E}} || 1867–1913 || Mølledam med demning bygget av tre. En trerenne ledet vannet fra dammen til mølla. || [[Fil:Ullern mølle.jpg|150px]]
| [[Ullern mølle]] || Ved Lysejordet || {{koord|59|56|3|0|N|10|38|3|0|E}} || 1867–1913 || Mølledammen var en [[steinkistedam]] av laftete trekasser. En 80 meter lang trerenne ledet vannet fra dammen til mølla med et fall for fire meter. Demningen fjernet i 1950-åra. || [[Fil:Ullern mølle.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Jar mølle]] || Ved Jarfossen || {{koord|59|55|19|51|N|10|37|32|24|E}}|| Celletekst || Celletekst ||rowspan="2"| [[Fil:LysakerelvaJarfossen.jpg|150px]]
| [[Jar mølle]] || Ved Jarfossen || {{koord|59|55|19|51|N|10|37|32|24|E}}|| 1783–1860 || Mølla brant i 1807, bygd opp igjen i 1810, en bygning på seks plan. Bygningsdelene solgt da driften ble avviklet. ||rowspan="2"| [[Fil:LysakerelvaJarfossen.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Jar sag]] || Ved Jarfossen || {{koord|59|55|18|95|N|10|37|33|44|E}} || Celletekst || Celletekst
| [[Jar sag]] || 200 meter nedenfor Jarfossen || {{koord|59|55|17|96|N|10|37|43|81|E}} || ca 1550–1888 || Saga fikk drivkraft ved en 200 meter lang vannrenne fra Jarfossen ned til saga. Idag friområde der hvor saga lå.
|-
|-
| [[Faabro Spikerfabrikk]] || Øst for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|6|0|N|10|37|53|0|E}}|| 1750–1830 || Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren. || [[Fil:Fåbro fabrikk 1870.jpg|150px]]
| [[Faabro Spikerfabrikk]] || Øst for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|6|0|N|10|37|53|0|E}}|| 1750–1830 || Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren. || [[Fil:Fåbro fabrikk 1870.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] || Vest for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|4|7|N|10|37|47|43|E}} || 1749– || Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle. ||
| [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] || Vest for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|4|7|N|10|37|47|43|E}} || 1749– || Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle. || [[Fil:LysakerelvaFabrofossen.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Granfos Brug]] || Sør for [[Fåbrofossen]]|| {{koord|59|55|2|66|N|10|38|0|97|E}} || 1869–1981 || Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del.|| [[Fil:LysakerelvaFabrofossen.jpg|150px]]
| [[Granfos Brug]] || Sør for [[Fåbrofossen]]|| {{koord|59|55|2|66|N|10|38|0|97|E}} || 1869–1981 || Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del. Granfos Brug ble etablert som tresliperi, fra 1873 drev bruket papirproduksjon. || [[Fil:Granfos Brug.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Lysaker sag]] || Ved Møllefossen || {{koord|59|54|52|59|N|10|38|9|35|E}} || 1580–1880 || Celletekst || [[Fil:LysakerelvaIndustri.jpg|150px]]
| [[Lysaker sag]] || Ved Møllefossen || {{koord|59|54|52|59|N|10|38|9|35|E}} || 1580–1880 || [[Peder Anker]] forpaktet saga fra 1783, og moderniserte den i 1788. Den fikk en ramme med tre sagblad, en såkalt silkesag, og den kunne skjære 20 000 bord i året. Sagbruket brant i 1807, men ble bygd opp igjen i form av en enklere sag, som tyder på at det ikke alltid var vann nok til å drive den gamle.|| [[Fil:LysakerelvaIndustri.jpg|150px]]
|-
|-
| [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|| Celletekst || {{koord|59|54|52|92|N|10|38|17|88|E}} || 1859–1970 || Celletekst || [[Fil:Lysakerelva.jpg|150px]]
| [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|| På østbredden nedenfor Møllefossen || {{koord|59|54|52|92|N|10|38|17|88|E}} || 1859–1970 || En av landets eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet ''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik'', skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og aksjeselskap i 1864. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. || [[Fil:Lysakerelva.jpg|150px]]
|}
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/e71cbfaf4f784a73ab5c48105e7f54d1/opplevelser_langs_lysakerelva.pdf Opplevelser langs Lysakerelva], [[Bærum kommune]]
* Christensen, Trygve: ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen''. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070603034}}.
* Christensen, Trygve: ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen''. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070603034}}.
* [https://barumhistorie.no/index.html Lokalhistorie i Bærum]
* Artiklene under den enkelte virksomhet/sted
* Artiklene under den enkelte virksomhet/sted


[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Møller]]
[[Kategori:Møller]]

Nåværende revisjon fra 27. des. 2023 kl. 11:41

Lysakerelvas virksomheter er en oversikt over de ulike virksomhetene som har vært langs Lysakerelva, som nederste del av Lysakervassdraget. Det fokuseres på virksomheter som ble etablert ved elva som følge av denne, enten som kraftkilde eller til transport, da særlig fløting.

Oversikten er sortert fra munningen ved Bogstadvannet i nord, til munningen ut i Lysakerfjorden i sør.

Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897) sine sju sagbruk på Fossum sag som var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget.

Virksomheter
Navn Sted Koordinater Fra-til Merknader Bilde
Øvre Fossum sag/Ossaga Oset ved Bogstadvannet 59°57′54,5″ N 10°37′22,6″ Ø ca. 1550–1688 Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra Bogstadvannet drev en oppgangssag
Bogstadsaga 59°57′55,18″ N 10°37′23,77″ Ø 1870–1913 Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920. Bogstadsaga.jpg
Fossum Jernverk Ved Hammerfossen 59°57′42,96″ N 10°37′37,8″ Ø 1788–1874 Stangjernshammer på vestsiden, masovn på østsiden fra 1791. Rester av masovnen er synlig i terrenget. Hammerfossen Oslo Bærum.png
Fossum sag 59°57′39,8″ N 10°37′39,9″ Ø 1888–1961 Anlagt etter at stangjernshammeren var lagt ned. Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk. I dager det rester av lenser og lensekar i dammen. Fossum sag2.jpg
Voksen mølle Gravdalsveien 10 59°57′17,9″  N°10′37,54″ 6 1600-tallet– 1935 Kistedam i elva med vannrenne som fraktet vannet som drev mølla. Voksen hadde også en sag, rundt 100 meter lenger ned i elva. Voksen mølle.jpg
Grini teglverk Nord for Grinidammen 59°57′4,4″ N 10°37′59,0″ Ø 1792–
1876–1902
Det ble bygget en 1,5 meter høy steinkistedemning, rester av denne nede ved elven. Demningen skapte fall til å drive blåsebelgen som forsynte teglovnen med luft. Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står Grini teglverk arbeiderbolig.jpg
Grini sag, mølle og kraftstasjon Grinidammen 59°56′58,03″ N 10°38′3,63″ Ø sag: før 1763–1888
mølle: 1867–1904
kraftstasjon: 1915–1950
Grinidammen anlagt i 1867 som mølledam til mølla. Industribygget huser i dag en rekke virksomheter. Grini mølle.jpg
Holtet sag Nord for Røa idrettsplass 59°56′35,4″ N 10°38′2,4″ Ø før 1797–1875 Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige ved idrettsplassen.
Røa mølle Ved Fådveien 59°56′25,63″ N 10°37′57,11″ Ø 1888–1895 Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Fundamenter synlige på Oslo-siden av fossen. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764. Røa mølle.jpg
Ullern mølle Ved Lysejordet 59°56′3,0″ N 10°38′3,0″ Ø 1867–1913 Mølledammen var en steinkistedam av laftete trekasser. En 80 meter lang trerenne ledet vannet fra dammen til mølla med et fall for fire meter. Demningen fjernet i 1950-åra. Ullern mølle.jpg
Jar mølle Ved Jarfossen 59°55′19,51″ N 10°37′32,24″ Ø 1783–1860 Mølla brant i 1807, bygd opp igjen i 1810, en bygning på seks plan. Bygningsdelene solgt da driften ble avviklet. LysakerelvaJarfossen.jpg
Jar sag 200 meter nedenfor Jarfossen 59°55′17,96″ N 10°37′43,81″ Ø ca 1550–1888 Saga fikk drivkraft ved en 200 meter lang vannrenne fra Jarfossen ned til saga. Idag friområde der hvor saga lå.
Faabro Spikerfabrikk Øst for Fåbrofossen 59°55′6,0″ N 10°37′53,0″ Ø 1750–1830 Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren. Fåbro fabrikk 1870.jpg
Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik Vest for Fåbrofossen 59°55′4,7″ N 10°37′47,43″ Ø 1749– Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle. LysakerelvaFabrofossen.jpg
Granfos Brug Sør for Fåbrofossen 59°55′2,66″ N 10°38′0,97″ Ø 1869–1981 Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del. Granfos Brug ble etablert som tresliperi, fra 1873 drev bruket papirproduksjon. Granfos Brug.jpg
Lysaker sag Ved Møllefossen 59°54′52,59″ N 10°38′9,35″ Ø 1580–1880 Peder Anker forpaktet saga fra 1783, og moderniserte den i 1788. Den fikk en ramme med tre sagblad, en såkalt silkesag, og den kunne skjære 20 000 bord i året. Sagbruket brant i 1807, men ble bygd opp igjen i form av en enklere sag, som tyder på at det ikke alltid var vann nok til å drive den gamle. LysakerelvaIndustri.jpg
Lysaker Kemiske Fabrik På østbredden nedenfor Møllefossen 59°54′52,92″ N 10°38′17,88″ Ø 1859–1970 En av landets eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik, skiftet navn til Lysaker Kemiske Fabrik i 1861 og aksjeselskap i 1864. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. Lysakerelva.jpg

Kilder